Landingen av makrellstørjene om bord på M/S Hillersøy fikk stor oppmerksomhet i 2016. Foto: Øyvind Tangen/Havforskningsinstituttet.
Landingen av makrellstørjene om bord på M/S Hillersøy fikk stor oppmerksomhet i 2016. Foto: Øyvind Tangen/Havforskningsinstituttet.

Nye fangstbare arter

Nye arter i norske farvann kan enten sees på som en ny verdifull ressurs, eller være en uønsket gjest som skal utryddes.

En arts utbredelse er alltid i endring. Arter kan vende tilbake til gamle farvann, de kan på naturlig måte utvide sine leveområder, eller med eller uten menneskers vilje introduseres til nye steder. Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet gir årsaken til spredningen ulike forvaltningsmessig konsekvenser.

Norge har ratifisert Konvensjonen om biologisk mangfold som blant annet sier at landene skal bekjempe fremmede arter. Arter som sprer seg naturlig derimot, skal forvaltes som en økonomisk ressurs i tråd med Havressurslovens prinsipper om bærekraftig forvaltning av marine ressurser.

Snøkrabbe

Genetiske studier viser at snøkrabben, som først ble observert på russisk sokkel i 1996, antakelig har vandret inn fra Tsjuktsjerhavet nord for Beringstredet.

– Hvor lenge den har vært i Barentshavet, er det ikke dokumentasjon på, sier Ann Merete Hjelset, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Les også: Første snøkrabbetokt

Det fanges stadig mer snøkrabbe utenfor kysten vår. Foto: Leonore Olsen/Sintef.Første fiske etter snøkrabbe var på 2,5 tonn i 2012. I toppåret 2015 ble det tatt opp 18000 tonn fra hele Barentshavet. Nå er fisket etter snøkrabbe regulert etter sokkellovgivningen. Første kvote på 4000 tonn ble satt i 2017. Samme kvote er videreført for 2018. Fangsten foregår hovedsakelig i fiskevernsonen ved Svalbard. Det meste av klør og gangbein eksporteres til utlandet.

Så langt er det ikke påvist at snøkrabben har noen effekt på resten av økosystemet i Barentshavet, men med den store biomassen er det ikke utenkelig at denne artens rolle kan bli merkbar. 

Makrellstørje

Dette er en art som har vendt tilbake. I dag foregår fisket langs vestlandskysten, men historisk ble det fisket makrellstørje fra Østfold til Finnmark. Før prøvefisket i 2014, hadde det gått 30 år siden forrige gang makrellstørje ble fisket i norske farvann.

En streng internasjonal gjenoppbyggingsplan med forvaltningstiltak som reduserte fangstkvoter, redusert fiskekapasitet og strengere kontroll, har økt bestanden. Flere fisk trenger større areal, noe som er grunnen til at den har vendt tilbake. Den norske fiskekvoten for 2018 er på 104 tonn. Det skal øke til 300 tonn i 2020.

Makrellstørje brukes til sushi, sashimi, og er god til steking og grilling. Kjøtt av dårligere kvalitet kan ende som tunfisk på boks.

– Makrellstørje har enorm appetitt og vekst. Den vokser 100 ganger raskere enn makrell, og blir 30 kg etter fire år, sier Leif Nøttestad, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Mer makrellstørje kan redusere bestanden av makrell og sild, uten at dette er noe forskerne foreløpig kan kvantifisere.

Havforskningsinstituttet: Makrellstørja gjør comeback med stil 

Havabbor

Denne viktige oppdrettsarten, har sin ville hovedutbredelse fra Kanariøyene til det sørlige Nordsjøen. Det er ikke kommersielt fiske etter havabbor i Norge, men litt sportsfiske, hovedsakelig i Oslofjorden.

Havforskningsinstituttet forventer ikke kommersielt fiske av havabbor, og siden bestanden er liten, har den få konsekvenser norske økosystem.

Flere fisker?

Det er vanskelig å spå om enda flere arter dukker opp. St. Petersfisk og tykkleppet mulle kan komme, men antakelig kun være aktuelle for sportsfiske.

Tunfiskarter som stripet pelamide, eller nordatlantisk sverdfisk, kan muligens bli fangstbare arter, men er fremdeles relativt sjeldne i norske farvann.