Gjennombrudd i kampen mot lakselus

Denne krabaten skal snart ut i oppdrettsmerden og spise lakselus. Foto: Thor Nielsen/SINTEF.
Denne krabaten skal snart ut i oppdrettsmerden og spise lakselus. Foto: Thor Nielsen/SINTEF.
Et nytt startfôr har økt overlevelsen av leppefiskyngel. Nå vil Marine Harvest utvide sin produksjon av arten som spiser laksen ren for lus.

Resultatene er gode nyheter for norsk laksenæring, som i dag bruker store ressurser på å bekjempe lakselus i sine oppdrettsmerder. Leppefisk er en effektiv lusespiser, og den blir mye brukt som «rensefisk» i laksemerdene, i stedet for kjemisk behandling som er både kostbart, risikofylt, ressurskrevende og lite miljøvennlig. Det har gjort leppefisken til et godt alternativ når lusa skal bekjempes. Når den plasseres i nota sammen med laksen, vil berggylten beite på laksen, som er bærer av den svært uønskede parasitten.

En god start på livet

De ferske resultatene fra SINTEF og NTNU viser at det nye fôret gjorde at berggylt-yngelen vokste bedre, den tålte håndteringsstress bedre, og at flere yngel overlevde.

– Det vi nå har gjort er å fôre leppefisk-barna med små copepoder, som er et lite krepsdyr (Acartia tonsa). Dette er en relativt sjelden art som vi har en egen kultur av her i SINTEF-laboratoriet. Fra før har vi sett at flere arter har hatt nytte av copepoder som startfôr, som torsk, enkelte typer akvariefisk og hummerlarver, forklarer forskningssjef Gunvor Øie i SINTEF Fiskeri og havbruk.

Forskerne her har jobbet i flere år med startforing av vanskelige oppdrettsarter, som torsk, hummer og nå leppefisk. I tillegg har forskningsstiftelsen opprettet en gruppe som kun jobber med luseproblematikk knytta til oppdrettsnæringa.

– Copepodene har vist seg å være så effektiv som startfôr til ulike oppdrettsarter, at vi planlegger å starte industriell produksjon av krepsdyret, sier Øie.

God langtidseffekt

De små fiskebarna har ikke bare nytte av copepodene som nyklekkede larver:

– Vi har gjort en rekke småskalaforsøk i laboratoriene våre. Resultatene viser at dette «babyfôret» også har en svært god langtidseffekt for utviklingen av fisken, forteller professor Elin Kjørsvik ved Institutt for biologi, NTNU.

Hun legger til at mange masterstudenter ved NTNU har gjennomført sine forskningsoppgaver i disse forsøkene. Kunnskapen har gjort kandidatene etterspurt i arbeidsmarkedet, noe som tyder på en økt interesse for både biologisk bekjempelse av lakselus i oppdrettsbransjen, og for kunnskap om startforing av ulike oppdrettsarter.

Marine Harvest utvider bruken

Storskalaforsøkene med copepoder som startfôr for leppefisk, ble gjort på oppdrag fra Marine Harvest, i samarbeid med Fiskeri og havbruksnæringas forskningsfond. Marine Harvest driver allerede oppdrett av arten til bruk i egne anlegg, og mener resultatene fra forsøkene er så gode at det vil gjøre oppdrett av leppefisk enda mer lønnsomt.

– I dag klarer vi ikke å produsere nok til alle anleggene våre, til tross for at vi satte ut 300 tusen berggylt i fjor. Det totale behovet vårt er på hele 2, 5 millioner individer. De gode erfaringene til SINTEF og NTNU, gjør at vi nå skal ta i bruk det nye fôret og utvide produksjonen, sier Espen Grøtan. Han er biolog og prosjektleder i Marine Harvest og opplyser at leppefisk-produksjonen nå oppskaleres fra ett til tre anlegg.

– Vi ser at individene også trives og vokser godt etter at de er satt ut i merdene. Den eneste ulempen er at vi ser at vi må fore leppefisken ekstra, slik at den skal få optimale forhold og leve like lenge som laksen, sier prosjektlederen.

Skrevet av Christina Benjaminsen.

Saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF.