Artikler

De viktigste kildene til radioaktiv forurensning i Norge har til nå vært nedfallet etter atomprøvesprengninger på 1950- og 1960-tallet, vesteuropeiske reprossesseringsanlegg for brukt kjernebrensel og utslipp fra Tsjernobyl-ulykken i 1986.

Det er laget fylkesvise tiltaksplaner for 29 områder med forurenset sjøbunn langs norskekysten.

Miljøgifter tilføres kyst- og havområder fra mange forskjellige kilder.

En del miljøgifter brytes svært langsomt ned i naturen, og kan hope seg opp i næringskjedene. De farligste stoffene, som PCB og dioksiner, kan gi skader selv i små konsentrasjoner.

Mer enn 20 års overvåking av miljøgifter langs norskekysten har gitt god oversikt over innholdet av miljøgifter i fisk, skalldyr og sedimenter på sjøbunnen.

Tiden er knapp når det først skjer en ulykke i de iskalde nordområdene. I løpet av minutter kan skjebnen til flere hundre menneskeliv være avgjort.

I grove trekk kan leveområdene i havet deles i to, havbunnen og vannsøyla.

Øygruppa Svalbard ligger i det høyarktiske området mellom 74° og 81° nord og 10° og 35° øst. To tredjedeler av øyriket er dekket av is og snø året rundt. 

Mer aktivitet i Arktis, gjerne nær iskant eller på isen, samt en trend med tynnere is, krever detaljert kartlegging av sjøisen for å trygge ferdselen i nord.

Sjøpattedyrene har hele livssyklusen knytta til havet. Selene kaster (føder) på isen eller på land, mens kvalene lever hele livet i sjøen. Noen av sjøpattedyrene vandrer over store områder, andre er mer stedegne. Noen kvalarter beveger seg fra Arktis til Antarktis. Isbjørnen har også et liv sterkt knyttet til havet og jakter i all hovedsak på isen.