Polarkoden

Nye kjøreregler for sjøtrafikken i polare strøk.
På tokt rundt Polhavet med KV Svalbard. Foto: Kystvakten.
På tokt rundt Polhavet med KV Svalbard. Foto: Kystvakten.

FNs maritime organisasjon – IMO - vedtok i november 2014 en internasjonal kode for skip som opererer i polare strøk. Polarkoden, som den blir hetende, utgjør et historisk fremskritt i IMOs internasjonale arbeidet med å beskytte skip, mannskap og passasjerer i utfordrende polare farvann. Kystverket har vært med i arbeidet, som 1. januar 2017 trådte i kraft.

At polisen smelter gir nye muligheter for mer kommersiell skipsfart i polområdene. Men dette kan utgjøre en risiko for det sårbare polarmiljøet. Ekstreme værforhold, mørke og is er dessuten en utfordring for sikkerheten. Polarkoden er utarbeidet for å sikre trygg ferdsel og minst mulig belastning på miljøet i polare strøk.

Viktig norsk innsats

Norge har vært en sterk pådriver og bidragsyter for å få på plass internasjonale kjøreregler for trygg og bærekraftig skipsfart rundt polene. Polarkoden og vedleggene til den eksisterende internasjonale konvensjonen for skipstrafikk, SOLAS, ble vedtatt av IMOs maritime sikkerhetskomités samling i London.

Norge har deltatt med en bredt sammensatt delegasjon og referansegruppe, bestående av blant annet Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, DNV GL, Rederiforbundet, Norsk Sjøoffisersforbund og flere. Sjøfartsdirektoratet, ved Turid Stemre, har ledet arbeidsgruppen og har hatt den omfattende oppgaven med å lose prosjektet i havn for IMOs 170 medlemsland. 

Spesielle forhold - spesielle krav 

Å ferdes i farvannene rundt Arktis og Antarktis byr på spesielle farer; som is, begrenset kommunikasjon, øde farvann og raskt endrende og utfordrende værforhold. Begrenset tilgang til assistanse samt svært utfordrende forhold for opprydning av et eventuelt oljesøl i et sårbart miljø, gjør fokus på forebygging enda viktigere i polare områder.

Polarkoden omfatter alt fra utforming og bygging av skip, til krav til utstyr, opplæring, søk- og redning og miljøforebyggende tiltak relevante for skip som opererer i polare strøk. (Se illustrasjon under):

 

Polarkoden har regler om utforming og konstruksjon av skip, om utstyr, operasjonelle forhold, opplæring og beskyttelse av miljøet. Selve koden er delt inn i to adskilte deler, en sikkerhetsdel og en miljødel. I sikkerhetsdelen innføres det blant annet krav om polarskipsertifikat for skip som skal ha SOLAS-sertifikater, og som skal operere i polare farvann. Et sentralt poeng i denne sammenheng er at sikkerhetsdelen er utformet som tilleggskrav til skip som uansett skal ha SOLAS-sertifikater, og gjelder derfor bare SOLAS-skip, mens miljødelen bygger på MARPOL-konvensjonen og har derfor regler som gjelder alle skip.

Les mer om Polarkoden hos Sjøfartsdirektoratet.

Kystverket vier stor oppmerksomhet til sjøsikkerhet i Nordområdene. De fortsetter dette arbeidet også i andre internasjonale fora, som Arktisk Råd, for å bidra til økt samarbeid og styrket sjøsikkerhet i dette sårbare området.

Fordi den inneholder både sikkerhets- og miljørelaterte bestemmelser, vil Polarkoden være obligatorisk under både SOLAS og Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip (MARPOL).

IMOs informasjon om Polarkoden

  • Publisert: 05. desember 2014
  • Sist endret: 03. januar 2017