Spesialvarsel for bølger

Bølgevarsel for spesielt utsatte områder og strekninger gjør det lettere å avgjøre om det er trygt å ferdes på havet.

Illustrasjonsfoto: KV Bergen/Kystvakten.
Illustrasjonsfoto: KV Bergen/Kystvakten.

Tidligere har et bølge- og strømvarsel vært tilgjengelig på Kystverket og Yr sine nettsider. Nå har tjenesten blitt oppgradert og vises gjennom en interaktiv kartløsning hos BarentsWatch.   

Se video nederst i saken. 

Stadig flere områder legges til tjenesten: Allerede omfatter bølgevarslene store deler av kysten. Nordland sør for Salten og Jæren-Lindesnes planlegges publisert i løpet av januar, og Lindesnes-Oslofjorden første kvartal 2017.

BarentsWatch har benyttet oppdatert teknologi som gjør at informasjonen kan presenteres, tilrettelegges og distribueres mer fleksibelt. Etter hvert vil informasjonen kunne vises direkte på kartplottere ombord på båtene og på mobile applikasjoner for publikum.

Tjenesten gjelder både varsel langs utvalgte farleder og i området rundt disse farledene. Det gis varsel i tre timers intervaller inntil tre døgn fram i tid. Varslene blir beregnet ut i fra data i et rutenett med 100 meters oppløsning. Tjenesten tar hensyn til bunntopografien i området, samt lokal vind for mer nøyaktighet. Dette gjør det mulig å bedre planlegge både seilas eller fiskerirelatert aktivitet.

For å oppnå brukervennlighet, har flere brukere vært involvert i utviklingen av prosjektet.

Varsel langs farleder

Farledsvarslene inneholder data for signifikant og maksimal bølgehøyde, samt bølgeretning for hver hundre meter langs spesielt utsatte farleder langs kysten vår. Disse er spesielt rettet mot hurtigbåt og ferjetrafikken.

Kartløsningen viser farledene som spor i kartet, og for hver farled kan man velge å se bølgeprofil-diagrammer for hvert varsel som viser signifikant og maksimal bølgehøyde langs farleden. Dette gjør overfarten enkel å planlegge på forhånd. Man kan for eksempel se om det er områder langs farleden som gir for stor risiko til at man trygt kan ferdes der, og om det er trygt å medbringe passasjerer. 

Varsler i områdene rundt farledene

Varslene gir også data for områdene rundt farledene. Derfor er det etablert to tjenester til som gir informasjon om bølgehøyde og retning for området generelt. Punktvarslene viser bølgeretning og høyde i form av vektorer for spesielt interessante punkter i området. Bølgehøydelinjer viser hvordan den signifikante bølgehøyden er utover i området. Varslene er gode verktøy for å se hvordan ”føret” kan bli i området og er et godt verktøy for både fritidsbåter og fiskeflåten.

Bakgrunn

Hurtigbåten ”MS Sleipner” grunnstøtte den 26. november 1999 ved Ryvarden fyr utenfor Sveio. Båten gikk fra Haugesund og hadde kurs mot Bergen.  I etterkant av ulykken anbefalte regjeringen at det skulle plasseres bølgevarslere på utsatte steder langs kysten med stor hurtigbåttrafikk (NOU 2000:31). 

Les mer om Kystverkets bølge- og strømvarsling. 

Hvordan lages kystvarslene?

Kystvarslene fra forskningsstiftelsen Polytec er en videreforedling av havvarslene som lages av Meteorologisk institutt og amerikanske National Weather Service. Disse varslene er havvarsler som har stor, men lite detaljert skala og gir et godt bilde av bølgeforholdende på åpent hav. Når bølgene kommer til norskekysten blir detaljer i bunnforhold, holmer og skjær svært viktige for å kunne gi et godt varsel. Så detaljerte beregninger er svært krevende med hensyn til datagrunnlag, beregningsmetode og datakraft. Kystmodellene er bygget rundt den amerikanske modellen stwave, fra US Army Corps of Engineers og kartdata kommer fra Kartverket, Sjødivisjonen. Metodikken er blant annet inspirert av arbeid som er utført ved SINTEF, Kyst og Havteknikk, og Statoil.

Kystvarslene kjøres rutinemessig fire ganger i døgnet, og har nødvendigvis samme tidsintervaller som havmodellene. Akkurat nå er det 6 timer intervaller og opptil 60 timer frem i tid for den norske modellen og 3 timer intervaller og en uke frem i tid for den amerikanske modellen. Polytec bruker begge havmodellene i sine systemer for å kunne og et best mulig varsel. Et unntak er Jomfrulandmodellen som baserer seg utelukkende på norske data, siden den amerikanske modellen ikke gir verdier i Skagerak. Varslene kjøres på to varslingscomputere i Haugesund. Disse har navn etter berømte operaer; "Figaro" og "Daphne".

Flere års bruk av modellene viser at de har stor nøyaktighet.

Spesialvarsel for bølger finner du her.

  • Publisert: 08. juli 2014
  • Sist endret: 12. januar 2017