«Gi meg et halvt tankskip med jern, og jeg vil gi dere den neste istid»
John Martin (opphavsmann til jernhypotesen)
I en nylig publisert artikkel er det vist at en stor del av det karbonet som tas opp når jern stimulerer til algeoppblomstring, transporteres til dyphavet eller sedimentene. Det er likevel mange usikkerheter, og et nytt eksperiment i mye større skala har vakt hissig debatt.
Et viktig eksperiment
Et problem med eksperimenter med gjødsling av havet er at virkningen gjerne vil spre seg over et stort og uoversiktlig område. I et eksperiment beskrevet av Smetacek ved Alfred Wegener Instituttet for polar- og havforskning i Tyskland og medarbeidere har en i stor grad unngått dette problemet ved å sette jern til en strømvirvel. Dette gir liten utveksling med havet utenfor virvelen. Eksperimentet ble utført nær Antarktis i løpet av fem uker. En stor oppblomstring av diatoméer – kiselalger – nådde en topp etter fire uker. Deretter var det massedød av flere diatomé-arter. Forfatterne fant at minst halvparten av biomassen sank langt dypere enn tusen meter, og at det var sannsynlig at en betydelig del nådde havbunnen. De konkluderte derfor med at diatomé-dannelse som følge av gjødsling med jern, kan binde karbon i århundrer i dyphavet og enda lenger i sedimentene.
Ken O. Buesseler ved Woods Hole Oceanographic Institution i USA skriver i en kommentarartikkel at studien besvarer en del av de spørsmål som har vært knyttet til havgjødsling med jern, blant annet omtrent hvor mye uorganisk karbon som fjernes fra de øvre 100 meter i havet i forhold til tilsatt jernmengde. Han peker imidlertid også på at det kan være uønskede virkninger av slik havgjødsling, som dannelse av den meget kraftige drivhusgassen lystgass, oksygenmangel i vannet der algenedbrytningen finner sted eller stimulering av veksten av giftige alger. Dessuten mener Buesseler at havets kapasitet for å fange opp karbon ved jerngjødsling bare svarer til en liten del av de menneskeskapte CO2-utslippene.
Nytt, omstridt eksperiment
I juli 2012 ble 100 tonn jernsulfat spredd fra en fiskebåt utenfor vestkysten av Canada. Hensikten var å få mer alger, noe som igjen skulle gi større laksepopulasjon og samtidig fange opp CO2. Hva resultatet blir er uklart, men eksperimentet har i alle fall ført til hissig debatt, skriver tidsskriftet Nature.
Det er flere årsaker til stridighetene. Eksperimentet er betydelig større enn tidligere liknende forsøk. Det er sannsynlig at det har brutt internasjonale avtaler om forurensing av havet. Riktignok kan det gis dispensasjon fra avtalene for forskningseksperimenter, men tillatelse var ikke gitt av kanadiske myndigheter. Forskere har pekt på at eksperimentet er dårlig planlagt, og at det derfor kan bli vanskelig å få kartlagt følgene på en tilfredsstillende måte. Finansieringen har også blitt sterkt kritisert. Befolkningen i det lille fiskeværet Old Massett med færre enn tusen innbyggere stemte i fjor for å gi et betydelig lån til firmaet som skulle stå for prosjektet. Lånet ville firmaet tilbakebetale med inntekter fra salg av karbonkvoter. Om dette i det hele tatt kan gjennomføres, er tvilsomt. En talsperson for prosjektet sier «vi skapte liv der det tidligere ikke var liv», og hevder at det var algeoppblomstring i et område på omtrent 10.000 kvadratkilometer. Hittil har ikke forskere utenfor prosjektet fått se dataene, men talspersoner for prosjektet sier de skal bli tilgjengelige. Hva de videre følgene blir, for eksempel om det blir mer laks i området, vet en ikke før om et par år.
Skrevet av professor Hans Martin Seip.
Artikkelen er hentet fra CICERO, senter for klimaforskning.
Referanser
-
K. O. Buesseler, 2012. The great iron dump, Nature 487, 305–306.
-
V. Smetacek og medarbeidere, 2012. Deep carbon export from a Southern Ocean iron-fertilized diatom bloom, Nature, 487, 313–319.
-
J. Tollefson, 2012. Ocean-fertilization project off Canada sparks furore, Nature, 490, 458–459.