Fem år med nyttige tjenester

Gjennom samarbeid mellom offentlige etater har BarentsWatch skapt verktøy som stadig finner nye brukere.

Mye har skjedd siden navnet BarentsWatch for første gang ble brukt i Stoltenberg-rapporten, presentert i februar 2009. Rapporten kom med anbefalinger om «Nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk» og her skulle BarentsWatch være en del av «et nordisk havovervåkningssystem».

Siden den gang har systemet sporing og samhandling, som effektiviserer operasjonell virksomhet, blitt tatt i bruk hos flere av våre samarbeidspartnere. I tillegg er det utviklet et titalls tjenester - fra landsdekkende bølgevarsel til felles ressursregister – som kommer både forvaltningen, profesjonelle brukere og allmennheten til nytte.

Nettverk og samhandling

31. mai er det fem år siden BarentsWatch offisielt startet opp samarbeidet med offentlige etater og forskningsinstitusjoner.

Mange av BarentsWatch sine tjenester bygger på innspill fra brukere.- Målet var å samle, utvikle og dele kunnskap om kyst- og havområdene. Sammen med samarbeidspartnere, brukere og beslutningstakere bringer vi fortsatt oppdraget med utvikling av tjenester videre. Dette er verktøy som skapes gjennom en felles arena for samarbeid, faglig utvikling og informasjonsdeling, sier daglig leder Geir Schulstad.

Han legger til at BarentsWatch sin kjernevirksomhet skal legge til rette for å utvikle infrastruktur, nettverk mellom etatene, samhandlingstjenester og informasjonstjenester. 

Mange milepæler

Etter fem år er det på sin plass å trekke fram noen høydepunkter og begivenhetsrike lanseringer:

  • Landsdekkende bølgevarsel ble lansert tidlig i mai 2017. Første lansering for utsatte strekninger langs norskekysten kom i juli 2014. Tjenesten har fått mye oppmerksomhet, spesielt i perioder med uvær og storm. Bølgehøyden vises som et varsel 60 timer fram i tid, som kan bli korrigert av senere varsler dersom havbølger og vind endrer styrke eller retning. 

  • Hovedredningssentralene (HRS) har tatt i bruk Felles ressursregister i aksjoner fra mars 2017. Av rundt 5000 statlige, frivillige og private ressurser i systemet, jobbes det stadig med å tilfredsstille de krav som HRS etterspør. Hos politiet jobbes det nå med å implementere løsninger for å bruke systemet. Det er bestemt at disse vil ta i bruk FRR i 2017, og at implementeringen skjer i tilknytning til etablering av operasjonssentraler i de nye politidistriktene. 

  • En første versjon av Arealverktøy for forvaltningsplanene ble lansert november 2016. Her skal man gjennom geografiske informasjonstjenester og sammensatte kartvisninger effektivisere og gi støtte til denne arealbaserte forvaltningen av norske havområder. 

    Sildefangst utenfor Kvaløya og Tromsø.
  • Fiskeriaktivitet – kartvisning med historisk oversikt over faststående bruk. Sammensatte data som BarentsWatch får fra Kystvakten ble lansert september 2016. I kartet vises liner, garn, snurpenot og teiner, som har vært satt i de valgte månedene. Disse brukes allerede i tjenesten FiskInfo, men her kan man se hvordan fiskeriaktiviteten endrer seg fra måned til måned gjennom året.

  • Lakselus og fiskesykdommer i oppdrett vises offentlig gjennom tjenesten Fiskehelse. Offentliggjøres juni 2016 og etter lanseringen kan seksjonssjef Friede Andersen i Mattilsynet slå fast at tjenesten har en klar nytteverdi: «– Nå kan vi i større grad konsentrere oss om å bekjempe lus.»  

  • Sporing og samhandling er et verktøy fra BarentsWatch som blant annet benyttes av analyseenheten ved Sjøtrafikksentralen i Vardø til å avdekke uønskede handlinger på havet. Disse tekniske løsningene omtales ved åpningen av Analyseenheten i Vardø i november 2015, men fra flere operative etater har det vært brukere med i utviklingen fra starten i 2013. Les også: Avslører ulovlig fiske og transport

  • Strømvarsel for Saltstraumen ble presentert juni 2015. Tjenesten er utviklet av BarentsWatch, Kystverket og Uni Research Polytec, og varselet baserer seg på kjente og velutprøvde faktorer som påvirker hvor sterk strømmen er og hvordan den beveger seg. Dette utstedes to ganger per dag, og det varsles to døgn frem i tid. Det varsles om strømhastighet og retning - ut og inn av fjorden.  

  • FiskInfo lansert i februar 2015 - Se eller last ned data relevant for fiske. En tjeneste for fiskere som vil fornye, forenkle og forbedre arbeidshverdagen. Prosjektet er et samarbeid mellom FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond), BarentsWatch og forskningsstiftelsen SINTEF. I tillegg bidrar Kystvaktsentralen, Oljedirektoratet, Meteorologisk institutt, Fiskeridirektoratet, systemleverandøren Dualog, Fiskebåt, og ikke minst representanter fra fiskeflåten.

  • Varslingstjeneste for polare lavtrykk igangsettes mars 2014, men et første varsel ble allerede lagt ut på barentswatch.no oktober 2012. Polare lavtrykk kan gi hurtig værskifte fra vindstille til sterk kuling og snøfokk, og kan gi svært dårlige forhold for fartøy og redskap i sjøen. Nå sendes varsler ut som Twitter-meldinger fra Meteorologisk institutt. Disse kan igjen abonneres på gjennom SMS og e-post i regi av BarentsWatch. 

  • Nasjonal havneoversikt relanseres oktober 2013. Gjennom oversikten kan de som har behov for detaljert informasjon om havnene, planlegger sine anløp på en enkel og effektiv måte. Tjenesten er for større fartøy langs kysten, og omhandler offentlige havner, stamnetthavner og utpekte havner.

  • Lansering av BarentsWatch første versjon på nett - Kilden til informasjon om kyst- og havområdene – skjer som en del av den offisielle åpningen i mai 2012. I 2017 fremstår portalen www.barentswatch.no som et effektivt og oversiktlig verktøy for søk i artikler og nyhetsstoff, og som aksesspunkt for de åpne tjenestene. De tre siste årene har det også vært en årlig dobling av brukertrafikken på portalen, i antall sidevisninger og antall brukere.

Et prosjekt tar form

Forhistorien er kanskje også verdt å minnes på en jubileumsdag. Her kan det være på sin plass å nevne navn som Hugo Parr (KMD) (prosjektleder og ledet sekretariatet fra oktober 2009) og Nils Holme (tidligere adm. dir. i FFI 1993-2001). Disse var ildsjelene i sekretariatet som leverte Hovedrapporten der de foreslo å etablere BarentsWatch og anbefalte Kystverket som vertsetat, med plassering i Tromsø.

Gjennom ytterligere samarbeid ser fremtiden lys ut for BarentsWatch. Det var FKD som oppnevnte sekretariatet/prosjektet for å bearbeide i-Nord rapporten fra Sintef i 2009. Sekretariatet skal ha æren for å ta dette ned til noe mer operativt og realistisk, som også var grunnlaget for etableringen av BarentsWatch.

2006 kan også nevnes som et merkeår, for her varslet regjeringen i sin Nordområdestrategi at den tok sikte på å utvikle et helhetlig overvåknings- og varslingssystem for de nordlige havområder

UD har alltid spilt en viktig rolle i forarbeidet til BW, både ved utenriksminister Thorvald Stoltenberg sin allerede nevnte rapport og finansierening av deler av Kystverkets arbeid med BarentsWatch både i 2010 og 2011 før etablering. Fra 2012 er BarentsWatch finansiert over øremerkede midler gjennom Kystverket.

Samme året som finansieringen er i orden er det også offisiell åpning og lansering av BarentsWatch i Tromsø i mai. Og dette gjøres av både fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen og utenriksminister Jonas Gahr Støre.

31. mai 2017 arrangerte BarentsWatch en konferanse der vi så tilbake på tjenester som har gjort seg bemerket og kommet til nytte. Her holdt statssekretær Reynir Jóhannesson åpningsinnlegget på vegne av Samferdselsdepartementet. 

Statssekretær Reynir Jóhannesson fra Samferdselsdepartementet.Samarbeidspartnere, interessenter og beslutningstakere var her samlet til en faglig dugnad for å bringe BarentsWatch et steg nærmere målet for oppdraget. Og her ville vi sammen med brukere gi status, og tanker om videre utvikling av tjenester.

- BarentsWatch har de siste fem årene vist viktigheten av samarbeid på tvers av etater, forskningsinstitutter og næringsliv, og hvordan bedre informasjonsflyt, utvikling av teknologi og tilgjengeliggjøring av ressurser gjør kan gjøre hverdagen for maritime næringer både enklere og tryggere. Næringslivet har behov for å sikre god kommersiell drift og myndigheter og etater får utført sitt arbeid på en trygg, sikker og god måte, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i en videohilsen.

Under konferansen ble en rekke prosjekter innenfor felt som navigasjon, fiskehelse, skips- og fiskeriinformasjon presentert: Noen av disse finner du her.