Hywind Tampen er en planlagt utbygging av en flytende vindpark, eller vindmøller til havs. Begge foto: Equinor.
Hywind Tampen er en planlagt utbygging av en flytende vindpark, eller vindmøller til havs. Begge foto: Equinor.

Havvind inntar havområdene

Havvind gir grønn energi, men blir også en konkurrent til havområdene. Effekten produksjonen av den fornybare energien får på økosystemene, er uviss.

Så langt er to felt, Utsira-Nord og Sørlige Nordsjø II, åpnet for havvind.

Tidligere har også Havsul utenfor kysten av Møre og Romsdal, fått konsesjon.

Kostnadene begrenser

Vindturbiner fungerer naturlig nok best der det er vind. Jo mer værhardt havområdet er, jo mer robust må vindturbinene være.

Illustrasjon: NVE.– I prinsippet er det ingen teknologiske begrensinger for hvor det kan plasseres bunnmonterte eller flytende havvindturbiner. Det er kostnadene som setter begrensingene, sier Petter Andreas Berthelsen, seniorforsker ved SINTEF Ocean.

En Hywind-enhet fra Equinor, montert ved Stord, har her en høyde på 83 meter og en vekt på om lag 670 tonn.Bunnmonterte vindturbiner bygges i dag hovedsaklig på monopeler på cirka 10-40 meters dyp.

– Det finnes løsninger for dypere vann, men på grunn av kostnadene vil man trolig se en maksgrense på 70-80 meters dyp, selv om det teknologisk sett er mulig å gå dypere, sier han.

Flytende vindturbiner derimot, passer best på større dyp da det kan være utfordrende å forankre tradisjonelle løsninger på havdyp grunnere enn cirka 50-100 meter.

– Det jobbes mye med å finne nye løsninger for forankring av flytende vindturbiner på grunnere vann, sier Berthelsen.

Dypere hav har også en kostnadsmessig begrensing siden det krever lengre ankerliner og lengre strømkabler.

Havvindturbiner hindrer fartøy

– Havvind er ennå i utbyggingsfasen, men ser man til petroleum, har en rigg en sikkerhetssone rundt installasjonen der en ikke ønsker skipstrafikk annet enn det som skal til riggen, sier Håvard Gåseidnes, fungerende avdelingsdirektør for avdeling fartøy og sjøfolk ved Sjøfartsdirektoratet.

Hvis havvindturbinene plasseres så nær hverandre at sikkerhetssonene overlapper, eller at det blir for lite rom til at det er hensiktsmessig å navigere gjennom, kan skipsfarten måtte navigere på siden av, eller rundt området. Hvis havvindturbiner plasseres i en skipslei, må skipsfartens trafikkmønster endres.

Også fiskeflåten vil unngå områder med havvindturbiner.

– Vi legger til grunn at det ikke vil være fiskeri inne i områder med havvindturbiner, sier Bård Aarbakke, rådgiver i Fiskeridirektoratet.

Det er spesielt aktive fiskeredskap som not, trål og snurrevad som ikke lar seg kombinere med havvind. Det er de flytende havvindturbinene som vil kreve størst areal per vindturbin siden deres lange ankerliner til havbunnen kan komme i konflikt med fiskeredskapene.

Påvirker petroleumsaktiviteten

Havvindanlegg får også konsekvenser for petroleumsnæringen. I den kongelige resolusjonen for åpning av områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, skrev Olje- og energidepartementet at ifølge den strategiske konsekvensutredningen kan ikke havbunn som er dekket av vindkraftverk brukes til petroleumsvirksomhet så lenge installasjonene står der. Det er også vanskelig å kartlegge petroleumsforekomstene i områder med havvindturbiner.

I den kongelige fastsettelsen av forskriften til havenergiloven legger departementet til grunn at det ikke kan gis konsesjon til vindkraft der det er gitt utvinningsløyve for petroleum, med mindre dette allerede er varslet i utvinningsløyvet eller at det er gjort avtale med den som har utvinningsløyvet.

Lite kunnskap om effekt på økosystemene

– Vi har lite kunnskap om bunnfaste vindturbiners effekt på økosystemene, og så godt som ingenting når det gjelder flytende vindturbiner, sier Karen de Jong, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Det er kjent at monopelene, som bunnfaste vindturbiner er montert på, fungerer som kunstige rev med mye liv. Men man vet ikke om dette skyldes økt biologisk produksjon, eller om det kunstige revet trekker til seg fisk som allerede finnes i området. Det kan altså ikke sies sikkert at slike «fiskereservat» uten aktive fiskeri, er positive for fiskebestandene.

Havbunnen kan skades når havvindanlegget settes opp. Men de Jong er mer bekymret for støyen.

– Pæling ved installasjon av monopelene kan gi marine pattedyr og fisk hørselsskader. Støy fra turbinene i driftsfasen kan gi hørselsskader for dyr som oppholder seg lenge innenfor en vindpark, og kan forstyrre fiskens gyting og predatorunnvikelse, sier hun.

Støy og elektromagnetisme fra kablene kan også forstyrre dyras navigasjon.

Fare for fugler

Det er kjent at fugler drepes av vindturbiner på land. Det er ingen grunn til å tro at dette ikke vil skje til havs, men i et flytende miljø uten folk blir det vanskeligere å dokumentere.

– Det er vanskelig nok å telle havørn på Smøla. Det blir mye vanskeligere å finne død fugl i Nordsjøen, sier Svein Grotli Skogen, seniorrådgiver i Miljødirektoratet.

Rotorbladene kan være en fare for sjøfugl på matsøk, men også for trekkfugl og flaggermus. Det gjelder dødelighet ved kollisjon, og fortrengnings- og barrièreeffekter som begrenser leveområdene og forlenger trekkrutene.

– Når fugler på trekk møter vindturbinanlegg hele veien opp langs kysten av Frankrike, Nederland og Danmark, i tillegg i havet og langs kysten av Norge, kan det bli en stor samlet belastning, sier han.

Tidlig dialog gir bedre sameksistens

Selv om havvind har sine negative sider, bidrar den fornybare energien til å motvirke klimaendringer.

– Noen ulemper må vi godta, men spørsmålet er hvor store ulemper vi skal godta for å få fornybar kraft, sier Grotli Skogen i Miljødirektoratet.

Aarbakke i Fiskeridirektoratet mener man må tenke på sameksistens, og at utbyggerne av havvind må gå i dialog med andre aktører så tidlig som mulig, for å finne områdene med minst konflikt. For fiskerienes del betyr det at havvindanlegg ikke bør legges til områder der det er stor fiskeriaktivitet eller viktige gyteområder.

– Vi ønsker ny vurdering av områdene for havvind da informasjon innhentet i 2010 kan være utdatert. Vi har også bedre datagrunnlag nå, som gjør oss i stand til å gi detaljert informasjon for å finne mer egna områder sett fra et fiskeriperspektiv, legger Aarbakke til.

Olje- og energidepartementet mener tidlig kontakt mellom petroleums- og fornybarinteressene er viktig for god koordinering og sameksistens.

«Olje- og energidepartementet gjev løyve både til utvinning av petroleum etter petroleumslova og til produksjon av fornybar energi etter havenergilova. Departementet vil slik ha god oversikt over tildelte retter, og kan difor unngå motstrid og sjå desse i samanheng når rettar skal tildelast,» skriver departementet i fastsettinga av forskriften til havenergilova.