Forskning på kanten av verden

Kartverkets eksisterende geodetiske jordobservatorium skal drives inntil det nye observatoriet er i full drift i 2018. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.
Kartverkets eksisterende geodetiske jordobservatorium skal drives inntil det nye observatoriet er i full drift i 2018. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.
Flere av BarentsWatch sine samarbeidspartnere har en betydelig aktivitet i og rundt Ny-Ålesund - verdens nordligste permanente bosetting.

Høstkveld i Ny-Ålesund og normal arbeidsdag er for lengst over, men på et kontor i andre etasje på Sverdupstasjonen sitter en glasiolog en fordypet i arbeid.

Jack Kohler er den fjerde i rekka som overvåker massebevegelsene på isbreene rundt Kongsfjorden. Helt siden 1967 har Norsk Polarinstitutt utført disse målingene, noe som gjør serien til en av de lengste i arktiske strøk.

-Det gjelder å utnytte dagene effektivt, og da blir det lange dager, sier Kohler.

Hans hovedprosjekt er å måle forandringene i breene; hvor mye snø kommer om vinteren og hvor mye smelter om sommeren. To ganger i året kommer Kohler fra Norsk Polarinstitutt sitt hovedkontor i Tromsø til instituttets stasjon i Ny-Ålesund. Om vinteren settes setter han og assistentene ut stenger av aluminium, og påfølgende høst kommer han tilbake for å måle hvor mye is og snø som har smeltet. Tykkelsen på breene er fra 50-60 til 600 meter.

Kongsbreen fotografert i september 2014. Foto: Jack Kohler, Norsk Polarinstitutt.-Breene blir definitivt mindre, og det skyldes i størst grad økninga i temperaturen på Svalbard. Selv om det kan snø mye på breen vinterstid kompenserer ikke dette for den økende temperaturen, forteller Kohler.

For å komme seg inn og ut fra Kongsbreen og Kronebreen benytter forskerne helikopter. Om vinteren benytter de hovedsakelig snøscooter, grensa går ved to timers kjøring hver vei. Etter det er helikopter å foretrekke.

-Alternativet er å sette opp teltleir med alt det medfører, som isbjørnvakt. Vi har observert bjørn på breene en del ganger, sier Kohler.

Jack Kohler i arbeide på Kronebreen på Svalbard. Foto: Max Kønig, Norsk Polarinstitutt.Sverdrupstasjonen, som ble tatt i bruk i 1999, er ikke den eneste vitenskapelige stasjonen i Ny-Ålesund. Å gå gjennom tettstedet gir deg assosiasjoner til et spesielt område i en langt større by – New York – nemlig gatene rundt FN-bygninga: et utall land er representert med sine bygninger.

 

Norsk Polarinstitutt var i 1968 den første institusjonen som etablerte helårlig forskningsstasjon. Av partnere knyttet til BarentsWatch er nå også Kartverket, UiT Norges arktiske universitet, UNIS og NINA – Norsk institutt for naturforskning på plass.

I dag rommer i tillegg Ny-Ålesund bemannede forskningsstasjoner fra: Tyskland, Frankrike, Nederland, Storbritannia, Italia, India, Kina, Sør-Korea og Japan. Om lag 20 nasjoner har forskningsprosjekter i og rundt verdens nordligste bosetting. To eksempler på aktivitet er Tyskland og Kina. Alfred Wegener-instituttet har siden 1991 operert Koldewey-stasjonen som driver med biologisk- og atmosfærisk forskning. Polar Research Institute of China åpnet i 2004 Yellow River station som driver med forskning på atmosfære, nordlys, biologi, glasiologi, geologi og marinbiologi.

Over denne samlingen stasjoner ruver Zeppelinfjellet med Zeppelinobservatoriet, 475 meter over havet. Denne forskningsstasjonen er sentral i overvåkingen av det globale atmosfæriske miljøet. Data som samles inn har stor betydning for kartleggingen av klimaendringer, endringer i stratosfærisk ozon og UVmiljøgifter, og langtransporterte luftforurensninger. Stasjonsbygningen eies av Norsk Polarinstitutt mens NILU - Norsk institutt for luftforskning har det faglige ansvaret for stasjonen.

Og ved havna, ved Kongsfjorden, ligger det velutstyrte marinlaboratoriet som driftes av Kings Bay. Det ble tatt i bruk for 10 år siden og nå er det i perioder venteliste for å få arbeidsplass. (egen sak om Polar Night Research Project) Nå luftes tanken om å bygge opp et lignende laboratorium for ikke-marine fagdisipliner i Ny-Ålesund.

-Vi trenger flere og større felles laboratorier, sier Kim Holmén. Som tidligere ansatt ved blant annet NILU og nå internasjonal direktør i Norsk Polarinstitutt, kjenner han forholdene i Ny-Ålesund svært godt.

-I år har vi sett at marinlaben er for liten, og ved flere av stasjonene er arbeidsforholdene både midlertidige og langt fra tilfredsstillende. Men her er det flere dilemmaer som dukker opp. Økt aktivitet vil gi økt lysforurensing men samtidig et sterkere økonomisk bein å stå på for Kings Bay. Den nye fiberoptiske kabelen til Ny-Ålesund vil føre til økt fjernmåling og mindre behov for å ha forskere tilstede over så lang tid som før. Samtidig vil kabelen føre til økt aktivitet. Vi må vokse på kvalitet og ikke på bemanning, sier Holmén.

Fakta:

  • Ny-Ålesund, 78°55′00″N 11°56′00″Ø, er verdens nordligste, permanente sivile forskningsstasjon og er i dag utviklet til å være en moderne internasjonal arktisk, naturvitenskaplig forsknings- og miljøovervåkingsbase.
  • Fram til 1962 ble det utvunnet kull i her, men ei større gruveulykke førte at til at virksomheten ble stanset. Etter 1964 er Ny-Ålesund bygd opp som et senter for internasjonal arktisk forskning og miljøovervåkning.
  • Flere land har forskningsstasjoner, og om sommeren er forskningsaktiviteten stor. I sommerhalvåret kan det være rundt 150 innbyggere bosatt, mens det er cirka 35 vinterstid.
  • Partnere fra BarentsWatch inkluderer: Norsk Polarinstitutt, Kartverket, NILU – Norsk institutt for luftforskning, UiT Norges arktiske universitet, UNIS og NINA – Norsk institutt for naturforskning.
  • Infrastrukturen og marinlaben i Ny-Ålesund drives av Kings Bay AS.

Forskningskoordinator ved Norsk Polarinstitutt, ChristinaA. Pedersen, utdyper:

-Hovedproblemet er at økt aktivitet gir økte utslipp. På den ene siden ønsker vi å by fram de flotte mulighetene vi har i Ny-Ålesund for alle/andre forskere, men på den andre siden er det uhyre viktig at vi ikke påvirker omgivelsene vi måler på, slik at feilaktige konklusjoner om årsaker til observerte endringer trekkes. Dette er et dilemma, sier Pedersen.

Og når vi snakker om størrelser og kvalitet. Det desidert største prosjektet hva forskningsfasiliteter på Ny-Ålesund angår ble igangsatt i fjor.

4. oktober 2014 slo kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner ned grunnpælen til Kartverkets nye geodetiske jordobservatorium ved Brandallaguna. Herfra skal Kartverket overvåke Jordens endringer og bidra til beslutningstakere har en referanseramme for forskning på klima, for all kartlegging av, for satellittenes baner, for min og din GPS, og for navigasjons- og posisjonstjenester. Etter en overlappingsperiode skal den eksisterende geodesistasjonen ved flystripa fases ut og så oppgraderes med ny teknologi.

-I 2018 skal vi levere et geodetisk jordobservatorium i verdensklasse. Ny Ålesund blir dermed vertskap for en stasjon som blir en av grunnsteinene i den globale infrastrukturen som understøtter mer presis overvåking av blant annet ishavssmelting og havnivå. Det sier direktør i Kartverket, Per Erik Opseth.

En del av logistikken består av Airlifts helikopter som frakter forskerne inn og ut fra Ny-Ålesund. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.Den nye stasjonen, som er verdens nordligste i sitt slag, har en kostnadsramme på 300 millioner NOK.

Den internasjonale betydninga ble også understreket av leder i FNs klimapanel, Dr. Rajendra Pachauri, da han gjestet Ny-Ålesund i slutten av juni 2014.

-Geodetisk jordobservasjon gjør oss bedre rustet i kampen om å finne bedre løsninger for å møte klimautfordringene, sa Pachauri.

Forfatter: Helge M. Markusson.