AIS er mer enn posisjon og identitet på et fartøy. Foto: Forsvaret.
AIS er mer enn posisjon og identitet på et fartøy. Foto: Forsvaret.

AIS gir mange muligheter

Fartøy med automatisk identifikasjonssystem (AIS) sender ut og utveksler informasjon om blant annet fartøyets identitet, posisjon, fart og kurs. Det bidrar til å forhindre kollisjoner i skipsfarten, men har også flere bruksområder.

Sanntidsinformasjon om fartøy (AIS) er nå lagt inn i vår oversikt over havner i Norge. Data som publiseres elektronisk for offentligheten gjennom havneoversikten fra nå av, inkluderer AIS-data som Kystverket mottar gjennom egne mottakere, med unntak for data fra fiskefartøy under 15 meter og fritidsfartøy under 45 meter. Dette gjelder igjen for data fra fartøy innenfor norsk økonomisk sone, fiskerivernsonen på Svalbard og vernesonen på Jan Mayen.

Denne åpne AIS-tilgangen kan alle følge med på, men ulike aktører til sjøs bruker AIS-data til mer enn å forhindre kollisjon mellom fartøy. Her er noen eksempler:

Norges Rederiforbund får rapporter

Ved hjelp av AIS ser rederiene til enhver tid hvor skipene i flåten er. Data fra AIS brukes til å hente ut seilingsmønstre, og til å se hvor det er tett skipstrafikk. Dette brukes ofte i forbindelse med rapporter for å danne grunnlag for forskning, utredninger og lignende.

– AIS forenkler navigasjonen der radaren kommer til kort, og bedrer situasjonsforståelsen og kommunikasjonen mellom skip betraktelig. Dette er et system jeg fantaserte om da jeg seilte. Lite visste jeg at det skulle bli en realitet kun få år etter at jeg gikk på land, forteller Jahn Viggo Rønningen, fagsjef for skipssikkerhet hos Norges Rederiforbund.

Sjøfartsdirektoratet får oversikt

Sjøfartsdirektoratet bruker AIS i forbindelse med planlegging av inspeksjoner av norske og utenlandske fartøy. De kan enkelt finne ut hvor fartøy med AIS befinner seg eller hvor de har vært. Sjøfartsdirektoratet kan bruke AIS-posisjoner til bevis i overtredelsesgebyrsaker. AIS-data kan også være med på å gi Sjøfartsdirektoratet et bedre bilde av hendelser til havs.

– Dette er et veldig tidsbesparende verktøy. AIS styrker Sjøfartsdirektoratets kontroll til havs, sier kommunikasjonsrådgiver Kari Stautland.

Fiskeridirektoratet overvåker fiskeflåten

Fiskeridirektoratets sjøtjeneste kontrollerer og overvåker farvannene utenfor Norge og Svalbard. Kombinert med sporingsdata, gir AIS dem et bilde av hvor fiskefartøyene befinner seg. Sanntidsbilder, kombinert med historiske data, viser om fiskefartøyene holder seg innenfor lovlige fiskesoner.

– Dette er et godt verktøy. Vi kan sette opp filter som gir oss alarm, for eksempel i form av en sms, hvis et fartøy krysser en linje. Det kan spesifiseres for spesifikke fartøy, for eksempel å kun gjelde fartøy som bruker en type fiskeredskap, sier Rolf Harald Jensen, seksjonssjef i Fiskeridirektoratets sjøtjeneste.

Jensen synes AIS fungerer tilfredsstillende i dag, men mener det kan optimaliseres for bruk i samhandlingsverktøy i interne og eksterne systemer, som for eksempel risikovurdering innen spesifikke aktiviteter eller områder.

Hovedredningssentralen får hjelp til søk og redning

AIS brukes til å finne posisjonen til havarister og savnede fartøy, og til å finne fartøy som kan assistere.

Med AIS er det ikke noe problem å finne et skip. Illustrasjonsfoto: Redningsselskapet.Ifølge Raymond Prestøy, redningsleder ved Hovedredningssentralen i Nord-Norge gir AIS et tilnærmet fullstendig oppdatert situasjonsbilde av søk- og redningsaksjoner, og brukes til å koordinere og kontrollere utførelsen av dem.

AIS reduserer behovet for kommunikasjon. Det frigir kommunikasjonslinjer og reduserer arbeidsbelastningen om bord på fartøy og hos Hovedredningssentralen.

– Men det er behov for bedre dekning i områder utenfor dekningsområdet til kystkjeden, legger Prestøy til.

Sjøforsvaret har egne AIS-instrukser

Som hovedregel skal marinefartøy forholde seg til det sivile regelverket for bruk av AIS. Men Sjøforsvaret har i tillegg et internt regelverk som regulerer navigasjon  på fartøyene, inkludert bruken av AIS. Kravene til AIS er også beskrevet i en egen NATO-bestemmelse.

Warship AIS bygger på AIS og har ulike operasjonsmetoder. Krigsskip kan enten sende som vanlig (aktiv), passiv (motta uten å sende), blueforce AIS (kryptert), eller slå AIS helt av.

Siden AIS avslører tilstedeværelse og operasjonsmønster, er det ikke alltid forenelig med sjømilitære operasjoner, der målet er å være mest mulig uforutsigbar.

– Norske marinefartøy har utsendelse på AIS med mindre det er et taktisk og operativt behov for å skjerme egen posisjon. De skal da utvise særskilt årvåkenhet i trafikksituasjoner. Vårt gjeldende regelverk for seilas uten utsendelse av AIS er så langt vurdert som tilstrekkelig restriktivt, sier kapteinløytnant Thomas Gjesdal, presse- og informasjonsoffiser hos Sjøforsvaret.

Faktaboks:

AIS er et automatisk identifikasjonssystem som er innført av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å øke sikkerheten for skip og miljø, og forbedre regulering og overvåking av skipstrafikk.

AIS-transpondere ombord i skip sender ut informasjon om skipets identitet, posisjon, fart og kurs. Disse opplysningene fanges opp av Kystverkets landbaserte AIS-kjede, AIS Norge, som består av 50 basestasjoner langs kysten, og av AIS-satellittene AISSat-1 og AISSat-2.

Kystverket har som myndighetsoppgave å tilrettelegge AIS data for andre nasjonale myndigheter som Hovedredningssentralene, Kystvakten, Forsvaret, Fiskeridirektoratet, Tollvesenet, Sjøfartsdirektoratet og politiet.

Tilgang på AIS data er en viktig del av grunnlaget for utøvelse av sjøtrafikksentraltjenester, søk- og redningstjenester og myndighetsutøvelse langs kysten og i havområdene.

AIS Norge registrerer tre typer informasjon:

  • Dynamisk (posisjon, kurs, fart)
  • Statisk (identitet, skipstype, dimensjoner)
  • Detaljer om seglingen (destinasjon, antatt framkomsttid, last, dyptgående)

Dekningsområdet til en AIS basestasjon er avgrensa til VHF-rekkevidde. Kystverket sitt AIS-nettverk dekker, med enkelte unntak, området frå grunnlinja og 40-60 nautiske mil ut frå kysten.

(Kilde Kystverket)