Elver med smeltevann beveger seg over den grønlandske isen og ut i havet om våren og sommeren. Foto: NASA/Maria-José Viñas.
Elver med smeltevann beveger seg over den grønlandske isen og ut i havet om våren og sommeren. Foto: NASA/Maria-José Viñas.

Klimaendringenes konsekvenser

Når kloden varmes opp, blir det sannsynligvis varmere også i norske farvann. Det er ikke godt nytt for fiskeriene.

Mange faktorer påvirker hvordan klimaendringene slår ut, både globalt og mer lokalt. Nedsmelting av grønlandsisen, som på det meste er over 3000 meter tykk, vil påvirke både havnivå og havstrømmer.

– Med unntak av i 2013, har det hvert år siden årtusenskiftet vært massetap av is på Grønland. I snitt tilsvarer det en årlig havnivåstigning på 0,7 mm per år, sier Geir Moholdt, forsker ved seksjon for geologi og geofysikk hos Norsk Polarinstitutt.

Nedsmeltingen øker

Isen på Grønland minker ved at isbreene kalver og smelter ved brefrontene i fjordene, samt ved at overflaten inne på isen smelter og renner ut i havet. Når isbreene på lengre sikt trekker seg tilbake inn på land, får overflatesmeltingen større relativ betydning.

– Nedsmeltingen av grønlandsisen viser en økende tendens. I 2012 observerte vi for første gang at isen smeltet på toppen i 3000 meters høyde. Det har vi aldri sett før, sier Moholdt.

Når isbreene smelter, bidrar det med havstigning på globalt nivå. Men effekten av smeltet grønlandsis får større betydning for havområder lenger borte enn rundt Norge. Det skyldes at grønlandsisens store masse trekker til seg massen fra havvann. Når isen blir mindre, blir det mindre masse og dermed mindre tiltrekningskraft på havet.

– At mindre havvann trekkes mot Grønland, bidrar til mindre havnivåstigning i Norge enn globalt, sier Moholdt.

Les også: Flere grunner til at havet stiger

Smeltevann kan forstyrre havstrømmene

Nord-Europa har mildt klima på grunn av den storstilte havsirkulasjonen i Nord-Atlanteren som Golfstrømmen er del av. Mildt overflatevann frakter varme til norskekysten og Barentshavet.

– Vi lever i verdens største klimaoase, sier Helge Drange, professor ved geofysisk institutt på Universitetet i Bergen (Bjerknessenteret).

Den påstanden baserer han på effekten av havstrømmenes milde overflatevann, kombinert med den milde lufta som følger vestavindsbeltets sørvestlige vinder.

Når overflatevannet kjøles ned, avgis varmen til lufta over. Siden kaldt vann er tyngre enn varmt vann, vil det synke ned for deretter å returnere sørover i kalde dyphavsstrømmer.

Samtidig er ferskvann lettere enn saltvann. Hvis større mengder smeltevann fra Grønland legger seg over, eller blander seg inn i Golfstrømmen, vil det forstyrre transporten av mildt havvann nordover.

– Klimamodeller sier at den store havsirkulasjonen kan svekkes med 20-30 prosent i løpet av dette århundret. Det er sannsynlig at det relativt ferske overflatevannet som strømmer nordover, kommer til å redusere dannelsen av tungt overflatevann. Skulle det komme svært mye ferskvann fra Grønland, vil ikke overflatevannet bli tungt nok til at det synker ned. Da vil det strømme sørover langs østkysten av Grønland på overflaten i stedet for i dypet. Men det siste er ikke et sannsynlig scenario, sier Drange.

Noen mener tilførsel av ferskt smeltevann i Golfstrømmen, kan gi oss et kjøligere klima. Det har Drange ikke noe tro på.

– Den globale oppvarmingen overstyrer. Vi får det varmere her også, men med en svakere temperaturstigning enn lenger øst som i Finland og Russland, sier han.

Rask temperaturstigning i Arktis, forskyver temperaturforskjellene mellom nordlige og sørlige breddegrader. Sammen med økt fuktighet i den varmere lufta, kan det gi kraftigere stormer i temperaturskillene.

– Vestavindsbeltet kan muligens endre posisjon, og gå lenger nord enn i dag. Polare lavtrykk, som typisk ligger i skillet mellom mild og veldig kald luft, kan også gå lenger nord, tror han.

Frossen havbunn kan tine

På samme måte som permafrosten på tundraen kan tine og slippe ut store mengder klimagasser, kan det samme skje med permafrosten under havoverflaten.

– Dette er lite kartlagt, men vi har undersjøisk permafrost nær land og i strandsonen på Svalbard, samt i enkelte fjord- og havområder rundt øygruppen. Større sammenhengende områder finnes trolig i deler av havområdene øst og sør-øst for Spitsbergen der bunnvannet har en temperatur på under -1,5 grader, sier seniorforsker ved avdeling for modell- og klimaanalyse på Meteorologisk institutt, Ketil Isaksen.

Den undersjøiske permafrosten nær land er først og fremst dannet ved nedkjøling av landmassene etter siste istid. Lengre ut i havet og fjordene, er det temperaturen i bunnvannet som styrer utbredelsen av den undersjøiske permafrosten. Dersom temperaturen på havbunnen øker, kan fossilt organisk karbon gradvis brytes ned og frigis som klimagasser. Isaksen tror imidlertid ikke at permafrosten i våre farvann får stor betydning.

– De store områdene med undersjøisk permafrost finnes i de arktiske grunne havområdene utenfor Russland. Dette var tidligere landområder som ikke ble dekket av innlandsis under siste istid. De ble kraftig avkjølt over mange tusen år og utviklet dyp permafrost, sier han.

Skifte av dyreplankton gir mindre mat til fiskelarver

Undersøkelser av økosystemene i Barentshavet nord, viser at de påvirkes av klimaendringene.

– Når det blir varmere, trekker artene nordover og østover. Arktiske arter får mindre leveområder og mindre bestandsstørrelser. Siden arktisk dyreplankton er mer fettrik enn atlantisk dyreplankton, får dette stor betydning for dyra som lever av dem, sier forsker ved avdeling for økosystemprosesser hos Havforskningsinstituttet, Per Arneberg.

Disse økosystemendringene tror han forsterkes når klimaet varmes opp. Det kan være dårlig nytt for fiskeriene.

– Vi kan trekke en parallell til Nordsjøen, som på 1980-tallet fikk en temperaturøkning på +1 grad. Her så vi en endring i dyreplanktonet fra nordlige arter som gyter om våren, til sørlige arter som gyter om sommeren. Viktige fiskebestander som torsk, hyse og sild gyter om våren. Når dette ikke sammenfaller med gytingen til dyreplanktonet, får fiskelarvene for lite mat. Nå er det kontroll på overfisket i Nordsjøen, men likevel er det fortsatt dårlig rekruttering i mange fiskebestander, sier han.

Hvis slik forskyvning av nordlige til sørlige arter dyreplankton forplanter seg nordover til viktige gyteområder i Norskehavet, som for eksempel Lofoten, kan konsekvensene blir store.

– Vi undersøker nå om artene med dyreplankton endres også i Norskehavet. Dette er noe fiskerinæringen er bekymret for, sier Arneberg.