Rettigheter og plikter i Arktis

Polhavet. Foto: Sebastian Gerland/Norsk Polarinstitutt.
Polhavet. Foto: Sebastian Gerland/Norsk Polarinstitutt.
Mens Antarktis er et landområde og reguleres av en egen traktat, er Polhavet et hav omgitt av nasjonalstater. Selv om deler av Polhavet er dekket av is, gjelder havretten fullt ut i dette området som i andre havområder på kloden. 
Det er mer enn 3 år siden artikkelen ble oppdatert

De folkerettslige rammene for all aktivitet i Polhavet er formulert i havrettskonvensjonen, som avklarer spørsmål relatert til jurisdiksjon samt rettigheter og plikter i området. Etter havretten har kyststatene til Polhavet særlige plikter og rettigheter i området, på lik linje med kyststater som grenser til andre havområder.

Havrettskonvensjonen gir omfattende regler for ressursutnyttelse på kontinentalsokkelen og i 200-milssoner, skipsfart, miljøvern og forskning, og den suppleres blant annet av generelle miljøkonvensjoner og internasjonale instrumenter som regulerer skipsfart og fiskeri. Viktige instrumenter er for eksempel FN-avtalen om fiske på det åpne hav, som implementerer bestemmelsene i havrettskonvensjonen relatert til bevaring og forvaltning av vandrende og langtmigrerende fiskebestander, og konvensjoner vedtatt i FNs sjøfartsorganisasjon IMO, blant annet den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS-konvensjonen) og den internasjonale konvensjon om hindring av forurensinger fra skip (MARPOL-konvensjonen).

Issmeltingen og forventningen om økt aktivitet i Polhavet nødvendiggjør samarbeid om implementering av eksisterende instrumenter og utvikling av utfyllende regler på ulike områder. Etter initiativ i Arktisk råd er det for eksempel fremforhandlet en ny avtale mellom rådets åtte medlemmer om søk og redning i Arktis som ble signert i Nuuk i mai 2011. For Norges del gjelder avtalen området nord for polarsirkelen og opp til polpunktet, avgrenset mot Russland i øst og Danmark/Grønland i vest. Et annet eksempel er IMOs arbeid for utvikling av bindende regelverk for skipsfart i polare farvann («Polarkoden»), der Norge har vært en pådriver. Polarkoden antas å kunne ferdigstilles i 2014, med ikrafttredelse i 2015 eller 2016. Norge deltar også for tiden aktivt i forhandlinger om en oljevernberedskapsavtale mellom de arktiske landene, etter samme modell som søk- og redningsavtalen. Det gjenstår å komme til enighet om flere uavklarte spørsmål, men avtalen skal etter planen være klar til undertegning på Arktisk Råds ministermøte i mai 2013 i Stockholm.