Over store deler av landet har en stabil værtype preget vinteren så langt. På Vervarslinga i Tromsø er det relativt rolige dager, så da benytter vi anledningen til se på hva vi har vært igjennom så langt i samarbeidet med BarentsWatch.
Bråstart den 24. oktober 2012
Sesongen startet tidligere enn normalt dette året: Den 23. oktober 2012 viste prognosene at en for årstiden svært kald og ustabil luftmasse var på vei, med forhold som var slik at det var svært høy sannsynlighet for at polart lavtrykk ville oppstå. Dermed ble det satt i gang modellkjøringer med det nye systemet for sporing av polare lavtrykk, og på ettermiddagen den 23. oktober ble det første varslet utstedt på BarentsWatch.no.
Det første store polare lavtrykket for sesongen tok en bane som førte det rundt Bjørnøya og videre sørvestover, og som sådan så hadde det begrenset relevans for det landbaserte publikum, eller for den kystnære flåten. Dette lavtrykket hadde den klassiske formen og størrelsen til et polart lavtrykk, og ble godt fanget opp av sporingsrutinen. En tråler fikk problemer ved Bjørnøya og måtte taues, og i den forbindelse ble varselet brukt aktivt av kystvakta.
Imidlertid var det en serie mindre lavtrykkssentra, nærmest bare konsentrasjoner av byger, i et bånd som strakk seg fra Hovedsenteret og vestover. Disse hadde en bane direkte inn mot kysten av Lofoten, Vesterålen og Troms. Lavtrykkene traff Troms om kvelden den 24. og ga 50-70 cm nysnø i store områder, med snøfokk og usedvanlig vinterlig vær til å være så tidlig i sesongen. Ytre Holmbukt i Lyngen fikk 82 cm snø i løpet av fire dager i denne perioden. Basert på publikum og medias reaksjoner må disse varslene sies å ha vært en suksess, og kombinasjonen av dårlig vær og omtale på YR.no gjorde at det var mer enn 3500 treff på BarentsWatch i løpet av den uken.
En lang tørkeperiode
Etter denne episoden roet været seg ned, og vi fikk en lang periode preget av mildvær og vindretninger mellom sørøst og sørvest, noe som ikke favoriserer dannelse av polare lavtrykk. Innimellom var det kun noen korte perioder med nordavær.
Den 22. januar 2013 fikk vi en ny runde med nordavær og snøbyger i bakkant av et stort lavtrykk sentralt i Barentshavet. Det ble sendt ut et varsel på BarentsWatch, men det ble snart klart at dette var 'falsk alarm' når det gjaldt polare lavtrykk. Imidlertid var det grunn nok til å være på vakt på Finnmarkskysten, siden det var ventet storm flere steder her.
En spesiell episode inntraff om morgenen onsdag 20. februar. Dette var ikke noe polart lavtrykk, men derimot et usedvanlig kraftig lavtrykk som ga sterk storm og bølger på opp mot 10 meter i det sørøstre hjørnet av Barentshavet, i inngangen til Karastredet. Dette er normalt et forholdsvis rolig område værmessig, med mindre forekomst av sterk vind enn det som er vanlig lenger vest. Lavtrykket den 20. februar ga vær som, hvis det hadde truffet Norskekysten, ville ha kvalifisert til ekstremvær. Siden de ordinære ekstremværvarslene forutsetter at bebodde områder i Norge berøres, ble ikke disse brukt i denne omgangen. I stedet viste nettsidene til BarentsWatch seg å være en god kanal til å formidle dette.
Snøvinteren i mars og april 2013
Selv om det meste av vinteren 2012-13 var forholdsvis snøfattig, ble den likevel kjent som en av de største skredvintere i nyere tid, blant annet med fem omkomne i Troms. Dette skyldes blant annet at mars i 2013 hadde en usedvanlig høy forekomst av polare lavtrykk og snøvær. Til sammen 12 polare lavtrykk ble registrert på Vervarslinga i mars, fordelt på tre lange kaldluftsepisoder. Dette er det meste som er registrert siden år 2000, da Meteorologisk institutt sitt polare lavtrykk-prosjekt startet. Det første væromslaget kom allerede 20. februar, da et kraftig lavtrykk passerte Finnmarkskysten og gikk videre østover inn i Sibir. Lavtrykket satte opp en nordøstlig luftstrøm som gradvis dro kaldluft ut fra det iskalde Sibir, via polisen og ut over det åpne Barentshavet. Den første utviklingen kom 1.mars. Da var det allerede et velutviklet bygevær i Øst-Finnmark, og etter hvert dannet det seg et lite lavtrykkssenter sørvest for Bjørnøya. Lavtrykket ble antydet i prognosene og varslet på BarentsWatch, men det hadde egentlig for liten intensitet og utbredelse til å kunne kalles et fullt utviklet polart lavtrykk. Stort sett var det bare de nordlige delene av det som kalles bankene utenfor Troms som ble berørt av dette lavtrykket.
Den neste perioden startet den 4. mars, hvor ett polart lavtrykk passerte østover utenfor kysten av Troms og Finnmark, og ga en del snø og vind i det det passerte. Flere lavtrykksdannelser fulgte i de neste dagene, og særlig den 6., 7. og 8. mars var det flere store sentra som ga kuling og tett snøfall stort sett i hele Nord-Norge, se satellittbilde under. Denne episoden varte nesten uavbrutt til den 13. mars, hvor det ble omslag til sørlig vind og klarvær i Finnmark, og til den 14. mars kom omslaget også til Troms og Nordland. I denne perioden kom det nesten 30 cm snø i Tromsø, og på Gjerdvassbu i fjellet i Lyngen økte snødybden fra 201 cm til 258 cm.
Satellittbilde kl 04 om morgenen den 6. mars 2013.
Så fulgte en relativt rolig periode, med enkelte utviklinger i det sentrale Barentshavet, men med bare sporadiske snøfall i Troms og Finnmark. Den 26. mars fikk vi igjen signaler på at kalde luftmasser var på vei, og den 27. ble det dannet flere polare lavtrykk i området mellom Bjørnøya og kysten av Troms og Finnmark. Hele episoden varte inn i første del av april, da det endelig ble omslag igjen til en mildere og mer vårlig værtype.
Hendelsene i mars og april 2013 fulgte hva man nå har kommet fram til er et forholdsvis normalt forløp for polare lavtrykk. Kaldlufta bygger seg opp over flere dager over et stort område over Barentshavet. De første dagene får vi bare normalt bygevær på kysten av Nord-Norge, men etter hvert bryter bygene til værs i noen isolerte punkter, og her kan det danne seg et polare lavtrykk. Vinden blir konsentrert rundt et lite område, og det er ikke uvanlig at vinden kommer opp i storm styrke rundt disse sentrene. Hvis situasjonen fortsetter, spres den kraftigste bygeaktiviteten utover. Det blir et mer kaotisk skymønster med kraftig snøfall over et stort område. Vinden har imidlertid en tendens til å svekkes, siden luftmassene dras i flere retninger, istedenfor inn mot ett sentrum. Slik var det under Finnmarksløpet i fjor; lite vind, men en halvmeter med nysnø i Øst-Finnmark.
Satellittbilde fra 21. februar 2013: Typisk for de første dagene av en kaldluftperiode; bygevær på kysten av Nord-Norge, men ingen store utviklinger ennå.
Hva med vinteren 2013-14?
Årene 2010, 2011 og 2013 har utmerket seg ved særlig mange polare lavtrykk i mars. Vi vet at det normalt er et minimum i februar, og dette har vært forklart med den kuldeperioden vi ofte har i Skandinavia midtvinters, med et stabilt høytrykk over de store landområdene. I slike værsituasjoner får vi sørlig vind utenfor kysten av Nord-Norge, og dette er ugunstig for dannelsen av polare lavtrykk. De siste vintrene har denne kuldeperioden vart gjennom hele desember, januar og februar, som for eksempel i 2011, med langvarig kulde og lite nedbør, og problemer med tele og ising.
Også i år ser vi mye av det samme mønsteret, men kanskje enda tydeligere enn før. Det første polare lavtrykket kom usedvanlig tidlig, den 14 oktober. Fra midten av desember har det derimot ikke vært noen hendelser med polare lavtrykk, og i januar har vi hatt nesten sammenhengende opphold og klarvær, og minimumsrekorder for nedbør flere steder i Nord-Norge. Midtvinterssperioden har med andre ord vart usedvanlig lenge i år. Om dette har noen betydning for den kommende ettervinteren for oss i Nord-Norge, ja det gjenstår å se. Kan hende ser vi her spor av en trend i vær og klima, men vi må ikke glemme at det også er store tilfeldige svingninger fra år til år i hvordan været arter seg her i Nord-Norge. Selv om sola nå er tilbake, så er det fortsatt mye vær igjen, både tørt og vått, før vi kan snakke om av vinteren begynner å gi seg.
10.2.2014
Gunnar Noer
