Statoil planlegger storutbygging av oljefelt på Utsirahøyden. Fire nye felt skal bygges ut. Funnene Dagny, Edvard Grieg, Ivar Aasen, Draupne og Johan Sverdrup trenger strøm, og det vurderes om de skal få det fra land. En løsning kan være strøm fra en landstasjon i Rogaland, via en 200 kilometer lang kabel til en mottaksplattform på sokkelen, og derfra til feltene som skal bygges ut. Målet er å redusere CO2-utslipp til en kostnad som oljeselskapene kan akseptere.
Reduserer klimautslipp
Oljedirektoratet (OD) har bestilt en områdeevaluering av kraft fra land til feltene på Utsirahøyden. Rapporten viser en årlig reduksjon av CO2-utslipp på mellom 0,6 og 1 millioner tonn ved bruk av landstrøm. Til sammenligning hadde hele petroleumssektoren på norsk sokkel et utslipp på 13,8 millioner tonn i 2010, ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Stordriftsfordeler
Koordinator Hogne Tungland i Oljedirektoratet, sier det er første gang det er gjort en studie på så mange nybygg så tett sammen.
- Tidligere rapporter har ikke vist tiltakskostnader på dette nivået. Det er et interessant bilde for oss i debatten om landstrøm. Kraft fra land til disse funnene kan under gitte forutsetninger være mulig innenfor sunne økonomiske prinsipper, mener Tungland.
Dobler CO2-avgiften
Avgiften på CO2 er i dag på cirka 200 kroner per tonn. I Klimameldingen ble det varslet en økning av CO2 avgiften med 200 kroner i tillegg. Avgiftsøkningen gjør det mindre attraktivt for oljeselskapene å satse på gassturbiner, og er en viktig grunn til at elektrifisering kan bli lønnsomt.
I tillegg kommer kvoteprisen som blir solgt til markedspris. Dagens nivå for en kvote som er ett tonn CO2, ligger på rundt åtte euro. Å fjerne ett tonn CO2 offshore ved hjelp av landkraft, er beregnet til å koste 412 kroner.
- Selv fra et bedriftsøkonomisk ståsted begynner derfor elektrifisering å bli interessant, sier Tungland.
Politisk mål
Ved å elektrifisere område Midtre Nordsjø blir CO2-utslippene redusert betydelig.
- Det er energiproduksjonen der ute som er den største utslippskilden. Reduserer vi den, reduserer vi også utslippene i Norge, sier Hogne Tungland.
I dag får de fleste plattformene strøm fra gassturbiner. Ulempene er blant annet at de slipper ut klimagasser, krever maskinelt vedlikehold, menneskelige ressurser, og skaper støy på plattformene. Økt elektrifisering av norsk sokkel, er også et politisk mål i Norge, nedfelt i Klimameldingen som kom i 2012.
Godt klimatiltak
Petroleumsbransjen står for 26 prosent av klimagassutslippene i Norge. Og innen 2020 skal utslippene reduseres med 12 til 14 millioner tonn CO2, forteller Anne-Grethe Kolstad. Hun er sjefingeniør ved seksjon for petroleumsvirksomhet, i Klima- og Forurensingsdirektoratet (KLIF).
- Utbygging av Utsirahøyden ligger godt til rette for elektrifisering ved samordnet utbygging. En besparelse på utslipp på inntil en million tonn CO2 per år, må være et godt klimatiltak, sier Kolstad.
Oppstart i 2017
Dersom elektrifiseringen av Utsirahøyden skal kunne starte i 2017, må en investeringsbeslutning bli tatt i 2013.
Det første feltet Edvard Grieg, skal komme i drift i 2016 da med vanlige gassturbiner. De får kjøre med gass i to år, og deretter koble seg til strømnettet. Gassturbinene vil etterpå stå igjen som backup for hele området.
I rapporten til Oljedirektoratet er investeringskostnadene for hele prosjektet satt til 9,2 milliarder kroner.
Skrevet av Willy Wilson Haram for BarentsWatch