Gjør fiskefeltene til søppelplass

Garnopprydningen bidrar til en betydelig reduksjon i den skjulte beskatningen (spøkelsesfiske). Foto: Fiskeridirektoratet.
Garnopprydningen bidrar til en betydelig reduksjon i den skjulte beskatningen (spøkelsesfiske). Foto: Fiskeridirektoratet.
Fiskeridirektoratet etter årets redskapsopprydning: – Det er trist å se hvordan noen behandler fiskefeltet til sine yrkesbrødre.
Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet ledet årets opprenskningstokt på fiskefeltene langs norskekysten. Mengden tapte fiskeredskaper som er tatt opp under årets opprenskingstokt, som gikk fra fra Runde i sør til Kirkenes i nord, er på om lag på samme nivå som tidligere.

Selv om det er garnbruk som utgjør hovedmengden, er det et stort spekter i hva som tas opp. For eksempel er store mengder dumpet trålvaier hentet opp fra garn- og linefeltene.

Tokttiden, fra 23. august til 2. oktober, er omtrent som for 2012. Varierende værforhold har redusert antall soknehal noe. Samlet for perioden 2011 - 2013 er det tatt opp ca. 3 000 garn.

Det er grunn til å tro at dette bidrar til en betydelig reduksjon i den skjulte beskatningen (spøkelsesfiske).

Blåkveitefisket

Det er fremdeles i garn fra blåkveitefiske direktoratets folk henter opp de største fangstene med fisk. Tapsmengden av denne garntypen har også vært på det normale i år.

Perioden opprenskingstoktet foregår er derfor i hovedsak valgt av hensyn til blåkveitefisket og opprensking etter dette.

Gratis renovasjonsordning

Når opprenskingen skal skje innenfor en relativ kort periode på store deler kysten, er det ikke til å unngå at dette ikke passer like godt i alle områder med hensyn til pågående fiskerier.

– Stort sett finner vi løsninger i fellesskap med fiskerne, men ikke for alle områdene. Det kan være litt frustrerende å bli bedt om å komme tilbake på en annen årstid. Jeg tror ikke du finner mange andre næringer som har en slik gratis renovasjonsordning av åkeren sin, sier Langedal.

Rett og slett trist

Dumping av trålvaier er forbudt, men det ser slett ikke slik ut alle steder. På jakt etter garn- og linesettinger som er meldt tapt finner direktoratet ofte disse redskapene hektet fast i dumpet trålvaier.

– Det er rett og slett trist å se hvordan noen behandler fiskefeltet til sine yrkesbrødre, noe som fører til både redskapstap for og skjult beskatning av ressursene. Det er nesten utrolig at vi i 2013 med mulighet for returordning av vaier - og med det miljøfokuset som generelt rår i samfunnet - ikke er kommet lenger. Dette er et spørsmål om rutiner og holdninger hvor det åpenbart er potensiale til forbedring.

Noen av de aktuelle områdene deles med utenlandske trålere, men når det blir funnet dumpet trålvaier på garnfelt i skipsleden, er den sannsynligheten klart redusert.

Fiberoptiske kabler

Ulike former for kabler på havbunnen i kyst- og fjordområdene er ikke noe nytt fenomen.

Fiskeridirektoratet registrerer imidlertid også en stadig økning i mengden som er lagt ut, - i første rekke fiberoptiske kabler.

– Direktoratet registrerer også at det er et visst sammenfall med angitte tapsposisjoner for fiskeredskaper. Slik disse kablene legges er det vanskelig å foreta sokning, så dette er nok et forhold vi bør se nærmere på, påpeker Langedal.

Taler for seg selv

Totalt under årets opprenskingsarbeid er det tatt opp og brakt i land i ca. 900 garn, ca. 5 300 meter tauverk, ca.22 000 meter line, ca. 11 600 meter wire samt 3 reketråler og betydelige mengder med trål- og notlin. I tillegg til ca. 20 teiner, diverse anker, dregger og blåser, samt ialt omlag 1 tonn kjetting og en del trosse.

– Resultatet taler for seg selv, og det er liten tvil om at opprydningen bidrar til å redusere tap av redskap og samtididg gi en vesentlig miljøgevinst i form av redusert skjult beskatning, sier Langedal.

I år er det registrert noe mindre tapsmengde utenfor kysten av både Møre og Nordland enn normalt.

På kysten av Trøndelag er det registrert en betydelig økning, men dette henger sammen med tilgang på informasjon fra tidligere tap. For Troms og Finnmark må resultatene betegnes som relativt stabile, men for Finnmark er det betydelig mengder gjenstående bruk som mannskapet ikke hadde soknetilgang til denne gangen.

Meld fra om redskapstap

– Selv om opprenskingstidspunktet ikke alltid passer like godt for alle, er de fleste fiskerne positive og bidrar til å legge forholdene best mulig til rette for at vi skal få gjort en god jobb, sier Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet.

Det er imidlertid fortsatt for mange fiskere som unnlater å melde fra om tapt bruk til Kystvaktsentralen, slik de er pliktige til i følge regelverket, sier han.

Kystvaktsentralen har telefonnummer 07611.