Forvaltningsplaner for havområdene

Illustrasjonsfoto: BarentsWatch.
Illustrasjonsfoto: BarentsWatch.

God miljøtilstand skal sikres i norske havområder gjennom forvaltningsplaner som utarbeides og følges opp av ansvarlige myndigheter.

26. april 2013  la regjeringen fram en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: Stortingsmelding nr. 37 (2012-2013). Med dette er alle havområder utenfor Norge dekket av forvaltningsplaner. Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten ble lagt fram i 2006 og oppdatert i 2011. Forvaltningsplanen for Norskehavet ble lagt fram i 2009.

Forvaltningsplanene for havområdene skal bygge på helhetlige og økosystembaserte vurderinger. Dette legges også til grunn i EUs havstrategidirektiv. Vi har derfor et godt grunnlag for internasjonalt samarbeid med økt miljøfokus og samordnet miljøinnsats i Nordsjøen.

Forvaltningsplanene for havområdene avgrenses av grunnlinjen. Kysten innenfor forvaltes av vannregionmyndighetene gjennom vannforskriften. Hav og kyst påvirker hverandre og dette må det tas hensyn til i arbeidet med forvaltningen av områdene.

 Her kan du lese mer om forvaltningen av de enkelte havområdene:

Samordnet miljøovervåking

En overvåkingsgruppe med representanter fra alle relevante institusjoner og sektorer sikrer at miljøovervåkingen av norske havområder er godt koordinert.

Arbeidet startet med miljøovervåking i Barentshavet og Lofoten. Overvåkingsgruppen samordner også overvåkingen av Norskehavet. En av gruppens viktigste oppgaver er å utvikle indikatorer som kan illustrere utviklingen i miljøtilstanden over tid. Indikatorer er utarbeidet for Barentshavet og Lofoten og for Norskehavet. 

I tillegg til arbeidet i Overvåkingsgruppen skjer det også annen overvåking av havområdene, blant annet av OSPAR og Arktisk Råd (AMAP) i nord.

Aktivitet og miljørisiko

Livet i havet påvirkes av menneskelige aktiviteter som skipstrafikkfiskeriutvinning av olje og gass med mer. Disse aktivitetene kan medføre utslipp ved normal drift, og det kan også skje utilsiktede og akutte utslipp. Det er særlig utslipp som skyldes uhell som kan gi større skadevirkninger på økosystemet.

Miljørisiko er uttrykk for skadepotensialet knyttet til aktivitetene. For å utrede miljørisikoen må sannsynligheten for at et uhell kan skje vurderes – og hva som blir konsekvensene hvis uhellet først er ute.