Våre viktige havstrømmer

Plankton blomstrer opp til havs og føres nordover med Kyststrømmen. Bildet er hentet fra SeaWiFS-sensoren i juni 2000. Foto: NASA.
Plankton blomstrer opp til havs og føres nordover med Kyststrømmen. Bildet er hentet fra SeaWiFS-sensoren i juni 2000. Foto: NASA.

Havstrømmene utenfor norskekysten har stor betydning for vårt klima, og for hvor næringsrike våre farvann er. Oppdagelsen av en havstrøm fra Island til Færøyene, viser at det fortsatt er kunnskapshull rundt havstrømmenes kompleksitet.

– De nordiske hav er fascinerende. Variasjonen mellom klimaet på øst- og vestsiden er ekstrem, sier Øyvind Knutsen, forsker ved Sintef Ocean AS.

Bergen ligger på samme breddegrad som sydspissen av Grønland. Likevel er den årlige middeltemperaturen 8 grader høyere i vestlandsbyen enn på tilsvarende breddegrad ved Grønland. Det kan vi takke sirkulasjonene i havet og atmosfæren for.

Nordatlantisk strøm varmer oss

Den Nordatlantiske havstrømmen (som starter som Golfstrømmen), er en opptil 800 meter dyp overflatestrøm som frakter varme og næringsstoffer inn mot Norge. Den drives av vestavindsbeltet som skapes mellom høytrykk over Azorene og lavtrykk ved Island. Samtidig oppstår det «sug» og trekkraft når kaldt vann synker ned nord for Island-Færøyryggen.

Den delen av strømmen som går inn i Norskehavet ved Færøyene, kalles Den norske atlanterhavsstrømmen. Den splittes i to. En del går mellom Island og Færøyene, mens den andre tar veien mellom Færøyene og Shetland. Selv om den går mot Norge, treffer den aldri land. I stedet følger den kontinentalsokkelskråningen. Den norske atlanterhavsstrømmen er nærmest land utenfor Vesterålen der kontinentalsokkelen er smalest.

Underveis blander strømmen opp i seg næringsstoffer fra dypere vannmasser.

– Det er viktig for våre fiskerier, sier Jan Erik Stiansen, forskningssjef ved avdeling for oseanografi og klima hos Havforskningsinstituttet.

Kaldt vann renner ut langs Grønland

Når vann strømmer inn, må vann strømme ut igjen. Det skjer i Østgrønlandsstrømmen som går fra Framstredet og ned til sydspissen av Grønland. Dens kalde vann fyller så godt som hele vannsøylen.

Overflaten er relativt fersk. Den litt lavere saltholdigheten skyldes smeltet sjøis, og ferskvann som renner ut i Arktis fra de mange elvene ikke minst fra Sibir. Mens Atlanterhavsstrømmen frakter forurensing inn i Polhavet, fører Østgrønlandsstrømmen dette ut inkludert søppel og biologisk materiale fra disse store elvene.

Målinger viser mindre sjøis

Norsk Polarinstitutt har flere instrumentrigger utenfor Grønland. De er forankret på flere tusen meters dyp, og har sensorer fra havbunnen og opp til 50 meters dybde.

– De måler saltholdighet, temperatur, havstrøm, biokjemi med næringssalter, og karbonkjemi med havforsuring, sier Arild Sundfjord, leder for polhavsprogrammet ved Norsk Polarinstitutt.

Instrumentriggene måler også istykkelsen.

– Istykkelsen er redusert med 30-40 prosent fra 1990 og fram til i dag. Før var snittykkelsen på tre meter. Nå er den to meter, sier Sundfjord.

Den delen av Den norske atlanterhavsstrømmen som går vest og nord for Svalbard, heter Vestspitsbergenstrømmen. Der møter den det 800-1000 meter dype Jermak-platået som bestemmer hvor mye atlanterhavsvann som går inn i Polhavet.

– Vestspitsbergenstrømmens sirkulasjonsmønstre følger topografien. Jermak-platået er en hindring. Alt vannet klarer ikke å krysse platået, derfor sendes noe vestover mot Øst-Grønland. Ved gunstige kombinasjoner av lagdeling og strømforhold, som oftest inntreffer om høsten, kan ekstra mye vann krysse over Yermak-platået og dermed frakte mer varme og næringsstoffer inn i Polhavet, sier han.

Les mer om prosjektene til Polarinstituttet:

The Fram Strait Arctic Outflow Observatory

Long-term variability and trends in the Atlantic Water inflow region (A-TWAIN)

Mangler fortsatt kunnskap

Det kalde dyphavsvannet renner ut mellom Grønland og Skottland og ned i det dype Atlanterhavet.

– Dette bidrar til den storstilte sirkulasjonen, en prosess som kalles for AMOC (Atlantic Meridional Overturning Circulation), sier Knutsen.

Styrken til nedsynkingen avhenger av vannets temperatur og saltholdighet. Varmt og ferskt vann er lettere og synker ikke like lett ned.

Det finnes god kunnskap om de store havstrømmene, men kunnskapen er ikke fullstendig. Det bekrefter oppdagelsen av Island-Færøyjeten: Ny havstrøm satt på kartet.

– Selv om det lenge har vært kjent at Den norske atlanterhavsstrømmen har vært bred, så er det bare noen tiår siden vi fikk gode målinger som viste at den har to markante grener, sier Stiansen fra Havforskningsinstituttet.

Sundfjord ved Norsk Polarinstitutt var ikke overrasket over funnet av Island-Færøyjeten.

– Jeg kjente til prosjektarbeidet. Det interessante er at det finnes mange områder med lite datadekning. Det gjenstår å finne mye kunnskap om havstrømmene. Ikke minst i polarområdene der vi har enda mindre data, sier Sundfjord.

Kyststrømmen frakter vann nordover

Selv om de store havstrømmene er viktige for klima og næringstilfang, er det imidlertid ikke den vi treffer på når vi legger fra kai. Det er Kyststrømmen. Den starter i Østersjøen, og følger kysten mens den strømmer over kontinentalsokkelen til den ender i Barentshavet. Kyststrømmen drives av elvene som renner ut i Østersjøen, med påfyll fra elvene langs norskekysten.

– På grunn av jordrotasjonen, coriolis-effekten, bøyer strømmen av mot høyre. Derfor følger den kysten nordover. Hvis fjordene er brede nok, kan den også gå inn i dem, sier Stiansen fra Havforskningsinstituttet.

Kyststrømmen er ferskere enn Den norske atlanterhavsstrømmen, og blander seg dårlig med den. Den «låses fast» til kysten.

Lakselus er noe av det som transporteres med Kyststrømmen. Kyststrømmen frakter søppel, inkludert plast. Men den frakter også næringsstoffer, blant annet avrenning fra land, fiskeyngel, deriblant torskelarver fra Lofoten, og maneter. Den frakter også lakselus og virus. Derfor er den viktig for oppdrettsnæringa.

– Levetida til lakselus og virus avhenger av temperatur. Lakseluslarver lever lenger om vinteren. Strømmen varierer fra sted til sted, derfor må oppdrettsanlegg plasseres slik at smitte ikke spres fra anlegg til anlegg, sier Knutsen.

Les mer om hvordan SINTEF-forskerne jobber: Havets profeter.

Mens Den norske atlanterhavsstrømmen har relativt jevn temperatur året rundt, varierer Kyststrømmen med årstidene.

– Utenfor Trøndelag kan Kyststrømmen variere fra 4-6 grader om vinteren, til 14-16 grader om sommeren, sier Knutsen.

Mer fakta om klimaet i havet finner du her: Klimastatus.