Tjenesten Felles ressursregister

Alle aktører innen redning og beredskap skal gjennom et sikkert system få den ressursinformasjonen som de har behov for.
Illustrasjonsfoto Kystverket: Brann på Hurtigruteskipet Nordlys utenfor Ålesund.
Illustrasjonsfoto Kystverket: Brann på Hurtigruteskipet Nordlys utenfor Ålesund.

Tjenesten fra BarentsWatch er en samling av informasjon om ressurser fra offentlige etater, frivillige organisasjoner og private virksomheter. Felles ressursregister (FRR) effektiviserer den operasjonelle innsatsen ved å dele oppdatert informasjon om relevante ressurser på tvers av etater og organisasjoner. Verktøyet er et initiativ som bidrar til å styrke samfunnssikkerheten.

Gjennom Felles ressursregister skal operative etater og andre organisasjoner med ansvar for liv, helse og miljø, samt materielle verdier, hurtig finne de rette ressursene.

Støtteverktøy 

I en nødssituasjon er det avgjørende at de operative etatene, som har beredskap 24/7, har tilgang til kvalitetssikret informasjon om tilgjengelige ressurser, deres kompetanse, utstyr og posisjon. For så å finne, velge ut og alarmere de nærmeste og riktige ressurser i en aksjon.

For å ha en robust beredskap og en effektiv koordinering av redningsoppdrag er man nettopp avhengig av slik informasjon om ressurser både før, under og etter hendelser. I tillegg til den akutte hendelsen vil FRR være et aktuelt verktøy for forebyggende beredskap og samfunnssikkerhet.

 Mer informasjon:

Spørsmål om tjenesten eller innspill på ressurser kan sendes til: fellesressursregister@barentswatch.no

Se standardavtalen for ressurseiere og ressursbrukere her (pdf).

 

Denne samhandlingsplattformen for informasjonsdeling og utveksling bidrar til en mer effektiv forvaltning og sikrer korrekt håndtering av samfunnskritisk data, på tvers av offentlig etater. Innholdet kan enkelt tilpasses alle beredskapsressurser - og vil kunne synliggjøre hvor vi ressursmessig er robuste og sårbare i forhold til aksjonsområder og kommunale sårbarhetsanalyser.

Kommunikasjon og informasjonsflyt mellom aktørene ved SAR-hendelser er essensielt for å oppnå felles situasjonsforståelse – som står sentralt i enhver håndtering for en effektiv koordinering og ledelse. Tjenestene kan benyttes som støtteverktøy i en aksjon og gi et felles situasjonsbilde med sanntidsinformasjon, og tilgang på historiske data. 

Hvem står bak initiativet?

Felles ressursregister er initiert og finansiert av det offentlige gjennom BarentsWatch - et samarbeid mellom flere offentlige etater og forskningsinstitusjoner, med Kystverket som vertsetat. 

BarentsWatch leder prosjektet, og løsningen utvikles av Sopra Steria AS i nært samarbeid med en rekke ressurseiere og ressursbrukere. 

 Hovedredningssentralene har vært den viktigste pådriveren for Felles ressursregister i en tidlig fase. Politidirektoratet (POD) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er av de som tar ansvar for samhandling og støtter videreutvikling av FRR som et viktig verktøy i samfunnssikkerhetsarbeidet i Norge.  I tillegg til flere statlige og private, har de frivillige organisasjonene også bidratt i utviklingen av tjenesten.

Gjennom FRR bidrar POD i den videre utviklingen av de nasjonale beredskapsressursers responstid, metodeutvikling, samvirke og samhandling mellom ulike ressurser og de øvrige samfunnsaktører innenfor samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. POD er overordnede myndighet og ivaretar i det daglige den overordnede, faglige ledelsen av politiet. POD skal også koordinere samarbeidet med andre aktører på operasjonelt nivå, som for eksempel HRS. Politiet skal koordinere tjenester og arbeid med andre nødetater, lokale myndigheter og frivillige organisasjoner, samt koordinere planarbeid hvor politimestrene skal etablere kontakt og utvikle et tett samarbeid med regionale og lokale samvirkeaktører.

HRS ønsket tidlig at de frivillige redningsressursene ble tilgjengeliggjort via FRR. De påpekte viktigheten med å tilrettelegge systemet mot de frivillige på en slik måte at behovene til de operative etatene ble ivaretatt. 

– Når det står om sekunder er hurtig, nøyaktig og stabil informasjon uhyre viktig. Med registeret til BarentsWatch begynner vi nå endelig å få en felles, oppdatert oversikt over offentlige, private og frivillige redningsressurser. Dette kan uten tvil spare mange liv i årene fremover, sier redningsleder Raymond Prestøy hos Hovedredningssentralen i Nord-Norge.

Brukes som eget ressursregister

Norske Redningshunder var den første frivillige organisasjonen som koblet seg på tjenesten i 2015, og samtlige av NRHs redningshunder ble raskt registrert inn i systemet med kontaktinfo og geografisk plassering. Kort tid etter kom systemet til sin rett da HRS kunne kalle ut nærmeste ekvipasje basert på posisjon i FRR. I ettertid har HRS benyttet denne muligheten flere ganger.

Flytjenesten i Norges Luftsportsforbund var de første som valgte å benytte registeret som sitt eget fagsystem. I 2015 startet Redningsselskapet arbeidet med integrasjonsmuligheter opp mot eget fagsystem. I dag er alle deres ressurser integrert i FRR med posisjonsdata fra AIS og status på hvert enkelt fartøy. De jobber kontinuerlig med forbedring av integrasjonsmuligheter som vil forenkle hverdagen til deres mannskaper og Hovedredningssentralen.

Foto: Eli Fjær.Norsk Folkehjelp startet deres registrering våren 2016 og vil også benytte FRR som eget ressursregister. Røde Kors Hjelpekorps har høsten 2016 startet arbeidet med å kvalitetssikre en førstegangsverifisering, og vil legge inn spesialressurser i tråd med behov fra HRS og LRS. De ser på fremtidige muligheter for integrasjon mot deres systemer sett i sammenheng med hele Røde Kors sin IKT strategi, og vil imellomtiden lage regime for oppdatering av ressursinformasjon. Flere frivillige aktører rulles på fortløpende.

De operative etatene ønsker også at private virksomheter som kan bidra registrerer seg. Den første som registrerte seg var Seløy Kystferie og de har allerede blitt benyttet under mindre hendelser der andre båter har hatt problemer.  

Pilot hos politiet

Politiinspektør Berit Bjørnsen i Politidirektoratets plan- og sikkerhetsseksjon mener Felles Ressursregister vil bli et godt verktøy for politiets operative ledelse i forbindelse med krisehåndtering. Nå skal verktøyet prøves ut i pilotversjon i utvalgte politidistrikt.

– Politiet har en sentral rolle når det gjelder å ivareta samfunnets sikkerhet. I tilfeller som krever øyeblikkelig innsats samarbeider vi med både offentlige og sivile aktører. Her blir Felles Ressursregister et viktig supplement for å få oversikt over ulike ressursers kapasitet og tilgjengelighet, sier hun.

Foto: Norsk Folkehjelp Sanitet.Forbedres kontinuerlig

Informasjonen i FRR skal registreres og vedlikeholdes av aktøren som eier eller disponerer ressursen, enten via grensesnitt til fagsystem, manuelt via sikker innlogging, eller via nett/mobil kommunikasjon – eksempel nødnett-terminalene. Ressursbrukere er bl.a. Hovedredningssentralene og Politiets operasjonssentraler. Ressurseiere er Norske Redningshunder, Røde Kors Hjelpekorps og Norsk Folkehjelp Sanitet, Flytjenesten og andre frivillige organisasjoner og private virksomheter, eks. Seløy Kystferie. Offentlige ressurser som Kystverket og Sivilforsvaret skal legges inn i tiden fremover. Les mer om hvordan systemet fungerer her.

Utviklingen forbedres kontinuerlig ettersom de ulike etatene og organisasjonene kommer med nye ønsker og krav. Prioriteringen i utviklingsarbeidet skjer med bakgrunn i behov og krav til systemene fra oppdragsbrev, en overordnet behovsanalyse (unntatt offentlighet), den operative ekspertgruppens prioriteringer og anbefalinger med forankring fra egne etater, brukersamlinger og møter. Overordnet behovsanalyse skal revideres i første halvdel av 2017. Det kommer også innspill ved jevnlige demoer og planleggingsmøter, i tillegg til daglig kontakt med brukerne. FRR blir derfor et resultat av felles involvering, forankring og eierskap.

Krav til Felles ressursregister: 

  • Inneholde, og gi utførlig beskrivelse av rednings- og beredskapsressurser: 
    • Type ressurs (hvem og hva)
    • Bruksområde (kapasitet)
    • Hvor den befinner seg (posisjon)
    • Kontaktinformasjon (varsling)
    • Tilgjengelighet (status)
  • Sikkerhet og tilgjengelighet:
    • Høye krav til datasikkerhet (konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet).
    • Tilgangskontroll er lagt på høyeste sivile sikkerhetsnivå (DIFI) gjennom bruk av ID-porten.
    • Sikkerhet ved bortfall av internett.
  • Registrering:
    • Ressurseier tar selv ansvar for oppdateringen av egen ressursinformasjon, og hvem de ønsker å dele med.
    • Ressurseier eier sine data og fører selv inn informasjon, enten manuelt via sikker innloggingsløsning i FRR eller via automatisk oppdatering fra eget ressurs- og fagsystemsystem.
    • Ressursens posisjonsdata blir automatisk oppdatert. Oppdatering via mobile løsninger som app, nødnett terminaler eller via web.
    • Enkelt tilknytte tilfeldige ressurser som ikke er registrert i FRR på land og sjø/hav.
    • Systemet skal kunne gi påminnelser/purringer etter satt intervall for oppdatering/verifisering av ressursinformasjon.
  • Systemet: 
    • Skal kunne være fullt integrert i etatenes fagsystem, samt ha en enkel og sikker innsynsløsning som gir tilnærmet funksjonalitet.
    • Fagsystemene skal kunne søke etter ressurser ut fra etatenes behov, direkte fra FRR.
    • Ressursene må kunne visualiseres, kunne allokeres og alarmeres fra fagsystemet.
    • Finne nærmeste ressurser og beregne og visualisere ressursenes responstid basert på posisjonsdata, rådende miljøforhold og geografi.
    • Generere egendefinerte statuslister/tavler.
    • Generere fullstendig oversikt over ressurser knyttet til en hendelse og gi en statusoversikt over disse geografisk.
    • Gi et realistisk sanntidsbilde over tilgjengelige ressurser
Kontaktinformasjon

For mer informasjon, kontakt Dagfinn Terning eller Nan-Hege Leonhardsen.

  • Publisert: 09. desember 2016
  • Sist endret: 13. juni 2017