Taredyrking er i vekst

Flere aktører melder om økt produksjon. Foto: Seaweed Solutions AS.
Flere aktører melder om økt produksjon. Foto: Seaweed Solutions AS.

Gode forutsetninger for taredyrking gir vekstbetingelser for nye maritime næringer. I dag skjer produksjonen nær kysten, men det er de åpne havområdene som tilbyr best forhold for taren.

– Vi øker produksjonen fra 60 tonn i fjor til 150 tonn i år, sier Jon Funderud, daglig leder av Seaweed Solutions i Trondheim.

Selskapet som ble etablert i 2009, startet sitt første pilotanlegg i 2014. 80 prosent av produksjonen er sukkertare, resten er butare.

Tare høstes tidlig

– Det er gitt konsesjon for dyrking av mer enn 30 ulike typer alger. Per i dag dyrkes kun sukker- og butare i større skala, sier Kjell Magnus Norderhaug, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Sukker- og butare egner seg til kommersiell produksjon siden de vokser fort. Tare settes ut om høsten og høstes på våren eller tidlig på sommeren.

– Taren må høstes før tilgroing av andre organismer svekker kvaliteten, forklarer Norderhaug.

Mer i rapporten om muligheter og utfordringer for dyrking av alger i Norge.

Gode forhold i nord og til sjøs

På Seaweed Solutions’ anlegg cirka 1 km fra land på Frøya på Trøndelagskysten, vokser taren på horisontale liner på to meters dyp.

 

Forskjellen på tang & tare:

Tare er de store brunalgene som danner tareskoger.

Tang er de mindre brunalgene som vokser i fjæresonen.

 

– Det er kystnært og semieksponert med opptil fem meters bølgehøyde. Men logistikken er grei. Været er ikke noe problem for innhøstingen, sier Funderud.

Fram til nå er det lite dyrking av grønn- eller rødalger, og mesteparten av brunalgene dyrkes nær kysten. Men potensialet er størst ute til havs.

– Her er temperaturen mer stabil, det er lengre perioder med høye nivå av næringssalter, vanngjennomstrømningen er god, og det er nok lys, sier Ole Jacob Broch, seniorforsker ved Sintef.

Ifølge Broch er det spesielt gode forhold utenfor Trøndelag og Nordland. Lenger sør bruker planteplankton opp næringssaltene tidligere under vårens algeoppblomstring. Han tror også at Troms og Finnmark har bedre forhold for taredyrking enn man trodde tidligere.

– Graden av begroing er mindre enn lenger sør. Derfor kan man ha en lengre dyrkingsperiode og høste senere i nord enn i sør, sier han.

Selv om Broch peker ut det åpne havet, og nordområdene, understreker han at potensialet for taredyrking er stort nesten over alt.

– Unntaket er kystnære farvann nær elveløp. Sukkertare, kanskje også andre arter, trives ikke der, sier han.

Matproduksjon, også for mennesker. Foto: Seaweed Solutions.

Ingrediens i dyrefôr og menneskemat

Ved NMBU (Norges Miljø- og biovitenskaplige universitet), forskes det på bruk av brunalger i dyrefôr. Det skjer ved å forvandle tare til gjær ved hjelp av hydrolyse og fermentering.

– Dette kan inngå som alternativ proteinkilde og delvis erstatte fiskemel og soya i fôr til laks, gris, kylling og melkekyr, sier professor Margareth Øverland ved NMBU.

Høyverdige bioaktive stoff som laminarin, fukoidan og ulike polyfenoler, kan brukes i funksjonelt fôr til laks, kylling og smågris.

Tare kan også brukes som fôr til drøvtyggere, og røde taresorter kan være en effektiv metode for å redusere drøvtyggernes metanutslipp.

– Jeg forventer økt bruk av tare i dyrefôr, hovedsaklig som funksjonell ingrediens, sier Øverland.

Johanna Liberg Krook fra Orkla Foods Norge og NMBU, jobber med en nærings-phd der hun forsker på bruk av tang og tare i matvarer. Hun ser det bidrar med både tekstur og næringsstoffer som kostfiber, protein, flerumetta fettsyrer (omega-3) og polyfenoler med antioksidativ effekt. Tare bidrar også med smaken umami og løfter med det andre smaker. Tare brukes i dag blant annet i tarepesto, kryddermikser og snacks, men Liberg Krook ser store muligheter i framtida.

– Noen tarearter har høyt innhold av jod og kan brukes for å berike matvarer, sier hun.

Funderud i Seaweed Solutions tror også på tare som framtidig menneskemat.

– Vegetarmarkedet savner noen av smakstypene som finnes i taren. Dette er aktuelt for eksempel i vegetarburgere, sier han.

Karbonpumpe og plastråstoff

Det forventes ikke at taredyrking kan rense havet for høye nivå av næringssalter. Derimot diskuteres det om taredyrking kan brukes til å fange CO2.

– Som «blått karbon» kan tare brukes som karbonpumpe ved at taren dumpes på dypt vann. Men slik lagring vil kunne skape negative miljøeffekter der det lagres. Og det er kanskje også dumt å bruke et bra råstoff på den måten, sier Norderhaug.

Tare kan også brukes som råstoff for plastproduksjon.

– Det er for eksempel laget en kano av tareplast, sier Norderhaug.

Trenger mer forskning

For å dyrke det åpne havet, kreves utvikling av anlegg som tåler storm og bølger. Det må også forskes på anleggenes økologiske innvirking.

– Fremmede arter kan spres ved at de hopper fra anlegg til anlegg. I all kultivering brukes det genotyper som egner seg best for dyrking. Ved å flytte tare fra et sted til et annet, kan det lokale genmaterialet påvirkes, sier Norderhaug.