Forsiden Artikler

Artikler

Barents SRS blir påbudt for skip som seiler med farlig og/eller forurensende last mellom Røst og Murmansk. Illustrasjon: Kystverket.

Etablerer skipsrapporteringssystem i Barentshavet

Kystverket etablerer 1. juni 2013 skipsrapporteringssystemet Barents SRS i samarbeid med russiske myndigheter for å styrke sjøsikkerheten i Barentshavet.
I rapporten om kunnskapsinnhenting i det nordøstlige Norskehavet ser Oljedirektoratet på valg av teknologiske løsninger basert på \nressursutfall og områdets egnethet.

- Finnes olje og gass for minst 180 mrd kr

Oljedirektør Bente Nyland har presentert to scenarier for det nordøstlige Norskehavet.
Sju av femten vindanlegg på havet vil konsekvenser for fiskeriene. Foto: Statoil

Vindmøller kan føre til arealkonflikt

I sju av femten områder vil vindanlegg på havet få meget store konsekvenser for fiskeriene. 
Utbredelsen av havis i Polhavet nådde et minimum på 3,41 millioner km2 den 16. september 2012. Gul linje viser gjennomsnittlig utbredelse for tidsrommet 1979-2000, og 50% av isen har smeltet siden den gang.

Hva betyr isfritt hav for livet i Arktis?

Det smelter i Arktis. Det blir stadig mer åpent vann i Polhavet, og smeltingen går fortere enn ismodellene kan forutsi. Det er ikke lenger snakk om 50 år, men snarere 20 år før isen sannsynligvis er borte om sommeren.
Fridtjovbreen på Spitsbergen. Foto: Ketil Isaksen, met.no

Rekordsmelting i Arktis

Ved inngangen til november var 2012 globalt det 9. varmeste året i rekken.
Foto: Torgeir Haugaard / Forsvarets mediesenter

Utreder beredskapsbehov i nord

– Vi trenger bedre beredskap for søk og redning i havområdene i nord enn i sør. Det er fordi avstandene til et ulykkessted i nord kan være lenger unna. Dessuten er værforholdene i nord tøffere enn i Nordsjøen. Temperaturen er lavere og været skifter raskere, sier Tor Einar Berg, overingeniør ved MARINTEKs avdeling for skipsteknologi.
Norge er blant de landene i verden som har tjent mest på havrettsutviklingen de siste tiårene, skriver regiondirektør Alf Håkon Hoel i denne kronikken. \nFoto: Gunnar Sætra/Havforskningsinstituttet

30 år med Havrettskonvensjonen

Den 10. desember er det 30 år siden Havrettskonvensjonen ble underskrevet, etter et tiårs forhandlinger om en global orden for havene. Hva er de viktigste utviklingstrekkene i havretten de 30 årene som har gått? Og hvordan har Norge vært berørt av dette?
Bjørn Narheim (til venstre) har vært den fremste formidleren av AIS-satellitten. På norsk romforsknings 50-årsjubileum på Andøya hadde han med seg en prototyp i virkelig størrelse (henger fra taket) og forklarte hvordan AIS-satellitten sporer skipstrafikken. Foto: FFI.

Den kunstige mikromånen

Norges første operative satellitt, AISSat-1, startet sin runddans i rommet etter flere år med satellittforskning ved FFI og samarbeid med Norsk Romsenter og Kystverket.
Illustrasjonsfoto: Flickr/Creative Commons, notsogoodphotography

Variasjoner i havets evne til å absorbere varme

Havets evne til å absorbere varme påvirker hvor raskt den globale oppvarmingen foregår. En ny artikkel i tidsskriftet Nature Geoscience viser at deler av dyphavet er svært variabelt i sin evne til å absorbere varme.

Nytt senter for fremragende forskning om havmiljø og klima

Universitetet i Tromsø har i sterk konkurranse med 138 andre forskningsmiljøer fått tildelt sitt tredje Senter for fremragende forskning.
For at våre tjenester skal bli nyttige og brukervennlige ønsker vi tilbakemeldinger fra deg som bruker. Det kan være ris, ros, spørsmål, ideer og andre ting. Vi setter stor pris på din hjelp.