Kystvaktens daglige myndighets-utøvelse i norske farvann består av fiskeri-, toll- og miljøoppsyn, anløpskontroll, redningstjeneste og bistand til havs. Foto: Forsvaret.
Kystvaktens daglige myndighets-utøvelse i norske farvann består av fiskeri-, toll- og miljøoppsyn, anløpskontroll, redningstjeneste og bistand til havs. Foto: Forsvaret.

Mer enn prikker på kartet

Bedre maritim overvåking krever at ansvarlige etater bearbeider og deler det de ser.

​– Ny teknologi har gitt oss enorme mengder data. For å kunne utnytte dette må data omsettes til informasjon og deles, sa FFI-forsker Atle Ommundsen på FFI-forum om maritim overvåking 23. april.

 
I 2003 ga FFI ut et FFI-fokus med tittelen "Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning". Der påpekte vi at Norge trengte bedre kontroll og oversikt over det maritime domenet. Spesielt i områdene langt fra fastlandet var situasjonsoversikten mangelfull. Dette har endret seg.
 

Fra data til informasjon

– Det siste tiåret har vi sett hvordan innovativ bruk av teknologi har gitt oss mye mer data fra det maritime domenet, sa Ommundsen.

 
Særlig har den FFI-utviklete satellitten AISSat-1 gitt oss enorme mengder data fra skipstrafikken i våre havområder.
 
– Men dette gir oss ikke nødvendigvis bedre oversikt. FFI arbeider derfor med å hente data fra ulike sensorer og sammenstille det med informasjon fra forvaltningssystemer og etterretning, forklarte Ommundsen.
 

Ser bedre sammen

Ved å se informasjonen i sammenheng oppnår vi en større forståelse for hva som skjer på havet, og får en bedre situasjonsbevissthet.

 
Når de ulike statlige etatene som har ansvar innenfor det maritime domenet skal fatte beslutninger, er det nettopp denne situasjonsbevisstheten som ligger til grunn.
 
– De siste 10 årene har trenden vært å samarbeide på tvers av det militære og sivile, og på tvers av landegrenser og etater, sa Elling Tveit, avdelingssjef for Maritime systemer ved FFI.
 
– Det pågår mange samarbeidsprosjekter og konstellasjoner internasjonalt. At informasjon deles styrker vår situasjonsbevissthet og gjør at vi kan sette våre overvåkingsressurser mot fartøy av spesiell interesse, sa Peter Skarsjø, kommandørkaptein ved FOH.

En viktig pådriver

– FFI har vært en fantastisk pådriver for å ta i bruk ny teknologi til maritim overvåking. Det har gjort at Kystvakten har blitt mer effektiv, sa Lars Saunes, flaggkommandør og sjef i Kystvakten.

 

Issmeltingen har allerede skapt mer aktivitet i nord. Det gir Kystvakten nye forutsetninger. De har stadig behov for bedre oversikt i havområdene som Norge forvalter.

– Hva betyr disse prikkene på kartet? Gir de meg nok informasjon til å plassere Kystvaktens 15 fartøyer på riktig plass til enhver tid? spør Saunes, før han selv besvarer spørsmålet: – Ikke uten at dataene er bearbeidet. Det arbeidet som FFI nå gjør i maritim overvåking er derfor svært viktig for Kystvakten, sier Saunes.

FFI-forsker Atle Ommundsen, flaggkommandør og sjef Kystvakten Lars Saunes og kommandørkaptein FOH Peter Skarsjø i paneldebatt på FFI-forum om maritim overvåking. Foto: FFI.