Artikler

En av tre nordmenn fisker i sjøen minst én gang i året. Nå vil Havforskningsinstituttet og andre vite mer om en av Norges mest populære hobbyer.

Rømming fra oppdrettsanlegg langs kysten er en stor utfordring for både havbruksnæringen, forvaltningen og miljøet. 

Fiske og fangst har vært en viktig næringsvei for Norge i uminnelige tider. Usedvanlig gode naturgitte forhold, god forvaltning og dyktige næringsutøvere plasserer Norge som Europas største fiskeri- og havbruksnasjon. Med de rette grepene kan vi høste av havet og kysten også inn i evigheten.

Fra hobby til avansert biologisk storproduksjon.

Norske havområder er spesielt utsatt for havforsuring, særlig lengst i nord.

Det er mange uløste spørsmål rundt hvilke effekter forurensning, forsuring og klimaforandringer har på havet. Det er behov for stor forskningsinnsats for å forstå hvordan ulik menneskeskapt aktivitet virker sammen og påvirker havmiljøet.

Norge har verdens nest lengste kystlinje etter Canada med et rikt plante- og dyreliv. Miljøtilstanden er stort sett god, men noen områder er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet.

Havområdet Nordsjøen og Skagerrak er rikt på ressurser som fisk og olje. Samtidig er det betydelig bekymring knyttet til utslipp av miljøgifter og næringssalter, bunntråling og annet fiske, klimaendringer og havforsuring. For å sikre en god forvaltning av havområdet er det nødvendig å se på alle påvirkninger samlet.

Norskehavet er det store havområdet mellom Norge, Svalbard og Island. Her finner vi store, dels uberørte vannmasser og dyphavsbunner. Miljøtilstanden regnes som god, men for noen arter og områder ser vi likevel tydelige konsekvenser av menneskers påvirkning.

Barentshavet er et av verdens mest produktive havområder, med et rikt bunndyrsamfunn og store bestander av fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Havområdet er fortsatt rent og rikt, men påvirkes av menneskelig aktivitet, klimaendringer og forsuring.