Strømvirvler: I området rundt Lofotodden og Mosken er det mange fartøy som har fått problemer. Illustrasjonsfoto: Glenn Pettersen/Redningsselskapet.
Strømvirvler: I området rundt Lofotodden og Mosken er det mange fartøy som har fått problemer. Illustrasjonsfoto: Glenn Pettersen/Redningsselskapet.

Moskstraumen inn i Bølgevarsel

Med strømvarsel for Moskstraumen utvider BarentsWatch og Kystverket sine navigasjonstjenester presentert via vårt Bølgevarsel.

Fra før har vi allerede lagt i inn varsel for Saltstraumen - en av verdens sterkeste malstrømmer. Et automatisk strømvarsel er utviklet for bedre å kunne planlegge en trygg seilas på en rute gjennom denne.

Bilfergen MF «Landegode» opererer i området ved Moskstraumen. Foto: Leif Arne Olaussen.Tjenesten for Moskstraumen (også kjent som Moskenesstraumen) og Saltstraumen er forskjellige. Sistnevnte viser tidspunkt for når strømmen snur og hastighet inn og ut. Kystverkets varsel i Moskstraumen viser strømmen og i tillegg strinder som oppstår. Det er lagt inn 5 piler som viser strømretning og hastighet midt i strømmen for områdene Ytre- og Indre-Moskstraumen,  Herjeskallen og ved Buholmflaket. Strinder som vises som areal i varselet indikerer områder hvor strømmen endrer seg kraftig over korte avstander, og hvor det kan forventes sterke strømskavler. I Moskstraumen blir strømskavlene kalt strind og kan være farlig for både mindre og litt større fartøy.

Moskstraumen finner du i Bølgevarselet her.

Strinda vil vanligvis oppstå i området mellom østlig og vestlig strøm og kan forventes å inntreffe like sør for Lofotodden i forkant av strømsnu, ca. 3 timer før og etter høyvann. I motsetning til strømskavl som oppstår ved motgående bølger og strøm, dannes strinda utelukkende som følge av strømforholdene i Moskstraumen.

Verdenskjente virvler

Strømvirvlene i Saltstraumen er kraftige, flere meter brede og har store markerte fordypninger. Denne typen malstrøm gjelder også for området ved Lofotodden, siden fjellene i Lofoten fortsetter utover under havflata som en undersjøisk rygg mellom Moskenesøya og Mosken. De ulike tidevannsbølgene mellom Norskehavet og Vestfjorden, og effekten månen skaper, gir et uoversiktlig bilde av strømforholdene.

I boka «En verdensomseiling under havet» fra 1870, skriver Jules Verne i sin berømte roman om den berykta malstrømmen;

«… en gigantisk virvelstrøm… et femten kilometer bredt belte, skapt av strømningene som her flyter sammen og river skip, hval og isbjørn ned i den visse død…»

Og allerede på et gammelt kart fra 1539 er det tegnet inn en fryktelig strømvirvel i havet mellom Lofoten og øya Røst. Og karttegneren forteller at denne virvelen oppsluker de sjøfarende på et øyeblikk. 

Moskenesstraumen på Olaus Magnus' Carta Marina fra 1539. Detalj fra Carta Marina av Olaus Magnus.

- Et farlig område

Strømmen er sterk, og den snur fire ganger i døgnet. Vest og øst for øya Mosken går strømmen rundt og rundt, som i en sirkel. Farten i virvelen er ikke så stor, bare 360 meter i timen eller 10 cm i sekundet. Men på avstand kan det nok se ut som en forferdelig farlig virvelstrøm som kan suge båter med seg ned i dypet. 

De gamle historiene kan i dag virke svært overdrevne. Men professor emeritus Bjørn Gjevik ved UiO kommer med følgende merknad på nettsiden til Norges forskningsråd, Nysgjerrigper:

- Når vind, strøm og bølger virker sammen, er Moskstraumen fortsatt et farlig område hvor skip kan gå ned.

Moskenesstraumen er vel 4 km bred, 40–60 m dyp og betydelig grunnere enn havet like utenfor. Tidevannet fyller opp Vestfjorden to ganger per døgn. Høydeforskjellen på havflaten utenfor og innenfor Moskenesstraumen kan bli opptil 40 cm. Strømmen skifter retning midt mellom flo og fjære, strømvirvler dannes, og farten kan bli opptil 6 knop.

(Kilder: Store norske leksikon og Den norske los, bind 5)