SvalSat, KSATs bakkesegment for nedlesing av satellitter på Svalbard. Foto: KSAT.
SvalSat, KSATs bakkesegment for nedlesing av satellitter på Svalbard. Foto: KSAT.

Satellitter mot ulovlig fiske

Fiskerikriminalitet er et stort globalt problem, og en alvorlig trussel mot fiskebestander og marine økosystemer. Uten utstrakt samarbeid er det vanskelig å gjennomføre en forsvarlig fiskeripolitikk med langsiktighet, lønnsomhet og bærekraftig høsting av levende marine ressurser.

I kampen mot ulovlig fiske gir satellittdata mengder med nyttig informasjon. Satellittdata som blant annet leses ned til Kongsberg Satellite Services (KSAT) sin bakkestasjon utenfor Longyearbyen på Svalbard.

– KSAT kommuniserer med satellittene hver gang de passerer over antenneanlegget. Sammen med et tilsvarende anlegg på Troll forskningsstasjon i Antarktis, henter vi ned slik informasjon svært ofte. Satellittene bruker kun 100 minutter på runden rundt Jorda, sier Paul Whitaker, direktør for strategi og partnerskap hos KSAT.

Tar bilder

Internasjonalt går ulovlig fiske under betegnelsen IUU (Illegal, unreported and unregulated fishing), på norsk UUU (Ulovlig, urapportert og uregulert fiske). Satellittene bidrar med to typer bilder i jakten på fartøy som mistenkes for å bedrive IUU.

Den viktigste typen bilder leveres av satellitter som tar radarbilder av typen «Synthetic-aperture radar» (SAR). Disse radarbildene brukes til å lage to- eller tredimensjonale bilder av et objekt for eksempel et fartøy på havoverflaten. Slike SAR-bilder viser hvor på havet det er fartøy, men kan ikke vise hva slags fartøy det er snakk om. SAR-bildene er uavhengige av vær og lysforhold, siden radarstrålene går gjennom skyene. Radarsensoren kan derfor brukes selv om det er mørkt eller overskyet.

Den andre typen bilder kommer fra elektrooptiske satellitter. De tar høyoppløselige bilder som kan vise hva slags fartøy det er snakk om. Ulempen er at de elektrooptiske satellittene er avhengige av lys og skyfrie forhold.

SAR pluss AIS

Det er særlig når data fra SAR-satellittene sammenstilles med fartøyenes egenrapportering av posisjon via AIS (Automatisk Identifikasjonssystem), at man kan oppdage at det er fartøy på steder de ikke skal være.

– Båter som fisker ulovlig, kan skjule eller manipulere sin posisjon på AIS. Men de kan ikke skjule seg for radarbildene fra satellittene, sier Whitaker.

Informasjon i satellittbildet kan også sammenholdes mot Fiskeridirektoratets eget rapporteringssystem VMS (Vessel Monitoring Systems) for eventuelle avvik. Samt andre sporingssystem som LRIT (long-range identification and tracking). Informasjon om skip og posisjon fra satellittbildet, eventuelt kombinert med skipets identitet, sendes endebrukeren som kan vurdere hvilke tiltak som skal settes i verk som for eksempel sende ut overvåkningsfly eller kystvaktskip.

IUU verst i fattige land

Hjelp fra analyseenheten i Vardø bidro til arrestasjon av fartøyet MV Viking, som skal ha drevet ulovlig fiske i 13 land. Foto: Kystveket.Ifølge Whitaker er ikke problemet med ulovlig fiske spesielt stort i norske farvann. Her finnes det en kystvakt som patruljerer fiskefeltene. Dette er et større problem i fattige land uten tilsvarende ressurser til å holde oppsyn med egne farvann. Da kan satellittdata være et godt hjelpemiddel for å oppdage ulovlig fiske.

Bedre fremtidig data

KSAT eier ingen av satellittene selv, men henter ned data når satellittene passerer over Svalbard. KSAT håndterer over 30 000 passeringer per måned på sitt bakkenettverk. Bakkestasjonen på Svalbard ligger så langt nord at dette er den eneste stasjonen i verden som kan hente ned data fra satellittene 14 ganger i døgnet.

Siden data fra SAR og AIS ikke mottas samtidig, eller fra samme kilde, kreves det omfattende beregninger for å kunne danne seg et bilde av hvor det mistenkelige fartøyet er. I framtida vil MicroSAR-satellitter, et prosjekt i regi av Space Norway som er planlagt lansert i 2018, kunne hente inn SAR- og AIS-data samtidig. Det vil gjøre disse beregningene overflødige.

– Det vil øke treffsikkerheten på informasjonen som hentes inn, sier Whitaker.

Analyserer hendelser

Blant de som i stor grad benytter seg av disse dataene er den tverrfaglige analyseenheten i Vardø. Fire ansatte ved Sjøtrafikksentralen, to fra Kystverket og to fra Fiskeridirektoratet, får oversendt informasjon om hendelser i havområder og utfører analyser på oppdrag fra ulike offentlige myndigheter.

Analyseenheten i Vardø holder til sammen med Sjøtrafikksentralen. Foto: Kystvekret.Analyseenheten ble etablert i 2015 for å utføre systematiske analyser av skipstrafikk for å avdekke ulovlige eller uønskede aktiviteter i havområder. Ved hjelp av ulike verktøy utarbeider enheten analyser av blant annet fartøysaktiviteter for å avdekke ulovlig fiske og ulovlig transport av farlig eller forurensende last.

- Vi jobber både nasjonalt og internasjonalt basert på bestillinger fra ulike myndigheter, forklarer teamleder for analyseenheten, seniorrådgiver Bjørnar Myrseth i Fiskeridirektoratet.

Av oppdragsgivere finner vi blant annet Forsvarets operative hovedkvarter, Kystvakten, Tolldirektoratet, Skattedirektoratet, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Sjøfartsdirektoratet, Politiet, Økokrim, Kripos og Interpol. I tillegg utføres analyser på oppdrag fra egne etater.

Ønsker å fremme samhandling

En viktig plattform som gir sikker deling av data, får de fra BarentsWatch. Målet er å videreutvikle et fagsystem der det jobbes på en felles plattform, på tvers av etatene. Tjenesten tilrettelegger for at alle etater med operativt ansvar i det maritime domenet, får mulighet til å utveksle data og informasjon som er relevant for deres ansvarsområde. Et verktøy knyttet til havovervåkning skal bidra til mer effektiv bekjempelse av fiskerikriminalitet, kontroll av egenrapportering og suverenitetshevdelse.

Aktører som Forsvarets operative hovedkvarter og Kystvakten bruker satellittdata i sitt arbeid. Foto: Torgeir Haugaard/Forsvaret.I januar ble det også kjent at en ny satellitt vil styrke skipsovervåkningen når denne kommer i bane. Utviklingen av NorSat-3 med AIS og radardetektor er i gang.

– Vi har en ambisiøs tidsplan og regner med at satellitten vil være klar til oppskytning før utgangen av 2019, sier prosjektleder Jon Harr ved Norsk Romsenter.

«Dette blir en ny mikrosatellitt i NorSat-serien. I likhet med sine forgjengere, NorSat-1 og -2, vil den være utstyrt med AIS-mottaker som fanger opp antikollisjonssignaler fra skip. Men NorSat-3 går lenger enn sine forgjengere ved at den også har med en eksperimentell navigasjonsradardetektor (NRD). Den skal i første rekke teste og demonstrere teknologien, men vil også bidra til et bedre maritimt trafikkbilde innen 2020», skriver Kystverket.

Mer effektiv overvåking

Kystverket eier og finansierer den kommende NorSat-3-satellitten. Norsk Romsenter er prosjektleder. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) leder utviklingen av selve NRD-nyttelasten, finansiert av Forsvarsdepartementet.

- Sammenstilling av AIS og slike tilleggskilder til skipenes posisjon, vil gi et mer komplett og riktig situasjonsbilde. Overvåkingen blir også mer effektiv ved å prioritere skip med avvikende AIS-rapportering. Internasjonale regler pålegger båter å bruke både AIS og navigasjonsradar, og NorSat-3 kan dermed bidra til å verifisere at skip i trafikk oppfyller kravene, sier Arve Dimmen, direktør for Sjøsikkerhetsavdelingen i Kystverket.