Lydbølger sendes ned i bakken, og måten de beveger seg på nedover i undergrunnen fanges opp av måleapparater om bord på seismikkfartøyet. Siden bølgene beveger seg med ulik fart alt etter hvilken bergart de går gjennom, gir disse målingene et bilde av bergartenes utbredelse, tykkelse og hardhet. Dette gir en indikasjon på om det kan være olje eller gass i området.
Fra dynamitt til 4D
Innsamlingene blir gjerne omtalt som å «skyte» seismikk. De aller første seismiske kartleggingene på norsk sokkel foregikk tidlig på 1960-tallet. Da ble både dynamitt og nitroglyserin brukt til å lage høye smell hvor lyden siden ble fanget opp av undervannsmikrofoner eller hydrofoner. Dynamitten ble snart erstattet av luftkanoner, som nå er den vanligste måten å lage lydbølger på.
Når et innsamlingstokt pågår, blir lange lyttekabler slept etter et seismisk fartøy. Disse kablene ligger gjerne sju-åtte meter under havflaten. På 1970-tallet ble store deler av havbunnen utenfor Norge kartlagt ved hjelp av todimensjonal (2D) seismikk, som utføres med én lang lyttekabel.
I løpet av 1980-tallet ble tredimensjonal (3D) seismikk tatt i bruk. I slike innsamlinger slepes flere kabler parallelt etter fartøyet. Det gjør det mulig å dekke større områder, og gir et tredimensjonalt bilde med store mengder informasjon om undergrunnen. I dag det meste av sokkelen som er åpnet for olje- og gassvirksomhet, kartlagt ved hjelp av 3D-seismikk.
Havbunnsseismikk er en type innsamling hvor sensorer blir plassert på havbunnen i stedet for å slepe kabler etter et skip. 3D-seismikk er videreutviklet til 4D, som er en metode for overvåking av olje- og gassreservoarer.
Ved hjelp av nøyaktig posisjonering og styring av kablene kan seismiske undersøkelser gjentas, og nye data legges oppå de eksisterende 3D-dataene. Dermed er det mulig å registrere utviklingen inne i reservoarene over lengre tid.
Seismikk brukes altså både til å finne ut om det skjuler seg olje og gass i undergrunnen, og til å overvåke reservoarene på felt som er i drift.
Må ha tillatelse
Norske myndigheter har samlet inn seismikk siden 1969, og gjort informasjonen tilgjengelig for selskaper som ønsker å lete etter olje og gass.
All seismisk datainnsamling knyttet til olje- og gassvirksomhet på sokkelen er hjemlet i en utvinningstillatelse eller en undersøkelsestillatelse, og alle seismiske undersøkelser skal meldes til Oljedirektoratet.
Seismiske data grupperes etter hvem som har samlet den inn og hva den skal brukes til. Kommersiell seismikk omfatter seismikk eid av rettighetshaverne i utvinningstillatelsene og omsettelig seismikk. Selskaper som vil samle inn kommersiell seismikk, må ha tillatelse fra Oljedirektoratet.
Effekter på fisk
For at datainnsamlingen ikke skal komme i konflikt med pågående fiske, skal en fiskerikyndig person være om bord i seismikkfartøyet.
Spørsmålet om lyden fra luftkanonene skremmer vekk fisk og yngel har vært mye diskutert. OD, Fiskeridirektoratet og Statens forurensingstilsyn (nå Miljødirektoratet) la i 2009 fram en rapport som ikke kom fram til noen entydig konklusjon. Året etter publiserte Havforskningsinstituttet resultatene av sin forskning på fisk som ble fanget i Vesterålen før, under og etter at seismikkinnsamling pågikk sommeren 2009.
Skrevet av Astri Sivertsen.
