Norskehavet forsures raskere enn andre hav

Mange havlevende dyr har skall som bygges av kalk, og havforsuring fører til at arten er sårbar for havforsuring. Foto: Helge M. Markusson/Framsenteret.
Mange havlevende dyr har skall som bygges av kalk, og havforsuring fører til at arten er sårbar for havforsuring. Foto: Helge M. Markusson/Framsenteret.

Klimaforskere har sammenliknet nye overvåkingsdata med data fra tidligere forskingstokt.

Det er mer enn 3 år siden artikkelen ble oppdatert

Havforsuringen i Norskehavet går raskere enn i mange andre hav. 

Bjerknes-senteret for klimaforskning har sammenliknet og analysert nye overvåkningsdata fra Norskehavet med data fra tidligere forskningstokt i området. Analysen viser at innholdet av CO2 i vannet har økt, og at pH er blitt redusert, i Norskehavet som i andre hav.

Det er kjent fra før at den gjennomsnittlige pH i overflaten i verdenshavene har sunket med 0,1 pH-enhet siden starten av den industrielle revolusjon. Dette tilsvarer en økning av surheten på opp mot 30 prosent. De nye dataene viser at en tilsvarende reduksjon har skjedd på bare 30 år i deler av Norskehavet. Dette tyder på at hastigheten i forsuringen har vært høyere i Norskehavet enn globalt i denne perioden.

– Dette gir grunn til bekymring, fordi havforsuring kan skade mange havlevende organismer som lager skall og skjelett av kalk. Den eneste måten å stoppe denne utviklingen på, er å redusere utslippene av CO2 kraftig. Selv om vi reduserer utslippene nå, vil det likevel ta lang tid før pH i havet er tilbake på naturlig nivå. Det er derfor viktig at vi også reduserer andre påvirkninger på havmiljøet mest mulig, for at ikke den samlede belastningen på økosystemene skal bli for stor, sier Klifs fungerende direktør Marit Kjeldby.

CO2 har skylden

I tillegg til opptak av CO2 fra atmosfæren, er det en rekke andre faktorer som kan påvirke pH og karbonsystem i havet, bl.a. temperatur og saltinnhold. Bjerknes-senteret gjorde derfor en analyse av dataene, for å finne årsaken til de observerte endringene i pH.

Analysen viste at det var økningen i opptak av CO2 fra atmosfæren som kunne forklare det meste av pH-endringen, men at også andre faktorer kunne ha betydning. Totalt ble det estimert at opptak av CO2 fra atmosfæren kunne forklare 50-90 prosent av de observerte endringene i pH.

Stor naturlig variasjon

Klif legger samtidig fram en rapport som viser at det er stor naturlig variasjon i pH i havet. Grunnen til dette er først og fremst at den biologiske aktiviteten i havoverflaten varierer. Når alger vokser tar de opp CO2, slik at det blir mindre CO2 i vannet, og pH stiger. Når algene brytes ned gir de fra seg CO2, og det blir mer CO2 i vannet og pH synker.

Siden den biologiske aktiviteten varierer med sollyset, fører dette til variasjon i pH både i løpet av døgnet og gjennom året. Overvåkningene viser også at det er geografiske forskjeller i forsuring. Dette skyldes ulike vannmasser med forskjellig temperatur og saltholdighet. Disse faktorene kan nemlig også påvirke pH.