Det er mange forhold som bestemmer hvordan og hvorfor fisk endrer vandringsmønster og utvider sitt utbredelsesområde. Her skal vi ta for oss et tema om har blitt diskutert mye i det siste, og hvor mange har drevet ukvalifisert gjetning. Vil klimaendringer og issmelting i Polhavet føre til en stor fiskevandring nordover og inn i det internasjonale havområdet? Det dekker 2,8 millioner kvadratkilometer og er dobbelt stå stort som Barentshavet. (se Fig. 1) Vi kan også merke oss at den eneste dype forbindelsen mellom Polhavet og omverdenen er gjennom Framstedet (området mellom Svalbard og Grønland). Dette er også det eneste stedet hvor atlanterhavsvann med temperaturer over null grader Celsius strømmer inn i Polhavet.
Bestandsstørrelse
Fisken jakter på mat, og en stor fiskebestand vil, dersom forholdene ligger til rette for det, spre seg utover et større område enn en liten bestand. Vi har sett mange eksempler på dette. Flere år med god rekruttering førte til at kolmulebestanden var på sitt største for vel ti år siden, og da spredde den seg langt inn i Barentshavet. Seinere kollapset bestanden og forsvant nesten helt. Da ble hovedtyngden av kolmula observert sør i Norskehavet, ikke langt fra gyteområdet vest av de britiske øyer. Bestandene av torsk og hyse har også vokst de siste årene og har spredd seg ut over det meste av Barentshavet. Høsten 2012 observerte vi begge disse artene rekordlangt nord (Fig. 2).
Figur 1: Kartet viser hvordan det dype Polhavet er omgitt av grunne sokkelområder, hvorav Barentshavet er det dypeste. De røde linjene viser grensene for den økonomiske sonen til de fem kyststatene som omgir Polhavet. Det skraverte området i midten er internasjonalt farvann.
Dypet bestemmer utbredelsen
Polhavet er et dypt havområde, på samme måte som Norskehavet. Arter som torsk og hyse er knyttet til grunne sokkelområder som Barentshavet og Nordsjøen. De er ikke i Norskehavet, selv om det er nok mat og gode temperaturforhold der. Derfor vil disse artene heller ikke spre seg lenger nord enn kontinentalskåningen nord for Barentshavet. Dette betyr at verdensrekorden i nordlig utbredelse av torsk og hyse fra høsten 2012 trolig kan bli stående. Den eneste veien disse artene kan spre seg er østover, men dette er under forutsetning av at de rette temperatur- og matforhold er til stede.
Dyphavsarten blåkveite lever også nær bunnen og vil heller ikke spre seg lenger nord enn kontinentalskråningen, selv om den trolig vil gå noe dypere enn torsk og hyse. Blåkveita er imidlertid allerede observert østover forbi Franz Josefs Land til Karahavet. Det er således kun arter som lever fritt i vannmassene i hele eller deler av livet, for eksempel lodde og uer, som har potensial til å vandre inn i selve Polhavet.
Temperatur og mattilbud
De fleste arter foretrekker å oppholde seg i vannmasser med temperaturer innenfor et gitt område. Selv om flere arter kan oppholde seg i temperaturer nær null grader i kortere perioder, og noen arktiske arter som polartorsk til og med ned mot frysepunktet på -1.8°C, så foretrekker de fleste artene vannmasser med temperaturer over frysepunktet. I Polhavet har atlanterhavsvannet som strømmer inn langs vestkysten av Spitsbergen og videre østover i Polhavet egnet temperatur.
En del av dette varme vannet strømmer inn i Barentshavet langs bunnen og varmer opp dypvannet i det nordlige Barentshavet, slik at torsk og hyse kan være i disse områdene. Samtidig er det viktig at det er mat til stede. Det være seg plankton eller fisk, slik som lodde. Lodde er for øvrig den pelagiske arten med størst potensial til å vandre inn i Polhavet for å beite. Likevel viser utbredelsen de siste årene at også denne arten ser ut til å stoppe ved kontinentalsokkelen mot Polhavet, selv når isen har trukket seg nordover. Årsakene er trolig mange. Først og fremst vil utbredelsen i beitesesongen være styrt av hvor det er mest av den næringsrike maten lodda trenger for å bli kjønnsmoden og i stand til å gjennomføre den lange vandringen tilbake til gytefeltene. Selve avstanden til gytefeltene setter også en grense for hvor langt nord lodda kan beite. Det må altså en endring av selve vandringsmønsteret til, med nye gyte- og oppvekstområder, og dette er ikke sannsynlig før levevilkårene for lodda i selve Barentshavet eventuelt skulle bli uegnete.
Fiskenes vandringsmønstre, som at torsken vandrer til Lofoten og lodda til Finnmark for å gyte, er nedarvet gjennom mange generasjoner og er styrt av strømsystemene, som sørger for at larvene driver fra gytefeltene til gunstige oppvekstområder. Slikt endres ikke over natten. Særlig hos fisk som lodde skal det mye til for at gytingen skal flyttes til nye områder, fordi den gyter sine egg på bunnen og er avhengig av gyteplasser med høvelig substrat (singel og grus) og sterk strøm.
Lønnsomt fiskeri?
Gitt at det likevel blir kommersielle arter i Polhavet, vil det være interesse for et fiskeri der? Dette vil avhenge av om fisken står i nasjonalt eller internasjonalt farvann. Er man innenfor de nasjonale jurisdiksjonsområdene gjelder samme forvaltning for Polhavet som for Barentshavet. Det vil si at bare dagens aktører kan fiske og dette innenfor dagens kvoter. Mesteparten av dagens fiskeriaktivitet foregår i den sørlige delen av Barentshavet, selv om torsk og hyse altså står rekordlangt nord på sensommeren. Det er liten grunn til å gå helt til Polhavet for å fiske hvis samme fisken kan tas lenger sør. Et fiskeri i Polhavet vil bare være interessant dersom fisken står vesentlig lettere tilgjengelig i det området, at fisken kan tas til andre tider av året (som kan gi markedsfordeler/prisfordeler), eller at fisken har vesentlig bedre kvalitet mens den er der. Det er lite sannsynlig at det vil komme til å skje.
Hvis fisken vandrer inn i internasjonalt farvann kan situasjonen bli annerledes, fordi nye internasjonale aktører kan finne det interessant å fiske en ressurs de ikke har tilgang til andre steder. Da må det altså være fisk av kommersiell interesse der, og det er lite sannsynlig.
Dessuten kommer reglene i Havrettstraktaten til å gjelde. De legger også føringer for fisket i områder utenfor kyststatenes jurisdiksjon.
Figur 2: Fordelingen av torsk høsten 2012. Dette er verdensrekord i nordlig utbredelse, og en eventuell videre utvidelse av beiteområdet må foregå mot nordøst.
Hvorfor bry seg med Polhavet?
Polhavet er et av de minst kjente havområdene fordi det har vært vanskelig tilgjengelig på grunn av isforholdene. Når det nå åpner seg mer opp om sommeren, vil det bli lettere å få kartlagt både de fysiske, kjemiske og biologiske forholdene i havet. Modellene vi i dag benytter for å si noe om framtiden, er mest usikre for disse områdene. Derfor er det viktig å observere tilstrekkelig for å forbedre disse modellene. Det er også usikkert hvordan planteplankton kan nytte seg av næringssalter i disse områdene.
Et annet viktig punkt er havforsuring, som vi ikke har diskutert her, men hvor Arktis er det området som antas å bli mest påvirket. Artssammensetningen av både plante- og dyreplankton er kritisk for mulig vandring av pelagiske arter inn i Polhavet. Derfor er det viktig å kunne følge utviklingen i disse plante- og dyresamfunnene slik at vi lettere kan si noe om mulig beitevandring av fisk inn i området. Andre elementer som er viktige, er hvordan økosystemene i Polhavet og det nordlige Barentshavet blir påvirket av skipsfart, oljevirksomhet og arter i forbindelse med økende isfrie havområder. Havforskningsinstituttet har hovedansvar for å gi råd til norske myndigheter om utviklingen i de marine økosystemene og tar utforskningen av Polhavet på alvor.
Av Harald Loeng, Harald Gjøsæter og Randi Ingvaldsen/Havforskningsinstituttet.