Olje- og energidepartementet gjennomfører en kunnskapsinnhenting om virkningene av å åpne nye deler av det nordøstlige Norskehavet for petroleumsaktivitet.
Departementet har fått utarbeidet 20 fagrapporter og oppsummert dem i en sammenstillingsrapport. Høringsfristen var 28. februar.
Frykter større miljøskader
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) slutter seg til Olje- og energidepartementets vurdering om at sannsynligheten for utblåsninger eller andre store oljeutslipp trolig ikke er større i dette området enn andre steder på sokkelen.
– Klif mener imidlertid at potensialet for miljøskader er betydelig større i nordøstlige Norskehavet enn for andre områder med petroleumsaktivitet på norsk sokkel, sier Ellen Hambro, direktør for Klif.
Det er tre hovedgrunner til dette. Områdene er svært kystnære, med så kort drivtid til land at et eventuelt oljeutslipp vil kunne føre til at store mengder olje når kyst og strand. I tillegg er det betydelige forekomster av sårbare miljøverdier som kan rammes i området. Dessuten vil det være særlige utfordringer knyttet til å bekjempe akutt oljeforurensning som har nådd land.
– Det er vanskelig å bekjempe oljeforurensning langs kysten her både fordi det er mange holmer, skjær og grunner i området, kraftige havstrømmer, og mye mørke i deler av året. Dessuten er deler av kyststrekningen lite utbygd med veier og annen infrastruktur. Det betyr at en opprenskningsaksjon langs kysten vil møte store utfordringer, sier Ellen Hambro.
Klif mener at vanskelighetene med å bygge tilstrekkelig beredskapskapasitet i området er underkommunisert i Olje- og energidepartementets sammendragsrapport.
Større konsekvenser
Klif påpeker at de potensielle miljøskadene som er belyst i kunnskapsinnhentingen, er større enn det som lå til grunn for oppdateringen av forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet i 2011.
– Fagrapportene viser til at det er kommet nye data for sjøfuglbestander, som tilsier at miljøskadene vil kunne bli større enn tidligere antatt. Det er også kommet nye data som viser at vannstrømmene i området i større grad vil kunne frakte et oljeutslipp innover mot land og langsetter kysten, sier Ellen Hambro.
Kort vei til land
Det Norske Veritas (DNV) har beregnet at eventuelle oljeutslipp vil kunne nå land i løpet av kort tid. Noen scenarier gir så lite som 16 timer drivtid. Det betyr at man har relativt liten mulighet til å bekjempe oljen før den når land. Sannsynligheten for dette scenariet er stor nok til at den må vurderes, påpeker Klif.
DNV og Sintef har lagd en fagrapport om oljevern som blant annet viser at håndtering av oljeforurenset sand, gress og annet avfall langs kysten vil kreve svært stor innsats. Et stort utslipp vil kunne føre til at mer enn 40 000 kilometer strand blir forurenset.
I følge rapporten vil et stort utslipp vest av Kvaløya kunne gi mer enn 65 000 tonn oljeforurenset avfall. 1060 personer vil trenge 180 dager på å samle opp avfallet.
Sårbare miljøverdier
I DNVs fagrapport om miljørisiko er det også funnet stort potensial for skader på strandområder, særlig ved større og langvarige utblåsninger. Analysene viser at Røst, Moskenesøya, Vestvågøy, Austvågøy, Andøya, Senja, Auvær, Rebbenes og Grøtøya, Skogsøya, Risøya, Måsvær og Bø i Vesterålen vil kunne forvente de største skadene på strand.
Innenfor disse utsatte områdene finner vi en rekke naturreservater, nasjonalparker, fuglefredningsområder og landskapsvernområder.
Klifs høringsuttalelse påpeker at kyststrekningen mellom Namsos og Tromsø har mange sårbare naturressurser. En av de 20 fagrapportene viser at skadepotensialet for sjøfugler som krykkje, lomvi og storskarv ved et eventuelt oljeutslipp er svært alvorlig.
Samme fagrapport viser at det er stort potensial for alvorlig skade på marine pattedyr som steinkobbe, grønlandshval, spekkhogger og vågehval.