CO2-lagre i Norskehavet kartlagt

Illustrasjon: Oljedirektoratet bruker alt av data de får inn når CO2-lagring står i fokus.
Illustrasjon: Oljedirektoratet bruker alt av data de får inn når CO2-lagring står i fokus.
Det er mulig å lagre 5,5 gigatonn karbondioksid i Norskehavet, ifølge Oljedirektoratets nye lagringsatlas. Det er over hundre ganger mer all CO2 som ble sluppet ut i Norge i fjor.

Kartleggingen er en videreføring av atlaset fra 2011 over den norske delen av Nordsjøen, som ble anslått å kunne romme om lag 70 gigatonn CO2.

Atlaset er laget på oppdrag fra Olje- og energidepartementet, og dekker området mellom 62° og 69°30" nord.

- Oljedirektoratet har fortsatt det gode arbeidet med å kartlegge mulighetene for lagring av CO² på norsk sokkel. For at vi skal lykkes med arbeidet knyttet til fangst og lagring av CO² er det avgjørende at vi finner steder som egner seg for lagring. Norsk sokkel kan ha et betydelig potensial for dette, noe både vellykket lagringen fra Sleipner og Snøhvit viser. Atlaset viser at det er flere steder som kan egne seg, og jeg ser fram til å motta atlaset for Barentshavet når det kommer, sier olje og energiminister Ola Borten Moe i en pressemelding.

Best utenfor Trøndelag og Nordland

Området som egner seg best er Trøndelagsplattformen, inkludert Nordlandsryggen. Trøndelagsplattformen omfatter Froanbassenget, som har en helhetlig sedimentpakke fra Jura og Trias og som kan egne seg for CO2-migrering over store avstander, og Helgelandsbassenget. Sistnevnte har store strukturer på østflanken, delt inn i daler som er dype nok til å virke som barrierer mot væskestrømming i de vannfylte formasjonene (akviferene) fra Jura.

På Nordlandsryggen er det kartlagt tre store strukturer som er adskilt fra de hydrokarbonførende terrassene mot vest, og kan egne seg for lagring av CO2.

De mest modne områdene i Norskehavet, det vil si hvor det foreligger mest informasjon, har en lagringskapasitet på anslagsvis 0,17 gigatonn.

Sikker og langsiktig lagring

Formålet med kartleggingen har vært å identifisere områder som egner seg til sikker og langsiktig lagring av CO2, og som ikke har negativ innvirkning på nåværende og framtidige petroleumsaktiviteter. Gode lagringssteder nær produserende felt gjør det mulig å lagre overskudds-CO2 fra gassproduksjon. Dette er relevant for felt og funn med høyt CO2-innhold.

Atlaset er basert på studier og data fra mer enn 40 års oljeaktivitet, og de to CO2-lagringsprosjektene på Sleipner og Snøhvit. Kartleggingen bygger på detaljert informasjon om alle relevante geologiske formasjoner og olje- og gassfelt i Norskehavet.

Atlaset kan lastes ned som pdf fra Oljedirektoratets nettsider.