Nordlyset berøres lite av den magnetiske nordpols vandring østover. Foto: Vidar Dons Lindrupsen/Creative Vacations.
Nordlyset berøres lite av den magnetiske nordpols vandring østover. Foto: Vidar Dons Lindrupsen/Creative Vacations.

Den magnetiske nordpol vandrer over Nordishavet

Siden 1990-tallet har den magnetiske nordpolens fart over Nordishavet økt til opptil 50 km i året. Dette får imidlertid liten betydning for skipstrafikken eller nordlysturismen.

– At den magnetiske nordpol endrer posisjon, var pensum da bestefar tok kystskippereksamen i 1920, sier Norvald Kjerstad, dosent ved NTNU.

At den magnetiske nordpol ikke ligger fast, er altså gammelt nytt for sjøulker, selv om det kan være ukjent for mange landkrabber.

Får neppe konsekvenser for skipstrafikken

Dagens navigasjon baserer seg på elektroniske kart med informasjon fra satellitter og gyrokompass. Hvor den magnetisk nordpol befinner seg, har derfor liten betydning for skipstrafikken. Men hvis elektronikken av en eller annen grunn kobles ut, må man ty til manuell navigasjon med kart og kompass som reserveløsning.

– Navigatørene kjenner til hvor den magnetisk nordpol er, og hvilken misvisningen den til enhver tid har på magnetkompasset. Misvisningen er oppført i kompassrosene på papirkartene og i losbeskrivelser, sier Kjerstad.

Slik navigasjon kalles «bestikknavigasjon». Bestikket føres med blyant, passer og linjaler ut fra et kjent utgangspunkt basert på fartøyets kurs og seilte distanse.

Den magnetisk nordpol har betydning for magnetkompasset som finnes i mobiltelefonene, men dens forandrede plassering takles ved å oppdatere programvaren.

Posisjon styres av strømmer i jordens indre

Vi må grave dypt for å finne hovedårsaken til hvorfor den magnetiske nordpol endrer plassering. Faktisk flere tusen kilometer ned. Det er bevegelsene inn i den flytende delen av jordas indre, strømmer med smelta mineraler som jern, som lager magnetfeltet.

– Det er slike strømninger i jorda, fra 2900 kilometers dybde og nedover til 5100 kilometers dybde, mye dypere enn strømmene som forårsaker vulkaner, som skaper magnetfeltet som beskytter oss mot farlig stråling fra verdensrommet, sier forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), Susanne Buiter.

Jordskjelv gir kunnskap

Det er umulig å dra inn til Jordas indre for å sjekke forholdene, siden temperaturen der antakelig ligger rundt 4-5000 grader, samtidig som trykket er 2-3 millioner ganger atmosfæretrykket på jordoverflaten.

Derfor bruker geologene jordskjelv for å innhente data for å beregne hvordan innsiden av planeten vår ser ut.

– Seismologiske stasjoner verden over registrerer bølgene fra jordskjelv, tilsvarende bruk av CT-skannere på sykehus. Med dette kan vi kartlegge jordas indre struktur.  Gjennom registrering av tyngdekraft vet vi i tillegg at det er mye jern i jordkjernen, og vi kan måle magnetfeltet på jordas overflate. Med slike indirekte observasjoner, sammen med numeriske modeller, beregner vi hvor magnetfeltet antakelig blir i framtida, sier Buiter.

Antakelig vil den magnetiske nordpol forsette på sin vei mot Russland.

Endrede forhold av masse på jordoverflaten får neppe betydning for magnetfeltet. Heller ikke hvis nedsmelting av isen på Grønland.

– Sammenlignet med størrelsen på jordas indre, betyr et par kilometer med is lite, sier hun.

Nordlyset blir værende

Det har vært bekymring for hvorvidt den magnetiske nordpols vandring vil få konsekvenser for nordlyset og nordlysturismen. Bekymringen er antakelig unødvendig.

– Posisjonen av den magnetiske nordpol vil ha liten betydning for nordlyset. Årsaken til det er at nordlyset er mer låst til den geomagnetiske polen, og ikke til den magnetiske nordpolen, sier Pål Brekke, fagsjef for romforskning ved Norsk Romsenter.

Mens den magnetiske nordpolen vi retter kompassene mot har vandret fra Canada til nærmest midt på Nordpolen i årene 1900 – 2020, har den geomagnetiske polen (også kalt dipol) i samme tidsperiode ligget mer eller mindre landfast på Baffinøya i Canada.

Illustrasjon: The British Geological Survey.