Deler av havbunnen rundt Jan Mayen er dannet av bergarter som kan skjule olje eller gass. Selve øygruppen består av vulkanske fjell hvor det ikke kan dannes olje og gass. Nå er fartøyet Nordic Explorer i gang med seismikkinnsamling i de interessante områdene. Målet er å samle inn 9200 kilometer seismikk. Disse dataene vil gi geologene et bedre grunnlag for å vurdere om det finne olje eller gass rundt Jan Mayen.
Geologene er på jakt etter den kombinasjonen av bergarter hvor de vet at det kan utvikles hydrokarboner.
– Først må vi ha en kildebergart med rett temperatur og trykk. Over det må det ligge reservoarsand og en takbergart. Slike forekomster kan finnes rundt Jan Mayen. Men forkastninger og vulkanske bergarter maskerer noen steder den interessante havbunnen. Det utfordrer seismikken, og det er komplisert å tolke seismiske data i dette området, sier geolog Nils Rune Sandstå i Oljedirektoratet til BarentsWatch.
Islandsk oljedrøm
De seismiske undersøkelsene rundt Jan Mayen skulle etter planen vært utført sommeren 2011. Men grenseoverenskomsten mellom Norge og Russland i Barentshavet gjorde at toktet ble avbrutt. Seismikkskipet ble sendt mot nordøst og det nye området som plutselig åpnet seg. Jan Mayen-programmet skal derfor avsluttes i sommer.
Norge er ikke alene om å undersøke petroleumspotensialet i disse enorme havområdene. I sør håper Island på et oljeeventyr. Island har lyst ut letelisenser, og tre selskaper hadde søkt da fristen utløp i begynnelsen av april i år. Ingen norske selskaper fattet interesse.
Island og Norge samarbeider om deling av ressursene i store deler av havet som ligger mellom sagaøya og Jan Mayen. Avtalen kom i stand etter de bitre torskekrigene på 1970-tallet, og ble i 2008 revidert og tilpasset petreoleumssektoren. Hvert av landene kan gjøre krav på inntil 25 prosent av olje- og gassforekomstene som måtte finnes i det andre landets del av samarbeidssonen.
Fare for utslipp bekymrer Klif
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er kjent med de seismiske undersøkelsene rundt Jan Mayen. Så lenge seismikkskytingen ikke skjer i gyteperioder eller gytefelt for fisk og andre marine arter, blir undersøkelsene ikke regulert etter forurensningsloven.
– Hvis det planlegges seismiske undersøkelser i tidspunkt hvor det foregår gyteaktivitet, må den ansvarlige for programmet kontakte oss for å vurdere behover for å få tillatelse, opplyser seksjonssjef Hanne Marie Øren i Klif.
I forbindelse med åpningprosessen for petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, uttrykte Klif i en høringsrunde våren 2011 bekymring for at det kunne bli oljeleiting og eventuelt utvinning nær en vernet øy med sårbar og vanskelige naturforhold.
– Vi uttrykte spesiell uro for om det var mulig å ha en fullgod beredskap mot akutt forurensning, sier Øren. Faren for uhellsutslipp opptar Klif. Det vil være behov for raskt å kunne oppdage, følge og ta hånd om et eventuelt oljeutslipp.
De seismiske undersøkelsene er bare første ledd i en lang kjede som kan føre fram til olje- og gassproduksjon. I neste omgang kommer grundigere konsekvensutredninger, før det lyses ut og tildeles blokker for letevirksomhet. Det er en prosess som vil ta flere år.
Jan Mayen ligger ellers i et område som er lite utsatt for akutt forurensning. Men forurensning fra langtransport rekker også fram til Jan Mayen via luft- og havstrømmer.
Lite fiske
De siste sesongene har det vært lite fiskerier rundt Jan Mayen. Lodda har i de senere årene holdt seg i islandsk sone, etter at det var betydelige loddefangster i fiskerisonen ved Jan Mayen på slutten av 80-tallet.
– Lodda kan godt komme tilbake, ikke noe tilsier at den ikke skal søke mot Jan Mayen igjen. Pelagiske arter, som sild og kolmule, kan år om annet fanges i Jan Mayen sonen. Ellers er det noen reketrålere som fra tid til annen fisker etter reker ved Jan Mayen, kvantumsmessig veldig variabelt fra år til år. Og helt sporadisk kan en forvente noe linefiske,. Men det er relativt få norske fartøy som opererer ved Jan Mayen og fiskeriene er per i dag marginale i forhold til totaluttaket. Polarfronten (se kart) strekker seg óg inn i sonen som igjen er svært viktig for arter på lavere nivå i næringskjeden, opplyser seniorrådgiver Dagfinn Lilleng i Fiskeridirektoratet.
Det bør være mulig for fiskeri og oljevirksomhet å leve sammen i områdene rundt Svalbard.
– Jeg kan ikke se at det skulle bli de store fiskerifaglige konfliktene i dette havområdet, sier Lilleng.
Rikt liv på havbunnen
Havforskningsinstituttet hadde i 2011 et tokt til Jan Mayen for å undersøke livet i havet og på havbunnen. På grunt vann inn mot kysten var det forekomster av reke og torsk, en lokal torskebestand som ikke var identisk med Barentshav-torsken. Sjøen er svært kald, men i den lyse årstid strømmer varmere atlantisk vann til.
– Sommerstid sveiper pelagiske fiskebestander (sild, makrell, lodde m.fl., red.anm.) innom Jan Mayen for å beite på plankton. Ofte følger hval med. Så i noen sommermåneder er det et rikt liv i havet. Om høsten trekker fisken bort, forteller Petter Fossum, fagleder i Havforskningsinstituttet.
Det som kanskje fascinerte forskerne mest, var livet på havbunnen.
– På store havdyp, med svært god sikt, var det rike bestander av ulike pigghuder. Vi så hele enger av fjærstjerner på den grå, mudderaktige bunnen. Vi fant også en ny art for norske farvann, en glattpaddeulke, forteller Fossum.
I utgangspunktet er det mindre utfordringer ved oljevirksomhet ved Jan Mayen.
– De biologiske ressursene er ikke unike, eller viktige i næringssammenheng. Men Jan Mayen er svært langt borte. Og skulle noe skje, er det kanskje vanskelig å komme til med utstyr som kan begrense skade på liv og miljø, sier Petter Fossum.
Mikrokontinent i havet
Geolog Nils Rune Sandstå i Oljedirektoratet beskriver Jan Mayen som et smalt mikrokontinent midt ute i havet mellom Norge og Grønland, bestående av kontinental skorpe der de øvre lag er sedimentære bergarter. I slike områder kan det utvikles hydrokarboner. For omtrent 55 millioner år siden ble Norge skilt fra Grønland. Området som vi kjenner som Jan Mayen var på dette tidspunkt fortsatt en del av Øst-Grønland. Som følge av vulkansk aktivitet ble Jan Mayen senere skilt ut.
– Geologien her er ganske ulik Nordsjøen, spesielt med tanke på mikrokontinentet Jan Mayen som er flankert av oseanskorpe mot øst og vest. Det finnes lite seismiske data fra Jan Mayen-området. Men ved å innsamle 2D-seismikk med lav linjetetthet, ned mot to-tre kilometer, kan vi lage geologiske modeller som gir større troverdighet. Utfordringen er å tolke de seismiske dataene under vulkanske lag og relatert til forkastninger, sier Sandstå.
Han vil ikke spekulere i muligheten for en oljeframtid ved Jan Mayen. Målet nå er å samle kunnskap. Jan Mayen ligger langt til havs, havdybden varierer mellom 500 og 2000 meter. Skal det starte olje- eller gassproduksjon under slike vilkår, er det åpenbart at forekomstene må være betydelige.
Relevante lenker
- Oljedirektoratet 5.6.2012: Samler inn seismikk ved Jan Mayen
Fakta om Jan Mayen:
Arktiske øy 550 kilometer nord for Island og like langt øst for Grønland.
Fornminner på Jan Mayen vitner om at mennesker var der allerede i vikingtiden. På 1600-tallet etablerte Nederland flere hvalkokerier på den fjerne øya, som også har sitt navn etter den nederlandske forskeren Jan Jakobs May van Schellinkhout. Han kartla øya og området rundt i 1614.
I 1926 annekterte Meteorologisk institutt hele Jan Mayen, og i 1930 ble den norsk land. Store deler av Jan Mayen fikk i 2010 status som naturreservat. Norge har en bemannet meteorologiske forskningsstasjon på øya. Klimaet er kaldt og vått, store deler av året ligger den vulkanske øya innhyllet i tåke. I noen vintermåneder kan havet rundt være islagt.