Men det skjer naturlige endringer også i havstrømmene. Geologer ved UiT Norges arktiske universitet studerer rester av dyr og planter i havbunnskjerner for å finne ut hvordan havstrømmer forandrer seg over tid.
– Havbunnskjerner er det nærmeste vi kommer en tidsmaskin. Det øverste laget er nærmest vår tid, så kan vi lese oss bakover i historien jo dypere prøvene tas. Endringer i flora og fauna forteller oss noe om endringer i vanntemperaturen, forklarer geoloog Simon Pind Jessen. Denne forskningen er tema for en stand på forskningstorget under Forskningsdagene i Tromsø.
Der Golfstrømmen er sterkest, utenfor USAs østkyst, transporterer strømmen 50.000 ganger mer varme enn det totale enerigforbruket i Norge. Da er strømmen så kraftig at den fører 35 ganger mer vann enn avrenningen fra alle verdens elver. Ifølge Wikipedia frakter Golfstrømmen daglig like mye varme til Europa som verdens forbruk av kull i ti år.
Golfstrømmen er ikke like kraftfull når den kryper nordover langs vår kyst. Men geolog Simon Pind Jessen forteller at den fortsatt bærer mer varmt vann enn seks ganger aller verdens elver.
– Også Golfstrømmen er utsatt for naturlige endringer. Endringer i styrken kan få temperaturen til å svinge en til to grader. Det må vi forvente også i framtiden, sier Jessen til BarentsWatch.
Vet for lite om havisen
Uten Golfstrømmen, ville Tromsø trolig hatt et klima som Svalbards. Kysten hadde ikke vært ubeboelig, men levevilkårene ville ha vært hardere for mennesker, dyr og planter.
Alt tyder på at Golfstrømmen er en robust havstrøm. Men ingen kan gi noen garanti om at folk og samfunn i Nord-Norge vil ha gleden av naturgitt, vannbåren varme for all framtid. Noen har slått alarm om at golfstrømmen kan snu, eller ta en annen kurs, som et resultat av menneskeskapte klimaendringer. Forskning har ikke kunnet slå fast at det eksisterer en slik fare.
Geolog Simon P. Jessen forteller at Golfstrømmen bringer nok varme til å smelte all is i polhavet. Når det ikke skjer, er det fordi det ligger et tynt lang med kaldt, lite saltholdig vann øverst. Dette overflatevannet gjør at det kan dannes polis.
I år ser det ut til at mengden med is i polhavet er 60 prosent større enn i fjor. Geolog Jessen mener at dette i all hovedsak kan forklares med naturlige svingninger.
– Men de modellene vi har for å beregne mengden med sjøis, er ikke gode nok. Her har forskerne en stor jobb foran seg. Vi har bare data fra de siste 30-40 årene. Det er nødvendig å finne fram til bedre modeller for å finne ut hvor mye havis det var før, og bedre kunne si noe om framtiden, sier Jessen.
Naturlige og menneskapte svinginger
Studier av havbunnskjerner er en del av forskningen som gir noen flere svar på hvordan havstrømmer endrer seg naturlig. Når faunaen har endret seg, har også miljøet og klimaet endret seg. Små, encellede dyr og planteplankton er lite tilpasningsdyktige til endringer i vanntemperatur. Derfor er havbunnskjerner en tidsmaskin for geologene.
– Men for hvert nytt svar vi finner, oppstår tre-fire nye spørsmål. Og en ting er sikkert, naturen vil alltid overraske oss, slår Simon Pind Jessen fast.
Et helt annet forhold er hvor store de menneskeskapte svingningene er. I perioder er kanskje de naturlige svingningene større enn de menneskeskapte, i perioder kan det være motsatt.
Geologene mener at Golfstrømmen med stor sikkerhet vil være nokså stabil i hundre år til og trolig enda lenger. Dog finnes det usikkerhet. Hvis Norskehavets overflatevann blir ferskere, for eksempel på grunn av issmelting i Grønland eller økt nedbør i Nord-Europa, kan varmeoverføringen fra Golfstrømmen bli mindre effektiv. Det er foreløpig en teori, mer forskning er nødvendig for å finne sikrere svar.
Ill. tekst: NASA.