Til Kongeriket Norge hører alle norske landområder på den nordlige halvkule, det vil si Fastlands-Norge, Jan Mayen og Svalbard. På den sørlige halvkule er Bouvetøya underlagt norsk statshøyhet.
Norge har spesielle rettigheter i havområdene ved alle disse stedene.
Til Dronning Maud Land og Peter I Øy er det lagt inn suverenitetskrav, men på grunn av Antarktistraktaten av 1. desember 1959 er alle suverenitetskrav lagt på vent.
Grunnlinjen danner utgangspunkt for beregningen av Norges territorialgrense, som er ytre avgrensning av Norges suverenitetsområde. I utgangspunktet skal grunnlinja være den samme som kystlinja. Men siden Kongeriket Norge har så mange fjorder og øyer langs kysten, har vi fått tillatelse til å bruke punkter på de ytterste holmer og skjær til å representere våre grunnlinjer.
Territorialgrensene til Norge ligger som et belte langs kysten, og innenfor dette området har Norge full suverenitet. Territorialgrensene ligger 12 nautiske mil, eller 22 224 meter, utenfor grunnlinjene ved alle Norges landområder og øyer.
Grensen ble utvidet fra 4 til 12 nautiske mil i 2004 for Fastlands-Norge, Svalbard og Jan Mayen. I 2005 ble dette også iverksatt for Bouvetøya.
I territorialfarvannet har Norge full suverenitet, mens fremmede fartøyer har rett til uskyldig gjennomfart. Indre farvann er havområdet innenfor grunnlinjen. Området fra grunnlinjen og ut til territorialgrensen kalles sjøterritorium.
Norges økonomiske sone
Den økonomiske sonen går fra territorialgrensen og ut til 200 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Der det er mindre enn 400 nautiske mil til annen stats grunnlinje, er sonen avgrenset av avtalte avgrensningslinjer mellom statene.
Norge har ikke full suverenitet i dette området, men derimot suverene rettigheter over naturressursene i og på havbunnen og i havområdene over.
Fiskerisone
Med hjemmel i lov om Norges økonomiske sone ble det opprettet en fiskerisone ved Jan Mayen og en fiskevernsone ved Svalbard. Fiskerisonen ved Jan Mayen strekker seg fra territorialgrensa rundt øya og ut til 200 nautiske mil fra grunnlinja. Sonen krysser ikke avtalt avgrensningslinje mot Danmark (Grønland) eller Island. Fiskerisonen er ikke en full økonomisk sone, men er avgrenset til fiskeriformål.
Ved Svalbard er det opprettet en fiskevernsone. Denne er beregnet på samme måte ut fra grunnlinjene ved Svalbardøygruppen. Sonen begrenses av yttergrensen for Norges økonomiske sone og avtalte avgrensningslinjer mot Grønland og Russland. Fiskerivernsonen er opprettet for å bevare de levende ressursene i havet og regulering av fiske og fangst.
Kontinentalsokkel
Kontinentalsokkel er den undersjøiske forlengelsen av landmassen ut til de store havdyp, hvor staten har rettigheter til å utnytte ressursene i og på havbunnen. Norges sokkel er i juridisk forstand havbunnen fra territorialgrensen 12 nautiske mil ved Fastlands-Norge, Svalbard og Jan Mayen og ut til yttergrensen for sokkel eller avtalt avgrensningslinje mot annen stat.
Kartverket har datasett som dekker havområdene ved Fastlands-Norge, Svalbard og Jan Mayen, samt Bouvetøya. Disse og flere andre finner du i kartkatalogen til Geonorge.
Kartverket har utarbeidet begreper og terminologi i datasettet i samarbeid med Utenriksdepartementet og disse skal framover brukes av offentlige etater.
Maritime grenser finner du også i vår kartløsning. Her kan du velge blant en rekke kartlag, som du igjen kan koble sammen til ditt eget kart.
Internasjonalt farvann
Havområder som ikke er underlagt noen form for kyststatsjurisdiksjon, og som normalt ligger utenfor 200 nautiske mil fra noen stats grunnlinje, er internasjonalt farvann. Ifølge Havrettskonvensjonen del VII har alle stater, både kyststater og kystløse stater, rett til å seile skip som fører dens flagg på det åpne hav.
Staten skal utøve kontroll når det gjelder administrative, tekniske og sosiale forhold over skip som fører dens flagg. Internasjonalt farvann er forbeholdt fredelige formål, og ingen stat kan kreve deler av området inn under dens suverenitet. Smutthavet i Norskehavet og Smutthullet i Barentshavet er begge internasjonale farvann.
Som et resultat av avgrensningslinjeforhandlingene med Russland, ble Smutthullet utvidet. I nordvest ble det bestemt at avgrensningslinjen skulle skjære inn i deler av fiskevernsonen ved Svalbard. Det aktuelle området ligger utenfor russisk 200 nautiske mil, og Russland har derfor ikke fiskerettigheter i området. Gjennom avtalen har Norge fraskrevet seg alle rettigheter på russisk side av avgrensningslinjen. Det aktuelle området er derfor internasjonalt farvann.
Fastsetting av grenser kommer som et resultat av at det er egne prinsipp for administrative grenser knyttet til hav, fjord og elv. Les mer om disse på Kartverkets nettsider.
Fakta om arealtall
Indre farvann
Indre farvann er de norske sjøområdene innenfor grunnlinja. Siden Norge har så mange fjorder og øyer langs kysten, bruker vi punkter på de ytterste holmer og skjær til å danne grunnlinja.
- Samlet areal: 125 313 km²
- Fastlands-Norge: 89 091 km²
- Svalbard: 36 188 km²
- Jan Mayen: 34 km²
Sjøterritorium
Sjøterritorium er stripen på 12 nautiske mil som går parallelt med grunnlinjen og ut til territorialgrensen.
- Samlet areal: 114 701 km²
- Fastlands-Norge: 56 367 km²
- Svalbard: 54 053 km²
- Jan Mayen: 4 281 km²
Territorialfarvann
Territorialfarvann er sjøområdene innenfor territorialgrensen, det vil si summen av sjøterritorium og indre farvann.
- Samlet areal: 240 014 km²
- Fastlands-Norge: 145 458 km²
- Svalbard: 90 241 km²
- Jan Mayen: 4 315 km²
Norges økonomiske sone
787 640 km²
Fiskevernsonen ved Svalbard
715 312 km²
Fiskerisonen ved Jan Mayen
288 768 km²
Norges kontinentalsokkel
Norges kontinentalsokkel er i juridisk forstand havbunnen fra territorialgrensen ved Fastlands-Norge, Svalbard og Jan Mayen og ut til yttergrensen for Norges sokkel, eller avtalt avgrensningslinje mot annen stat.
2 039 951 km²
