Beredskap mot akutt forurensning

Kystverket på plass etter grunnstøtingen med skipet "Full City" utenfor Langesund. Foto: Kystverket.
Kystverket på plass etter grunnstøtingen med skipet "Full City" utenfor Langesund. Foto: Kystverket.

I Norge er Kystverket ansvarlig for statens beredskap mot akutt forurensning og har en landsdekkende forvaltningsmyndighet ved akutt forurensning.

Det er mer enn 3 år siden artikkelen ble oppdatert

Kystverket skal sørge for at beredskapen til enhver tid er dimensjonert riktig i forhold til risiko og har hjemmel til å gi pålegg ved akutt forurensning og å føre tilsyn ved hendelser med akutt forurensning. Kystverket har også et landsdekkende ansvar for å samordne den private, den kommunale og den statlige beredskapen mot akutt forurensning.

Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensningen. Beredskapen skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Formålet med en beredskap mot akutt forurensning er å verne om liv, helse, miljø og næringsinteresser. Det er et overordnet og etablert prinsipp i forurensningsloven at forurenser skal betale både for å etablere sin egen beredskap og for iverksettelse av skadebegrensede tiltak ved forurensning fra egen virksomhet. Forurenseren er videre økonomisk ansvarlig for å iverksette tiltak og erstatning ved skader på miljø og eiendom.

Privat beredskap

Rundt 70 landbaserte industribedrifter, herunder raffinerier og tankanlegg har mottatt særskilte beredskapskrav fra Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) og etablert beredskapsplaner. Oljeselskapene på kontinentalsokkelen har beredskapskrav som følger av HMS regelverket for petroleumsvirksomheten. For oljevirksomheten på norsk sokkel ligger beredskaps- og aksjonsplikten hos det enkelte operatørselskap. Alle operatørselskapene er medlemmer av NOFO, Norsk Oljevernforening for Operatørselskap, som stiller materiell og teknisk personell til rådighet for selskapene.

Alle virksomhetene har beredskaps- og aksjonsplikt ved akutt forurensning som følge av egen virksomhet, og bistandsplikt når stat og kommune aksjonerer.

Kommunal beredskap

Kommunene har beredskaps- og aksjonsplikt overfor mindre tilfeller av akutt forurensning innenfor kommunens grenser som ikke dekkes av privat beredskap og der forurenser ikke selv er i stand til å aksjonere eller denne er ukjent. Eksempler på dette er: tankbiler som har veltet, utslipp fra nedgravde tanker, oljeutslipp i en havn med ukjent kilde.

Kommunene samarbeider om beredskapen gjennom 34 interkommunale beredskapsregioner ledet av interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA) som dekker samtlige norske kommuner.

Statlig beredskap

Staten ved Kystverket har beredskaps- og aksjonsplikt overfor større tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av privat eller kommunal beredskap. I hovedsak dreier dette seg om innsats mot oljeutslipp fra skip og skipsvrak eller ukjente kilder. Dersom ansvarlig forurenser ikke selv er i stand til å aksjonere, kan Kystverket om nødvendig overta aksjonsansvaret. Kystverket har også ansvaret for at det blir iverksatt tiltak overfor skip som utgjør en fare for akutt forurensning.

Eksempler på tiltak er; nødslep, nødlossing, og strandsetting av havarist. I slike situasjoner bistår Sjøfartsdirektoratets maritime beredskapspersonell Kystverket med råd og veiledning. Kystverket har også et nært samarbeid med Forsvaret, særlig Kystvakten når det oppstår fare for akutt forurensning fra skip. Kystverket kan mobilisere beredskapsressurser fra både privat og kommunal beredskap til en større statlig aksjon. Gjennom internasjonale beredskapsavtaler kan det også søkes om bistand internasjonalt.

Skipsvrak

Kystverket har også ansvar for akutt forurensing fra skipsvrak. Kystverket har derfor kartlagt potensialet for miljøskade fra skipsvrak. Akutte utslipp av oljeprodukter fra vrak vurderes som den største risikoen for miljøet. Kystverket overvåker kontinuerlig vrakene som har størst forurensingspotensial.

Samarbeid med andre myndigheter

Kystverket samarbeider også tett med andre offentlige myndigheter. Her er en oversikt over noen av de viktigste samarbeidsavtalene: 

  • Forsvaret: Bruk av Forsvarets materiell og personellressurser og utplassering av oljevernutstyr om bord på kystvaktens fartøyer
  • Petroleumstilsynet: Hendelser på norsk kontinentalsokkel som har ført til eller kan føre til akutt forurensning
  • Sjøfartsdirektoratet: Rådgivning ved hendelser med fartøy
  • Sysselmannen på Svalbard: Tiltak mot akutt forurensning på Svalbard
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Bistand ved oljevernaksjoner
  • Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt, Klima- og forurensningsdirektoratet, Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernæring- og sjømatforskning og Direktoratet for naturforvaltning om rådgivning ved alvorlige, akutte forurensninger