Plastforsøpling fra fiskeindustrien forsøker man i større grad å gjenvinne. Tapte fiskeredskap leveres også tilbake til eier etter at de er funnet. Foto: Bo Eide.
Plastforsøpling fra fiskeindustrien forsøker man i større grad å gjenvinne. Tapte fiskeredskap leveres også tilbake til eier etter at de er funnet. Foto: Bo Eide.

Gjenbruk av marin plast

Plast som forsøpler havet er et stort problem. Men det kan også bli en ressurs som gjenbrukes til nye produkter. Tapte fiskeredskap kan også brukes på ny etter at de hentes opp.

– Vårt prosjekt startet med at vi ønsket å bidra til å redde ødelagt natur. Da var det naturlig å starte med å bruke marin plast i våre produkter siden problematikken med plast i havet virker så håpløs, sier Lars Urheim, daglig leder i møbelprodusenten Ope AS som vil gjenvinne marint plastavfall.

Vil samle inn 100 tonn marin plast

Ved hjelp av VRI-midler (virkemidler for regional innovasjon) fra Rogaland fylkeskommune og Norges forskningsråd, hyret de SINTEF sine forskningsressurser til et mindre pilotprosjekt der 50 kg marin plast ble samlet inn, renset, malt opp og smeltet om til pellets. Nå har de søkt BIA-midler (brukerstyrt innovasjonsarena) fra Norges forskningsråd, i tillegg til to millioner som de allerede har fått fra Handelens miljøfond, til et langt større pilotprosjekt. Nå er målet å samle inn 100 tonn marint avfall fra kysten, og forvandle det til en råvare som kan brukes til ny produksjon.

– Vi ønsker å etablere et apparat for å ta i mot og gjenvinne marin plast som ryddes langs kysten, slik at denne plasten kan gjenvinnes i stedet for å bli deponert eller brent. Vi ønsker at plasten blir tilgjengelig for produktutvikling, sier Urheim.

Ikke samme kvalitet som ny plast

Ifølge Åge Larsen, seniorforsker hos SINTEF Industri, som stod for forskningen på den gjenvunne havplasten, vil den oppfylle visse mekaniske grunnegenskaper som at den kan smeltes ned og fylles i en form. Dersom den gjenvunne havplasten ikke straks oppfyller disse mekaniske egenskapene, kan ulike materialer tilføyes for å modifisere disse egenskapene.

Men plastråvarer fra innsamla marin plast får ikke eksakt de samme egenskapene som det ny plast har. Denne plasten, som har opplevd å bli delvis nedbrutt av blant annet sol, luft og ulike kjemiske og mekaniske prosesser, får ofte mekaniske egenskaper som er annerledes enn for ny plast. Pigmenteringen vil gjerne også avvike. Dessuten kan den gjenvunne plasten avgi ubehagelig lukt. Det må også kontrolleres at den ikke avgir skadelig gasser.

– Gjenvunnet havplast vil ikke passe godt til tynnvegga produkter slik som for eksempel plastposer. Derimot kan den passe godt til ulike tykkvegga produkter, som avløpsrør og kabeldekkplater, sier Larsen.

For slike produkter har feil farge og vond lukt liten betydning, og kravene til mekaniske egenskaper er mindre.

SINTEF er partner i det europeiske prosjektet PlastiCirkle, som vil gjenvinne plastavfall.

Skape varige produkt

Gjenvunnet havplast kan også brukes av møbelindustrien. Ikke minst gjelder det nye produkt med en profil som går på at denne gjenstanden er skapt av resirkulert plast hentet fra havet. Det gir produktet en merverdi og en egen miljømessig historie.

Gjenbruk begynner gjerne med innsamling av plast langs kysten vår. Så gjelder det å forvandle det til en råvare som kan brukes til ny produksjon. Foto: Bo Eide.

Ope ønsker å bidra til å bygge en sirkulær verdikjede for marin havplast, men dette er foreløpig ikke på plass. De ønsker en løsning der man får betalt for å samle inn plast, i stedet for at man må betale for å levere innsamlet materiale til et deponi. Deretter må plasten sorteres, renses og smeltes om til pellets som kan brukes til nye produkter. Denne prosessen må gå så automatisk som mulig for å redusere kostnadene.

– Vi vil ikke erstatte eksisterende produkt, siden den gjenvunne havplasten vil ha dårligere kvalitet enn ny plast. Det må lages varige produkt for å få plasten ut av sirkulasjon. Det er ikke noe poeng i å lage nye engangsprodukt av den innsamla plasten som lett havner tilbake i havet, sier Urheim.

Han tror møbelindustrien er aktuell, siden den kan lage nye produkt med lang varighet. Vestre, som produserer bymøbler, er Ope sin partner i prosjektet med å gjenvinne havplast.

– Slik gjenvunnet havplast kan passe godt som materiale for å produsere urbane møbler, som for eksempel parkbenker, sier Larsen.

Fiskeriredskap gjenbrukes i stor grad

Langs kysten av Sør-Norge er mye av plasten husholdningsavfall. I nord stammer dette i større grad fra fiskerinæringa. Dette må behandles annerledes enn husholdningsavfall, og Ope vurderer hvordan plast fra fiskeriene kan gjenvinnes.

I mens henter Fiskeridirektoratet hvert år tonnevis med mistet fiskeredskap opp fra havbunnen.

– Det er vanskelig å si hvor mye som mistes hvert år i Norge, men jeg tror ikke mørketallene er store siden norske fiskere har tillitt til rapporteringssystemet for tapte fiskeredskap. De er tilfredse med at vi fjerner dette fra havbunnen, sier Gjermund Langedal, seniorrådgiver ved Fiskeridirektoratet.

Hvor mye som hentes opp hvert år, avhenger av hva og hvor innsatsen rettes. Antallet garn som hentes opp hvert år, ligger noenlunde stabilt på 800 per år. Generelt sett er det enklere å gjenbruke fiskeredskap enn å gjenvinne det. Mye brukes på ny ved at fiskeredskap som Fiskeridirektoratet henter opp, leveres tilbake til eierne som meldte dem tapt.

– I 2018 ble cirka 70 prosent av teiner og garn levert tilbake, sier Langedal.

Det som ikke gis tilbake til eieren blir enten levert til gjenvinning gjennom Norsk Fiskeriretur eller levert til godkjent deponi.