Fra nødmelding til redningsaksjon

Redningsaksjonen nord for Svalbard blir beskrevet som svært krevende. Skjermdump: Sysselmannen.
Redningsaksjonen nord for Svalbard blir beskrevet som svært krevende. Skjermdump: Sysselmannen.

Hovedredningssentralen (HRS) tar imot nødmeldinger og koordinerer redningsaksjoner. Hvor havariet finner sted, har betydning for hvor raskt, og hvor mye ressurser som kan settes inn.

Nødssituasjoner spenner fra de mindre alvorlige, som når en fritidsbåt får motorhavari i indre Oslofjord, til langt mer alvorlige hendelser.

– Worst case scenario er at et stort cruiseskip, der tusenvis må evakueres, havarerer ved Svalbard, sier Tore Wangsfjord, fungerende avdelingsdirektør ved hovedredningssentralen Nord-Norge.

De dramatiske timene som mannskapet på reketråleren Northguider opplevde, da de grunnstøtte i Hinlopenstredet mellom Spitsbergen og Nordaustlandet 28. desember 2018, grundig dokumentert av NRK, gir en god beskrivelse av hvor krevende redningsaksjoner kan være:

Alene mot Barentshavet

Nødmelding tas imot og vurderes

HSR mottar flest maritime nødmeldinger via radiokontakt på maritim kanal 16. Satellittelefon er et annet alternativ. Det hender at mindre båter ringer 110, 112 eller 113 via mobiltelefonen.

– Vi får også varsel fra nødpeilesendere. Av og til også savnet-meldinger. Det siste er vanligst for mindre fartøy, sier Wangsfjord.

På nesten 80 grader nordlig bredde, i dårlig vær, sendte Northguider nødsignal via nødpeilesender og mf/hf-radio. Forbindelsen var dårlig, men til slutt fikk de kontakt med Kystvaktskipet Barentshav som lå utenfor Bjørnøya.

– Vi må først fastslå fartøyets nøyaktige posisjon og snakke med kapteinen eller annet personale på brua, for å få oversikt over nødssituasjonen, sier Wangsfjord.

I hendelsen med Northguider, fikk HSR en god posisjon fra nødpeilesenderen som ble lest ned via satellitt.

Avklarer om nødssituasjonen er enkel eller vanskelig

Hvis det ikke er fare for liv eller helse, for eksempel når problemet er at fartøyet kun har gått tom for drivstoff i smul sjø, kan det være nok å sende ut et av redningsselskapets redningsskøyter. Sivile båter i nærheten er ofte først til stede for å yte bistand.

– Vi har god oversikt over de tilgjengelige ressursene langs kysten og vet hva som kan settes inn hvor. Selv om det er begrenset hva en sivil båt kan gjøre, kan de sikre at situasjonen ikke forverres fram til redningsskøyta, eller andre redningsressurser, når fram, sier Wangsfjord.

Når det er fare for liv og helse, må større ressurser settes inn.

Tjenesten Felles ressursregister samler informasjon om rednings- og beredskapsressurser fra offentlige etater, frivillige organisasjoner og private virksomheter.

– Vi tenker hele tida worst case scenario, for en situasjon kan brått forverre seg. Da Viking Sky havarerte utenfor Hustadvika 23. mars 2019, fortsatte vi å evakuere passasjerene selv etter at cruiseskipet var tatt på slep, for vi visste ikke hva som var galt med fartøyet. Hustadvika har mange redningsressurser i nærheten. På Svalbard finnes det kun to helikoptre. Et tilsvarende havari der, og vi ville hatt betydelige utfordringer med evakuering, sier Wangsfjord.

Northguider hadde en besetning på 14. Selv om det opplevdes dramatisk, greide de to helikoptrene å evakuere mannskapet i tide.

330-skvadronen, som er del av Luftforsvaret i Norge, er underlagt redningshelikoptertjenesten med baser i Banak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge. Via en sivil kontrakt, er det en tilsvarende base i Florø. I 2022 skal det også opprettes base i Tromsø. I tillegg har kystvakten og petroleumsvirksomheten helikoptre som kan brukes i nødssituasjoner.

En samling med kystvaktskip ved basen på Sortland i Nordland. Foto: Jonas Selim/Forsvaret.– Kystvakten er en viktig aktør, spesielt i nord, og kan raskt settes inn. De flytter seg etter der det foregår fiske, og befinner seg ofte i områder med fiskeriaktivitet og der hendelser kan oppstå, sier Wangsfjord.

Kystvakten har 13 fartøy som kan brukes i søk og redning. De tre fartøyene i Nordkappklassen, samt KV Svalbard, er utrustet med hangar og helikopterdekk.

Når havaristene er reddet i land, er oppdraget ferdig for HRS. Havaristene tas i mot på lokale mottakssentre av politi/kommune, eller sendes til sykehus hvis de trenger helsehjelp. Pårørende til utenlandske statsborgere får melding via sine ambassader.

– Hvis det gjelder et par nasjonaliteter, gir vi beskjed direkte til ambassadene. Når det er mange nasjonaliteter, informerer Utenriksdepartementet ambassadene, sier Wangsfjord.

Havarert skip er reders ansvar

Mens HRS har ansvaret for å redde mennesker, er fartøyet Kystverkets ansvarsområde. Vanligvis består det i å føre tilsyn med redningsarbeidet.

– Det er rederiets ansvar å håndtere forurensingen for havarerte skip. Vi har tilsyn med at det blir gjort. Dersom hendelsen er ekstra alvorlig, kan vi overta arbeidet med å rydde opp. Det skjer ikke mer enn 1-2 ganger per år. Da faktureres utgiftene til rederiet, sier Ståle Sveinungsen, sjøtrafikksentralsjef ved Vardø sjøtrafikksentral.

For skip som har gått på grunn, innhentes først ekspertise fra Sjøfartsdirektoratet for å forsikre seg om at det ikke blir mer skade av å trekke fartøyet av grunn.

– Dette er også rederiets ansvar, presiserer Sveinungsen.

Det er spesielt viktig å forhindre at drivstoff eller skadelig last som kjemikalier eller med radioaktivitet, slipper ut i sårbare verneområder.

Northguider ble fjernet i september 2020. Foto: Kystverket.

Northguider havarerte i et sårbart område på Svalbard. Hvis drivstoff havnet i sjøen, kunne det gjort stor skade på isbjørn, sel og sjøfugl i naturreservatet. Det tok fem dager før første skip ankom havaristen og arbeidet med å tømme Northguider for diesel, plast og tau kunne starte. Nå er også vraket fjernet.

Hvis et fartøy synker, blir opprydningsarbeidet vanskeligere.

– Dersom et skip, for eksempel en fiskebåt, synker ned til stor dybde, vurderer vi at det er best å la den bli liggende, sier Sveinungsen.

Kan redde mannskap fra sunkne ubåter

Hvis en ubåt havarer i overflaten, avviker ikke deres situasjon fra andre skip i havsnød. Men hvis ubåten havarerer under vann, og synker til bunns, kompliserer det redningsaksjonen.

Det finnes to scenarioer: At ubåten påkaller hjelp for eksempel ved pyrotekniske signaler eller aktivering av nødpeilesender. Det andre scenarioet er at ubåten forsvinner.

– I utgangspunktet er en ubåt utstyrt til å klare seg i cirka 7 døgn. Det er også mulig å redde personell ut fra ubåter ned til rundt 600 meters dybde, sier orlogskaptein og utbåtoffiser Espen Engebretsen.

Hvis ubåten forsvinner uten å sende ut nødsignal, kan det ta lang tid før den blir funnet. Blir ubåten funnet i tide, kan personellet evakueres ved hjelp av redningsklokker, eller en egen redningsubåt, som kobles til en av utbåtens luker. Ned til 60 meter er det også teoretisk mulig for mannskapet å svømme ut etter at hele båten, eller en seksjon av den, er fylt med vann.

– Det har vært mange utbåtulykker opp gjennom tidene, men dessverre ikke mange ulykker hvor man har klart å redde noen ut, sier Engebretsen.