Miljø og klima er arbeidsområdet til mange i det offentlige Norge. Illustrasjonsfoto: Lena Nøstdahl/NordNorsk Reiseliv.
Miljø og klima er arbeidsområdet til mange i det offentlige Norge. Illustrasjonsfoto: Lena Nøstdahl/NordNorsk Reiseliv.

Miljøaktørene: En oversikt

Offentlige aktører som jobber med klima og miljø i Norge og internasjonalt.

Klima- og miljø er et sektoransvar, og det vil at alle offentlige aktører har et ansvar for å ta hensyn til klima og miljø. Dette gjelder spesielt arbeidet med å motvirke forurensning, inkludert utslipp av klimagasser, og forurensningsberedskap. Det gjelder også ivaretagelse av naturmangfold og kulturminner.

Alle kommuner og fylker har et ansvar for å ivareta miljøet i sine planverk og sin saksbehandling.

Disse har alle ansvar for forurensningsberedskap:

  • Samferdselsdepartementet
  • Landbruks- og matdepartementet
  • Arbeids- og sosialdepartementet
  • Helse- og omsorgsdepartementet
  • Nærings- og fiskeridepartementet
  • Olje- og energidepartementet
  • Kystverket
  • Landbruksdirektoratet
  • Veterinærinstituttet
  • Petroleumstilsynet
  • Helsedirektoratet
  • Fylkesmennene
  • Kommunene
  • Interkommunale utvalg for akutt forurensning (IUA)
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
  • Sivilforsvaret
  • Statens strålevern

(Kilde: Fagavdelingen i Klima- og miljødepartementet)

Her er en oversikt over de viktigste offentlige aktørene: 

Klima- og miljødepartementet – verdens første 

KLD har ansvaret for å samordne regjeringens politikk på klima og miljø, og for å følge opp klima- og miljøpolitikken både nasjonalt og internasjonalt.

Mange jobber for at vi også i fremtiden skal kunne nyte naturen rundt oss. Foto: Anders Røeggen.Departementet ble opprettet i 1972 som det første miljøverndepartementet i verden. I 2014 endret Miljøverndepartementet navn til Klima- og miljødepartementet.

Departementets ansvar er delt inn i seks hovedområder: Naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv, forurensning, klima og polarområdene.

Sjef er miljøvernministeren.

Åtte etater ligger under departementet, disse er: Miljødirektoratet, ENOVA, Meteorologisk institutt, Artsdatabanken, Norsk kulturminnefond, Norsk polarinstitutt, Riksantikvaren og Svalbards miljøvernfond.

Her er link til departementet.

Miljødirektoratet 

Direktoratet ble opprettet i 2013 etter en sammenslåing av Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet, og ligger under KLD.

Miljødirektoratet har 700 ansatte. De fleste holder til i Oslo som har hovedansvar for klima og miljøarbeid, mens avdelingen i Trondheim jobber med naturforvaltning.

Direktoratet jobber med å nå miljøpolitiske mål innen klima, naturmangfold, forurensing og friluftsliv.

Dette er en oversikt over hva de gjør:

  • Skaffer og formilder miljøinformasjon. Finansiering av programmer som overvåker miljøtilstanden i Norge, for eksempel tungmetaller i marine dyr. De driver flere databaser med informasjon, som Norske utslipp og Rovdatabase med kunnskap om rovdyr i Norge.
  • Forvalter lover, forskrifter og tilskuddsordninger,  fatter vedtak etter disse, og fører tilsyn:  De setter krav til bedrifter om å begrense utslipp og forurensning, og fører tilsyn med at regler og lover etterleves. En annen oppgave er å forvalte og regulere bestander, som villaksen. De jobber for å sikre hele befolkningens tilgang til friluftsområder.
  • Styrer og veileder kommunalt og regionalt nivå: I tillegg til å styre og veilede kommune og fylkeskommune, gir de veiledning til de som forvalter nasjonalparker og andre vernede naturområder.
  • Gir faglige råd: Miljødirektoratet er en støttespiller for Klima- og miljødepartementet, og lager analyser og gir råd om miljøpolitiske mål, foreslår tiltak og virkemidler Direktoratet koordinerer samarbeid på tvers av ulike sektorer. Et eksempel er at de koordinerer det nasjonale arbeidet med klimatilpasning.
  • Deltakelse i internasjonalt miljøarbeid: Direktoratet representerer Norge i internasjonalt miljøarbeid, blant annet i EØS-avtalen og i globale konvensjoner. De har blant annet vært initiativtakere av Minamata-konvensjonen som forbyr kvikksølv.

www.miljodirektoratet.no

Artsdatabanken 

Artsdatabanken produserer databaser med kunnskap om naturmangfold i Norge. Oppgaven er omfattende, i Norge vet vi om 44 000 arter av dyr, planter og andre organismer. Det totale antallet er trolig rundt 60 000. Artsdatabanken ble opprettet i 2005, og er en selvstendig etat under Klima- og miljødepartementet.

Den viktigste oppgaven er å gi lett tilgjengelig informasjon om det biologiske mangfoldet i Norge, norske arter og naturtype. Dette gjør de både for å øke folks bevissthet generelt, og for at kunnskapen skal ligge til grunn for beslutninger som tas. En av de mest kjente databasene er «Norsk rødliste for arter» hvor arter er klassifisert etter hvor stor sjanse det er for at de skal dø ut.

Artsdatabanken fungerer som en slags «foredler» av data om naturmangfold. De tar imot data fra mange kilder, som fra forskningsmiljøer, naturhistoriske museer, konsulentfirmaer og interesseorganisasjoner. Dataene bearbeides, og sluttproduktene er kartløsninger, risikovurderinger (rødlister og økologiske risikovurderinger) og systemer som brukes av blant annet forvaltning, næringsliv og forskning.

www.artsdatabanken.no

ENOVA

ENOVA arbeider for en klima- og miljøvennlig omlegging av energiforbruket og omstilling til lavutslippssamfunnet. ENOVA ble opprettet i 2001 og har tidligere vært eid av Olje- og energidepartementet, men siden 1. mai 2018 er det en etat under Klima- og miljøverndepartementet.

Det ENOVA er mest kjent for er sine støtteordninger til både bedrifter, offentlig sektor og privatpersoner som velger miljø- og klimavennlige løsninger. Siden oppstarten har de vært med å realisere mer enn 7000 prosjekter. 

Enova investerer årlig over to milliarder kroner i løsninger som er med på å bygge morgendagens lavutslippssamfunn. Et eksempel er støtte til kjøp av varmepumper for privatpersoner. Støtten har gjort at flere har kjøpt pumper, noe som igjen førte til at etterspørselen har økt og prisene falt. Støttetiltakene kan dermed føre til at miljøvennlige løsninger blir etterspurte og markedet utvikler seg i riktig retning.

De gir også gratis rådgivning. 

En oversikt over 15 ulike tiltak ENOVA støtter ovenfor privatpersoner.

www.enova.no

Meteorologisk institutt

Instituttet ble startet så tidlig som i 1866. Da lå det under Universitetet i Oslo, mens det i dag er underlagt Klima- og miljødepartementet.

Meteorologisk institutt er mest kjent for værvarsling gjennom yr.no, men driver også omfattende forskning innen meteorologi, oseanografi og klima. De leverer data på klima som blant annet kan brukes til å beregne framtidas klima.

I formålsparagrafen står det at; Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner og allmennheten best mulig kan vareta sine interesser for sikring av liv og verdier, for planlegging og for vern av miljøet.

www.met.no

Norsk polarinstitutt 

Polarinstituttet driver med forskning, miljøovervåking og kartlegging av Arktis og Antarktis, og er kunnskapsleverandør og rådgiver for norske myndigheter i polarområdene. De har forvaltningsmyndighet for all norsk aktivitet i Antarktis. Det utstyrer og organiserer store ekspedisjoner til begge polområdene.

Polarinstituttet forsker på biologisk mangfold, geologisk kartlegging, klima og miljøgifter i nord- og polarområdene. Oppvarmingen av Arktis er mer enn dobbelt så stor som resten av verden. Derfor er det spesielt å forske og overvåke disse områdene, og instituttet gir viktige bidrag til forskning og arbeid med klima internasjonalt.

Instituttet ble opprettet i 1928, tre år etter at Norge fikk råderett over Svalbard. I dag ligger instituttet under Klima- og miljøverndepartementet.

www.npolar.no

Norges nye forskningsskip, isbryteren «Kronprins Haakon», skal drive mye med miljøforskning - både for Polarinstituttet, Havforskningen og UiT. Foto: Ulrike Dietrich/UiT.

Riksantikvaren 

Riksantikvaren har ansvar for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer, ble etablert i 1912 og ligger under KLD.

De skadene klimaendringene påfører kulturminnene øker, og kan deles i to: Den ene er plutselige hendelser som ekstremvær, flom, ras eller storm. Den andre er skader som utvikler seg over tid, for eksempel råte, insektangrep eller erosjon.

I tillegg til forvaltning, gir Riksantikvaren råd og informasjon om hvordan kulturminner og kulturmiljøer best kan tas vare på med hensyn til miljø- og klimaendringer.

www.riksantikvaren.no

Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) 

NVE skal sikre en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vann- og energiressurser i Norge. De har ansvar for å drive miljøtilsyn for å kontrollere at bygging, vedlikehold og drift av vassdrags- og energianlegg skjer i henhold til lovgivningen. NVE er underlagt Olje- og energidepartementet, og ble grunnlagt i 1921 etter en sammenslåing av flere etater. 

Klimaendringer øker flom- og skredfaren. NVE har ansvar for varslingstjenestene for flom, jordskred, is og snøskred, og legger ut varslingene på varsom.no.

I arbeidet med klima har NVE fire mål:

  • Dokumentere endringer i hydrologi gjennom datainnsamling forskning og analyse.
  • Vise de forvaltningsmessige konsekvensene av endringer i klima og hydrologi.
  • Gjennomføre klimatilpasning innen sine forvaltningsområder.
  • Øke kunnskapen i samfunnet om klimaendringer.

www.nve.no

Havforskningsinstituttet 

Havforskningsinstituttet (HI) driver med forskning, rådgivning og overvåkning av havbruk og økosystemene i Polhavet, Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og den norske kystsonen. Det er et av de største marine forskningsinstituttene i Europa.

Instituttet er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, og fungerer som rådgiver for departementet. 1. januar 2018 ble det fusjonert med Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Det nye instituttet skal være en kunnskapsleverandør for bærekraftig forvaltning av ressursene i de marine økosystemene, og for hele kjeden fra hav til mat. Instituttet leverer faglige råd til myndighetene, fiskeri- og oppdrettsnæringen og samfunnet for øvrig.

Fangstprøver av de viktigste kommersielle artene for å gi råd om hvor mye som bør fiskes, og drifting av databasen sjømatdata, som gir råd og informasjon om sjømat, er blant instituttets mange oppgaver.  

www.imr.no

Norges geologiske undersøkelse (NGU)

NGU har som hovedoppgaver å samle, bearbeide og formidle kunnskap om de fysiske, kjemiske og mineralogiske egenskapene til landets berggrunn, løsmasser og grunnvann. NGU ligger under Nærings- og fiskeridepartementet, og ble opprettet i 1858. 

Målsettingen er å sørge for at geofaglig kunnskap blir brukt til effektiv og bærekraftig forvaltning av landets naturressurser og miljø. NGU jobber mye med rådgivning og informasjon til andre statlige etater og departementer. Geologisk kartlegging av Norges land- og sjøområder, og oppbygging, drift og vedlikehold av nasjonale databaser og kartverk er andre viktige oppgaver.

www.ngu.no    

Gassnova

Gassnova SF er statens foretak for CO2-håndtering. Selskapet ble opprettet i 2007 og eies av Olje- og energidepartementet.

Gassnova skal jobbe med CO2-håndtering, det vil si teknologiutvikling, fangst, transport, injeksjon og lagring av CO2.

www.gassnova.no

Mattilsynet

Mattilsynet er et statlig forvaltningsorgan under Landbruks- og matdepartementet som har ansvar for å sikre befolkningen rent drikkevann samt sunn og trygg mat. Det ble etablert i 2004 etter en sammenslåing av flere tilsyn. De jobber for å fremme god folkehelse, og god plante-, fiske- og dyrehelse. Gjennom tilsyn, rådgiving, kartlegging og overvåking skal de sørge for miljøvennlig produksjon, og for å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.

Tilsynet jobber med omfattende rådgiving; som alt fra hvordan reise med kjæledyr, til hvilke stoffer som kan være farlige i kosmetikk.

www.mattilsynet.no

Mattilsynet på tilsyn langs Trøndelagskysten. Foto: Alf M. Sollund. 

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) 

NIBIO er et statlig, landbruksfaglig forskningsinstitutt som ble opprettet i 2015 etter en sammenslåing av Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Det ligger under Landbruks- og matdepartementet.

Bioøkonomi referer til utnyttelse og forvaltning av biologiske ressurser fra jord og hav. NIBIO skal bidra med kunnskap om matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer.

Forskningen brukes i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig.

www.nibio.no

 Senter for oljevern og marint miljø 

Senter for oljevern og marint miljø er et nyoppstartet senter som skal samle inn og formidle kunnskap om oljevern og marin forsøpling. Utvikling av metoder og teknologi innen opprydning etter oljeutslipp og marin forsøpling, er viktige oppgaver for senteret.  

Det ble etablert i 2018, er underlagt Samferdselsdepartementet, og skal jobbe både tverrfaglig og internasjonalt.

www.marintmiljo.no 

Kystverket 

Kystverket ligger under Samferdselsdepartementet og er en nasjonal etat for kystforvaltning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. En av forløperne er Fyrdirektoratet som ble opprettet i 1841, mens Kystverket ble til i 1974 etter en sammenslåing av tre etater.

Kystverket leder den statlige aksjonen mot akutt forurensning etter fregattulykken med KNM «Helge Ingstad». Foto: Forsvaret.To av de fire hovedmålene til Kystverket går på klima og miljø.

Det ene målet er å redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser.

Det andre er beredskap mot akutt forurensning. Det vil si å forhindre og begrense miljøskade ved akutt forurensning, eller fare for akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium.

www.kystverket.no

Landbruksdirektoratet 

Landbruksdirektoratet ligger under Landbruks- og matdepartementet, og setter landbruks- og matpolitikken ut i livet. De gir råd til departementet, og jobber for å i sikre ressursgrunnlag, verdiskaping og et bærekraftig jordbruk, skogbruk og landbruksbasert næringsliv.

Statens landbruksforvaltning og Statens reindriftsforvaltning ble slått sammen til Landbruksdirektoratet i 2014 med hovedkontorer i Oslo og Alta.

Brukerrettet og effektiv forvaltning av tilskuddsordninger, erstatningskrav og juridiske virkemiddel er viktige oppgaver for direktoratet, i tillegg til kontroll og dokumentasjon. De utvikler virkemidler og tiltak knyttet til arealbruk, eiendom, miljø, klima, skogbruk, kulturlandskap og økologisk landbruk.

www.landbruksdirektoratet.no

Veterinærinstituttet 

Veterinærinstituttet overvåker helsesituasjonen hos fisk, vilt og husdyr ut fra et «én helse- perspektiv». Med dette menes at fiske- og dyrehelse settes i sammenheng med menneskers helse og miljø.

Instituttet jobber med overvåking, beredskap og kompetanseutvikling for å avverge helsetrusler mot fisk, dyr og mennesker. En viktig metode her er diagnostikk og analyse av prøver fra vann- og landdyr. Andre kjerneoppgaver er forskning, innovasjon, overvåking, risikovurdering, rådgiving og formidling.

Veterinærinstituttet får hele tiden inn prøver som skal sjekkes for smittestoffer og andre helsetrusler.

www.vetinst.no

​Interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA) 

Alle kommunene er delt inn i 34 beredskapsområder som hvert har sitt Interkommunale utvalg mot akutt forurensning. Disse har ansvar for håndtering og beredskap av mindre, akutte utslipp på sjø og på land. Større forurensningshendelser er det Kystverket som tar seg av. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 

DSB jobber med forebygging av ulykker, kriser og andre uønskede hendelser, og sørger for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. De skal oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet, som blant annet er forårsaket av klimaendringer.  De er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

www.dsb.no

Statens Strålevern

Strålevernet er Norges fagmyndighet innen strålevern og atomsikkerhet og utfører oppgaver på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet, Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Etaten skal overvåke naturlig og kunstig stråling i miljøet og føre tilsyn med bruk av strålekilder i medisin, forskning og industri.

Det ble opprettet i 1993 etter at Statens atomtilsyn og Statens institutt for strålehygiene ble slått sammen.

Strålevernet har ansvaret for oppbygging og vedlikehold av atomberedskap i Norge. De har også en internasjonal oppgave for å fremme stråvern, atomsikkerhet, kjernefysisk trygghet, nedrustning og ikke-spredning.

www.nrpa.no

Universiteter og høyskoler 

Mange av universitetene og høyskolene i Norge forsker på tema rundt klima, miljø, energi og natur. Ikke minst utdanner de mennesker som skal jobbe med dette. Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) er det universitetet som er mest kjent for sine studieprogram innen natur og miljø.

Denne oversikten fra studentum.no viser hvilke utdanningsinstitusjoner som tilbyr studium innen klima-, miljø- og naturkunnskap. Over 40 institusjoner, også private og fagskoler, og mer enn 170 studium finnes i oversikten. 

I følge NIFU rapport 2016:4 er Universitet i Bergen (UiB) den av utdanningsinstitusjonen som forsker mest på klima. Deretter kommer Universitet i Oslo (UiO), NMBU og Universitet i Tromsø (UiT). 

Forskningsrådet bevilget 770,7 millioner kroner til forskning på klima, miljø og miljøvennlig energi i 2018. Norges teknisk naturvitenskaplige universitet (NTNU) fikk halvparten av midlene. Deretter på listen kom UiO, UiB og NMBU.

Forskningsinstitusjoner får mer offentlig støtte

Fra 2018 trådte Klimaloven i kraft. Gjennom loven har Norge vedtatt å kutte klimagassutslippene med 80 til 95 prosent i forhold til 1990. Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050.

I langtidsplanen for forskning som kom i oktober 2018 og gjelder for fire år framover, er grønt skifte og omstilling til et bærekraftig lavutslippssamfunn en hovedprioritet. Regjeringen vil forsterke satsingen på forskning, utdanning og innovasjon som grunnlag for utvikling av klima- og energiteknologi.

Forskningsrådets støtte til instituttsektoren som forsker på klima, miljø og miljøvennlig energi er økende. Mens støtten i 2017 var på 1 milliard, var den i 2018 på 1,2 milliarder norske kroner.

De viktigste forskningsinstitusjonene er:

  • CICERO Senter for klimaforskning
  • SINTEF
  • Nansen senter for miljø og fjernmåling
  • Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
  • Norsk institutt for luftforskning (NILU)
  • Norsk institutt for naturforskning (NINA)
  • Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)
  • Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
  • Transportøkonomisk institutt (TØI)
  • Institutt for energiteknikk
  • NORCE Norwegian Research Centre AS
  • FRAM – Nordområdesenter for klima og miljøforskning