GIS i bruk i Havbase: Skipstrafikk og skipstrafikkens utslipp av klimagasser.
GIS i bruk i Havbase: Skipstrafikk og skipstrafikkens utslipp av klimagasser.

GIS blir enklere å bruke

– Nye GIS-verktøy skifter fokus fra teknikk til brukervennlighet, sier Geir Arne Håland Nordhus, senioringeniør i Kartverkets Sjødivisjon.

GIS (Geografiske informasjonssystemer) er dataverktøy som presenterer informasjon ved hjelp av kart. Lag på lag med geografisk informasjon legges oppå hverandre. Det første, og dermed underste, informasjonslaget skal være videst, mens de påfølgende lagene gjelder mindre og mindre områder. For eksempel kan første lag være et grunnlagskart over et havområde, det neste viser utbredelsen til en fiskeart samme sted, mens det siste laget viser punktvise petroleumsinstallasjoner.

Geografisk strømmetjeneste

Det er ikke nytt å bruke GIS. Det som er nytt nå, er at oppdaterte geografiske data i økende grad strømmes direkte fra en database, i stedet for at dataene lastes ned.

– Tenk Spotify, sier Nordhus.

– Nye GIS-verktøy, med brukerfokus i programvaren, gjør folk flest i stand til å bruke geografisk informasjon, sier Geir Arne Håland Nordhus, senioringeniør i Kartverkets Sjødivisjon. Foto: Kjetil S. Grønnestad.Alle offentlige aktører plikter å registrere geografiske data og tjenester i Geonorge, som er et nasjonalt nettsted for kartdata og annen stedfestet informasjon. Nettstedet driftes av Kartverket.

– Tenk gulesider.no for kart, sier Nordhus. 

Alle aktører, enten det er privatpersoner, organisasjoner eller etater, kan finne data i Geonorge og bruke dem på egne nettsider.

– Dataene kommer fra offentlige kilder, er til å stole på og har høy gjenbruksverdi. Samtidig har dataeier kontroll over sine data siden de strømmes, og ikke lastes ned, sier Nordhus.

Statistikk

En annen ny mulighet er integrering av statistiske data sammen med GIS. Statistiske data fra geografiske punkt og områder, viser historiske sammenhenger, og kan brukes til framtidig planlegging.

– Vi har nylig lagt til rette for visning av data om fiskeriaktivitet og fangsthistorikk i Barentswatch sitt Arealverktøy. Man kan se hvor stor aktivitet det har vært innenfor områder per år og måned tilbake til 2011. Det er også mulig å se fangstmengde for de ulike områdene og filtrere på redskapsgruppe og fangstartgruppe. Dette blir også tilgjengelig i vår kartløsning, sier Birgitte Arstein, seniorrådgiver ved Fiskeridirektoratet.

AIS og j-meldinger er data som finnes i tjenesten FiskInfo.Fiskeridirektoratet har kartløsninger  for fiskeri, akvakultur, og plan- og sjøareal på egen nettside.

De har startet med systematisk kartfesting av områder som er midlertidig stengt for fiske, knyttet sammen med j-meldinger (regelverket for fangst av villfisk). Dette kan benyttes både hos Fiskeridirektoratet og på Barentswatch sin side Fiskinfo.

Barentswatch sin side Fiskehelse bruker data fra Fiskeridirektoratets akvakulturregister om stedfestete lokaliteter med tilhørende informasjon om tillatelser, rømningsdata og avstand til rekefelt. Det kombineres med informasjon fra andre etater som for eksempel lusedata fra Mattilsynet og fiskesykdommer fra Veterinærinstituttet. Det benyttes AIS data fra Kystverket for å vise brønnbåt trafikk til og fra oppdretts lokaliteter uke for uke.

Skipstrafikk

Kystverket har brukt GIS siden 2002.

– Før var GIS og geografiske data for spesielt interesserte. Nå er dette innarbeidet i store deler av organisasjonen, sier Frode Skjævestad, senioringeniør i Kystverket.

GIS brukes blant annet til transportplanlegging og transportanalyse. En viktig datakilde er AIS (automatisk identifikasjonssystem).

– Vi har databaser med AIS-data fra 2005. Det brukes til å analysere blant annet trafikkstrømmer, hastighet, skipstyper og skipsstørrelse. Datadeling blir enklere med bedre teknologi. Nå lager vi datavarehus med en ny databaseplattform som skal forenkle nedlasting og formidling av store datamengder langs hele kysten, sier Skjævestad.

Data om skipstrafikk og skipstrafikkens utslipp av klimagasser kan sees på nettsiden Havbase. Her ligger data tilbake til 2010, filtrert på tid, størrelse og skipstype.

– Et av Kystverkets største bruksområder for GIS er beredskapsarbeid mot akutt forurensing, sier han.