For Ocean Forest øker volumet av sukkertare som dyrkes hvert år. Her fra anlegget i Austevoll.
For Ocean Forest øker volumet av sukkertare som dyrkes hvert år. Her fra anlegget i Austevoll.

Vil gjøre dyrking av alger lønnsomt

Stadig flere prøver seg på oppdrett av tang og tare. Produkter som kan bli en viktig del av norsk kosthold i fremtiden.

Enorme lengder med tauverk, med to meter lang sukkertare, dras om bord og lastes opp i kasser ved anlegget Flatøyflu i Austevoll. Vårens innhøsting er snart klar for en restaurant på det norske markedet.

Stadig større kvanta av dyrket sukkertare produseres og med en mer effektiv innhøsting har Ocean Forest tatt store steg inn i en ny næring i Norge.

- Vi er oppe i 125 tonn nå i 2018, mot 40 tonn i fjor. En fin økning, medgir Harald Sveier, teknisk sjef hos Lerøy, som sammen med Bellona har etablert dette FoU-selskapet.

Nå er planen å tredoble produksjonen også til neste år. Dermed tar også Lerøy taredyrking et steg videre med å danne en nytt selskap.

- På samme måte som Lerøy produserer laks, skal tang og tare også over i nytt selskap, Lerøy Ocean Harvest. Siden vi i Ocean Forest har demonstrert at vi har oppfylt bestillingen, så er dette neste steg.

Harald Sveier, leder arbeidet med Ocean Forest, samarbeidet mellom Lerøy og Bellona. Synergier i oppdrett

Bestillingen Sveier snakker om er gjennom produksjonen å fange nitrogen, fosfor og CO2. I tillegg til å produsere råvarer for humankonsum og dyrefor, men også få frem nye arter i norsk havbruksnæring. Og dette skal igjen gjøres industrielt og økonomisk lønnsomt.

- Når teknologien er industrialisert overføres kunnskapen for kommersiell produksjon.

Sveier ser det som naturlig at det vil bli en del synergier med produksjonen av laks, da taredyrking pågår ganske intensivt i korte perioder. Dermed kan båter og personell knyttes opp til forskjellige anlegg i samme området.

Samarbeid om forskning

I tillegg til selve dyrkingen vil produksjon av tare og makroalger fungere som skjul for smådyr. Dyrkede alger i storskala vil derfor også kunne bidra betydelig til de ville fiskebestandene vi fisker på. 

For både Lerøy og Bellona ønsker å oppnå flere synergier med blant annet lakseoppdrett. Da spesielt med en strategi for å gjenvinne uutnyttede og potensielle ressurser i miljøet rundt havbruksanlegg mer effektivt. Avfallsprodukter fra produksjon av fisk er en ressurs for produksjon av arter på et lavere nivå i næringskjeden. 

På denne måten gjenvinnes uutnyttet ressurser i miljøet rundt fiskeanleggene mer effektivt samtidig som vi øker biomasseproduksjon fra havet uten å tilsette mer fôrressurser og gjødsel samtidig som havmiljøet blir renere. 

Algene dyrket i integrert havbruk fanger CO2, og vil på så måte redusere atmosfærisk karbon samt forsuring av havet. Algene vil i sin tur være rå-stoff for produksjon av fornybar og ikke forurensende biodrivstoff.

Ocean Forest har også inngått et samarbeid med Havforskningsinstituttet for å få forskning på miljøeffektene av denne teknologien.

- Flere utfordringer

- Vi ser at det er mange aktører som nå prøver å dyrke frem en potensiell kommersiell produksjon. Næringen er fortsatt i startfasen, mener doktorgradsstipendiat Barbro Taraldset Haugland fra Havforskningsinstituttet.

Hun jobber i prosjektet ERA (Environmental Responses to Aquaculture) – som ser på effekter av fiskeoppdrett på økosystemet og tar sin doktorgrad på potensielle effekter utslipp fra fiskeoppdrett kan ha på tareskog.

På tau vokser taren på vinteren og om våren er den enklere å høste enn viltvoksende tare. Foto: Seaweed Energy Solutions.

- Det finnes en del utfordringer som må på plass, som å lage et forutsigbart produkt. Det er også flere trinn i produksjonen som er veldig arbeidsintensive, både såing av frøene på tau, røkting underveis, og innhøstingen. I tillegg er denne type produksjon mye mer arealkrevende enn oppdrett av fisk. Så om vi skal komme til en storskala produksjon, må også allmennheten være med på laget.

Forskere er ikke sikker på hvordan taredyrking kan påvirke økosystemet. 

- Faktorer som potensielt kan påvirke negativt er at taren kan skygge for andre arter som lever på havbunnen, og om taren står for lenge kan den slippe biomasse. Store anlegg kan også føre at til strømmønsteret i området kan endres. Kultivering av tare har mest sannsynlig mye mindre negativ påvirkning på miljøet enn fiskeoppdrett, og en diversifisering av havbruket ser jeg positivt på, men det er likevel viktig å få denne kunnskapen på plass før vi kommer til en storskala produksjon, kommenterer Haugland.

Mer synlig interesse

Ressurser som tang og tare, på fagspråket kalt makroalger, ligger langs hele kysten vår. Bruken knyttes i all hovedsak opp til fôr, mat, medisin, biodrivstoff, kosttilskudd og gjødsel. Innen havbruk er andelen i dag under en prosent, men potensialet er det nå flere som snakker høyt om. Ikke bare øker antallet aktører, men interessen fra sjømatnæringen er mer synlig. Miljøvernorganisasjonene ser mot denne matkilden når de snakker om videre utvikling av den «blå åkeren».

Bellona mener algedyrking både vil skape bedre produksjonsforhold for eksisterende næring og skape grunnlag for nye produkter som mat, fôr til fisk og dyr i en verden med betydelig befolkningsvekst. I tillegg er energi og gjødsel andre produkter fra den samme løsningen.

Mange tillatelser

I Akvakulturregisteret finnes alle tillatelser som er gitt, og her er økningen stor. Omfanget av produksjonen er foreløpig ikke så enkel å få oversikt over. Hvilke selskaper som faktisk er i drift vises ikke i dette registeret. Ifølge Fiskeridirektoratet ligger det nå et høringsforslag ute fra Nærings- og fiskeridepartementet: «Høring om endring av forskrift om akvakultur for andre arter enn laks, ørret og regnbueørret – akvakultur med vannlevende planter».

I havbruksnæringen skiller foreløpig Norge seg ut fra resten av verden. Her hjemme dominerer laks og ørret fullstendig, med 98,9 prosent av produksjonen. Andre arter som skjell, krepsdyr, makroalger er mikroskopisk. Globalt er situasjonen en helt annen, her utgjør makroalger 49 prosent, skjell 31 posent, fisk 11 prosent og krepsdyr 8 prosent.

Flere mener det kan bli et lite skifte i norsk havbruksnæring. Dyrking av tang og tare er gjennom flere prosjekter under utvikling, selv om det i dag ikke skapes de helt store volum.  Mattilsynet mottar stadig nye registreringer av virksomheter som vil starte produksjon av tang og tare-produkter, særlig til bruk som mat. Nettverk og foreninger knyttet til denne type oppdrett jobber konkret med retningslinjer for næringen.

Vil vite mer om mattryggheten

Er det trygt å spise tang og tare? spør de på Matportalen.no. På det norske markedet er det i dag både importere produkter fra asiatiske land, norske produkter og produkter fra andre europeiske land. Man vet for lite om de stoffene i tangprodukter som kan ha negativ effekt på helsen. Inntil Mattilsynet har fått mer kunnskap på plass, anbefales det at folk er forsiktig i bruk av tang og tare i matlaging og at det ikke spises i store mengder.  Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), nå fusjonert med Havforskningsinstituttet, har på oppdrag fra Mattilsynet sett på «stoffer i tang og tare som kan ha negativ effekt på folkehelsen og dyrehelsen – med vekt på de viktigste artene i norske farvann som er aktuelle til bruk i mat og fôr».

Sett opp mot mattryggheten er hovedkonklusjonene at det er behov for mer kunnskap på området. De viktigste risikostoffene i norsk tang og tare ser ut til å være tungmetallet kadmium, uorganisk arsen og jod.

  • Tangprodukter kan inneholde flere tusen ganger så mye jod som annen mat. Jod er et grunnstoff som har viktige funksjoner i kroppen, men for mye jod kan være helseskadelig ved å påvirke funksjonen til skjoldbruskkjertelen.
  • Uorganisk arsen finnes i en rekke tradisjonelle matvarer og ikke bare i alger. Arsen er et grunnstoff som finnes i mange ulike former i miljøet. For høyt inntak av uorganisk arsen kan føre til sykdommer som hudkreft og lungekreft.
  • Kadmium finnes i en rekke tradisjonelle matvarer og ikke bare i alger. Kadmium er et giftig tungmetall som hoper seg opp (blir akkumulert) i kroppen. For mye kadmium kan gi nyreskader, beinskjørhet og øke risiko for å få kreft.

Generelt er det brunalgene som har høyest innhold av de helsefarlige stoffene, men det er store variasjoner mellom både arter, voksested, alder og årstider.

Se også: NIFES - Dette vet vi om mattrygghet for tang og tare.

EU har også nylig startet opp en kartlegging i av metaller og jod i tang og tare til bruk i mat og fôr. Mattilsynet følger opp denne i samarbeid med Havforskningsinstituttet. Målet med kartleggingen er å vurdere om det er behov for mer eller endret regelverk for tang og tare, for å sikre mattryggheten.