Brønnbåter tar del i stadig flere arbeidsoperasjoner for havbruksnæringen. Illustrasjonsfoto: Fiskeridirektoratet.
Brønnbåter tar del i stadig flere arbeidsoperasjoner for havbruksnæringen. Illustrasjonsfoto: Fiskeridirektoratet.

Trafikken mellom merdene

All oppdrettsfisk i Norge er om bord i en brønnbåt minst tre ganger i livet.

- Vi har blitt en veldig viktig del av norsk laksenæring. Vi er ledende i skipsteknologi og vi går i front for å finne og investere i nye løsninger som skåner miljøet. Det er jeg stolt av, sier viseadministrerende direktør Glen Bradley i brønnbåtrederiet Rostein.

Verdensledende i brønnbåter

Rostein AS er et av verdens ledende brønnbåtrederier med rundt 200 ansatte med 14 fartøy i Norge. Rostein er en av flere aktører i den voksende norske brønnbåtbransjen.

-Vi har gjennomgått et teknologiskifte, det samme har lakseprodusentene som også er opptatt av bærekraft og miljø, sier viseadmininistrerende direktør Glenn Bradley i Rostein. Foto: Rostein.Den norske flåten som i hovedsak skulle transportere levende fisk som smolt til sjøanleggene og slakteferdig fisk til slakteriene, er også blitt viktige leverandører av andre tjenester som laksenæringen trenger. Brønnbåtvirksomheten har hatt en enorm vekst siden 2006, en vekst som i stor grad har vært drevet av laksenæringas behov for behandling av lakselus. Lakselusbekjemping koster næringa mellom 2-3 milliarder kroner årlig, viser forskning fra Nofima. Dette inkluderer både næringas forebyggende tiltak, investering i utstyr og teknologi for å hindre lusepåslag, samt selve avlusingen. Og i mange av disse operasjonene spiller brønnbåtene en viktig rolle.

- Hele oppdrettsnæringen har gått over til mer miljøvennlige tjenester, og vi mener det er en klok strategi av oss å tilby slike løsninger. I 2018 kommer vi til å ligge helt opp mot 98-99 prosent utslippsfrie behandlinger. Vi har utstyrt seks nye fartøy de siste to årene med miljøvennlige løsninger, og vi er i ferd med å fase ut lusebehandling med kjemikalier med termisk behandling  hvor fisken bades i lunkent vann til lusa faller av og samles opp for destruering, sier Bradley.

Brønnbåter som smittekilder

De senere årene har det også vært stort fokus på brønnbåtene som potensielle smittekilder mellom anleggene der båtene trafikkerer. I følge en studie fra 2016 peker Veterinærinstituttet på at laksesykdommer som Pd og ILA spres av brønnbåter. Næringa selv mener de har gode rutiner rundt faren for smitte av fiskesykdommer og fiskevelferd generelt. Alt er regulert i forskrifter med krav om desinfisering av båter og utstyr, krav om dyrevelferd og brønnbåtnæringa er pålagt sporing.

Brønnbåtaktørene mener smittespredningstematikken er mer sammensatt ettersom det er mye trafikk fra mange typer fartøy rundt et oppdrettsanlegg, hvor alle er potensielle smittekilder.

- Det er nok litt av grunnen til at vi ønsker flere typer fartøy inn på fiskehelsekartet på Barentswatch, sier seniorrådgiver Mette Moen i Mattilsynet.

- Et viktig verktøy

Tjenesten Fiskehelse viser seilingsmønstrene til brønnbåtene som spores digitalt gjennom AIS-data, og er et viktig verktøy mot nettopp smittespredning.

All trafikk til og fra oppdrettsanleggene i Norge burde vært sporet. -Det ville gitt alle en god oversikt og vært et nyttig verktøy også i arbeidet mot smittespredning, sier seniorinspektør Mette Moen i Mattilsynet. Foto: Rune T. Knutzen/Mattilsynet.- Her kan brønnbåtførerne få en god oversikt over ILA-soner og PD-soner og kan ta sine forholdsregler. Kartet er også en god hjelp for alle som tilhører næringen, både oppdretterne selv og underleverandører.

Brønnbåtene er pålagt denne typen sporing gjennom forskrifter, mens andre servicebåter i oppdrettsnæringen ikke er det. Mattilsynet er den som godkjenner brønnbåtene etter forskrifter om transport av levede fisk, og da handler det spesielt om å kontrollere kravene til konstruksjon og utstyr som gjør effektiv vask og desinfeksjon av fartøyet mulig. Forskriftene stiller også helt spesielle krav til ivaretakelse av dyrevelferd og smittehygiene.

Flere båter inn i kartet?

- Ettersom det også er krav i forskrifter for båtene, blir karttjenesten et nyttig verktøy fordi den dokumenterer hvor båtene har vært. For oss i Mattilsynet fungerer tjenesten slik vi hadde håpet,  den gir oss bedre oversikt og brukes særlig i forberedelser av tilsyn, sier Moen.

Moen er enig i at en oversikt over all trafikk til og fra oppdrettsanleggene er viktig i arbeidet mot spredning av sykdommer.

- Vi gir innspill på forslag til forbedringer av tjenesten, men per i dag er det bare brønnbåtene som er i Fiskehelse-kartet. Men både oppdretterne, alle båter som trafikkerer mellom anleggene og tilsynsmyndighetene, har bruk for en slik oversikt, legger Moen til.

Hun oppfordrer også oppdrettsnæringa til å ta i bruk tjenesten fordi den gir nyttige opplysninger knyttet til aktiviteten i området, ikke bare om aktiviteten rundt egne anlegg, men også andres.

Utslippsfrie løsninger

«Ro Fortune» på 3500 m3 er den siste av fem nye brønnbåter i rederiet Rostein. Båten er i hovedsak i drift i Troms og Finnmark. Foto: Rostein.Glen Bradley i Rostein er miljøoptimist. Miljøteknologi har opptatt selskapet i mange år, og i sin siste serie med fem brønnbåter er det investert 1,7 milliarder kroner. Fartøyene har trinnvis energiproduksjon med diesel-elektriske generatorer og samtidig kombineres dette med utslippsfri parasittbehandling og smittefri transport av laks.

Fiskeriministerer Harald Tom Nesvik har allerede varslet et kommende forbud mot utslipp av lusemidler nært oppdrettsanleggene. Rostein er i skarp rute med utslippsfrie løsinger, i følge Bradley.

- Vi har gått igjennom et teknologiskifte – det samme har lakseprodusentene som også er opptatt av bærekraft og grønn profil.