Arktisk råd

Ministrene samlet til pressekonferanse etter det åttende ministermøtet i Arktisk råd i Kiruna, Sverige, 15. mai 2013. Foto: ACS.
Ministrene samlet til pressekonferanse etter det åttende ministermøtet i Arktisk råd i Kiruna, Sverige, 15. mai 2013. Foto: ACS.

Arktisk råd er et mellomstatlig organ på høyt nivå for fremme av samarbeid, samordning og samhandling mellom de arktiske statene.

Arktisk råd, som ble opprettet i 1996, er det eneste sirkumpolare politiske organet som omfatter alle de arktiske landene og er åpent for aktiv deltakelse fra de arktiske urfolkene.

Medlemsstater og formannskap

Det er åtte medlemsland i Arktisk råd: Canada, Danmark (inkludert Grønland og Færøyene), Finland, Island, Norge, Sverige, Den russiske føderasjon og USA. Formannskapet i Arktisk råd roterer annethvert år mellom de åtte medlemslandene. Canada har formannskapet fra mai 2013-2015, etterfulgt av USA i 2015-2017. Formannskapet, som bistås av sekretariatet i Arktisk råd, har ansvar for å arrangere og være vertskap for møtene i Arktisk råd i løpet av perioden. Hvert medlemsland har utnevnt en SAO (Senior Arctic Official) som fremmer landets interesser i Arktisk råd. SAO-møter holdes én gang hver vår og høst.

Ministermøter

Ministermøter, der utenriksministrene fra alle de åtte medlemslandene samles, holdes annethvert år i landet som har formannskapet, og ender opp med undertegning av erklæringer fra Arktisk råd som fastsetter prioriteringer for arbeidet i Arktisk råd i den kommende perioden. 

På det sjuende ministermøtet i Nuuk, Grønland, 12. mai 2011, vedtok Arktisk råd den første juridisk bindende Samarbeidsavtale om søk og redning i luften og til havs i Arktis (SAR-avtalen), som forbedrer samarbeidet om søk og redning i den arktiske regionen. 

På det åttende ministermøtet i Kiruna, Sverige, 15. mai 2013, undertegnet ministrene den andre juridisk bindende avtalen under beskyttelse av Arktisk råd. Samarbeidsavtalen om beredskap og respons ved oljeforurensning til havs i Arktis vil forbedre rutinene for bekjempelse av oljeutslipp i Arktis i betydelig grad. På møtet ble også seks nye ikke-arktiske stater tatt opp som fullverdige observatører i Arktisk råd. Videre ble det faste sekretariatet for Arktisk råd offisielt åpnet i Tromsø, Norge, 1. juni 2013.

Permanente deltakere

Det er seks permanente deltakerorganisasjoner i Arktisk råd som deltar aktivt og rådspørres ved alle drøftinger og aktiviteter i rådet. Organisasjonene som representerer de arktiske urfolkene er: Aleut International Association (AIA), Arctic Athabaskan Council (AAC), Gwich'in Council International (GCI), Inuit Circumpolar International (ICC), Russian Association of Indigenous Peoples of the North, Siberia and Far East (RAIPON) og Samerådet (SC).

Arbeidsgrupper

Det er seks arbeidsgrupper i Arktisk råd som foretar vitenskapsorienterte undersøkelser av saker som gjelder miljøet og innbyggerne i Arktis. Arbeidsgruppene fokuserer på saker som: overvåking, vurdering og forebygging av forurensning i Arktis, klimaendring, bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig bruk, beredskap og forebygging av nødssituasjoner samt levekår for innbyggere i Arktis, undersøkelser om olje og gass og om skipsfart i Arktis. I de vitenskapelige rapportene presenteres råd og anbefalinger til Arktisk råd. Arbeidsgruppene er:

Handlingsprogram mot forurensning i Arktis (ACAP), Overvåking av det arktiske miljø (AMAP), Bevaring av arktisk fauna og flora (CAFF), Beredskap mot akutt forurensning (EPPR), Beskyttelse av det marine miljø (PAME) og Bærekraftig utvikling (SDWG).

Observatører

På visse vilkår er status som observatør i Arktisk råd åpen for a) ikke-arktiske land (for tiden 12), b) mellomstatlige organisasjoner og parlamentarikerorganisasjoner, globale og regionale (for tiden 9) og c) ikke-statlige organisasjoner (for tiden 11).

Arktisk råds nettsted: www.arctic-council.org