Havområdenes framtid

Illustrasjonsbilde tråler. Foto: Lauritzen og Westhammer/Norwegian Seafood Council.
Illustrasjonsbilde tråler. Foto: Lauritzen og Westhammer/Norwegian Seafood Council.

Det er mange uløste spørsmål rundt hvilke effekter forurensning, forsuring og klimaforandringer har på havet. Det er behov for stor forskningsinnsats for å forstå hvordan ulik menneskeskapt aktivitet virker sammen og påvirker havmiljøet.

Allerede i dag ser en at klimaendringene har ført til at økosystemet endrer seg i havområdene. En kan vente seg flere effekter av havoppvarmingen i framtiden, som at fiskestammer og gytefelt flytter seg og nye arter kommer inn.

En konsekvens av temperaturøkningen er avsmeltning av isen på Grønland og i Antarktis, noe som både kan føre til at havstrømmene endrer seg og at havet stiger. Dette igjen vil påvirke livet til levende organismer.

Tar opp en fjerdedel av CO2-utslipp

Før menneskeskapt aktivitet forringet karbonkretsløpet, var det slik at mengden CO2 som ble tilført atmosfæren fra planter, dyr, land og hav var den samme som den som ble tatt ut gjennom fotosyntese og lagring i reservoarer på land og i hav.

Siden den industrielle revolusjon har forbruket av kull, olje og gass ført til at luftens innhold av klimagassen CO2 har økt med nærmere 40%, og innholdet øker for hvert år.

I dag tar havet opp om lag en fjerdedel av de menneskeskapte CO2-utslippene. Ny forskning viser at karbonopptaket i både Nord-Atlanteren og Sørishavet de siste tiårene har blitt svekket.

Forsuring av havet

Når CO2 oppløses i sjøvannet dannes kullsyre, som gjør at havet får lavere pH-verdi og blir surere. Havet har blitt 26 prosent surere siden den industrielle revolusjonen startet, og forsuringen går stadig raskere, særlig i områder i nærheten av polene.

Dette er de raskeste endringene i det marine miljøet som noen gang har blitt observert. Norske havområder er spesielt utsatt for havforsuring, særlig lengst i nord. Årsaken er at kaldt vann kan ta opp mer CO2 enn varmere vann, og at ferskvann fra elver og issmelting svekker havets evne til å nøytralisere forsuringen.

Forsuring stor trussel

Havforsuring kan bli en av de største truslene mot livet i havet, men først i de senere årene har oppmerksomheten blitt rettet mot konsekvensene av forsuringen.  Forskningen på dette feltet er derfor ganske ny.

Når havet blir surere blir mindre kalk tilgjengelig. Dette kan gi problemer for dyr som er avhengige av kalk til å bygge skall eller skjelett. Både planktonarter, reker, hummer, snegl og muslinger, sjøstjerner, kråkeboller og koraller er utsatt.

Les mer om forsuring av havet på Miljøstatus.no

Havforsuring alene ser ut til å bli et betydelig problem, men det er sannsynlig at samvirkende effekter med andre fysiske forhold og påvirkninger som klimaendringer og forurensning kan forverre situasjonen ytterligere. Her er det behov for vesentlig forskningsinnsats.

Trenger kunnskap om nye miljøgifter

Miljøgifter kan påvirke livet i havet på mange måter, og kan blant annet føre til misdannelser og endret reproduksjonsevne. Noen miljøgifter er forbudte, men samtidig introduseres et stort antall nye miljøgifter som vi ikke kjenner effektene av.

Økt fokus på klimatrusselen og energieffektivitet har resultert i utvikling og forskning rundt nye teknologier og produkter. Noen eksempel er nye byggematerialer, økt bruk av trebeskyttelsesmidler, overflatebeskyttende stoffer og sparepærer som gir økt energiutnyttelse.

Det er viktig med nok kunnskap om miljøkonsekvensene av de nye stoffene og produktene.

Stort potensial for vindkraft

Både i Norge og andre land er økt utnyttelse av fornybar energi et viktig element i en politikk for å redusere globale utslipp av klimagasser.

Vindkraft er den fornybare energikilden som har hatt høyest vekst i produksjonen i Europa de siste årene. Norge er et av landene i Europa med best potensiale for vindkraftproduksjon på grunn av store havarealer med gode vindforhold. Vindkraften stod for 1,7% av den samlede kraftproduksjonen i Norge i 2015.

Norges vassdrags- og energidirekotrat (NVE) har kartagt landets utbyggbare vindkraftressurser, og publiserer årlige rapporter om status og produksjon for eksisterende norske vindkraftverk.

Det ventes videre utbygging av vindkraft de neste årene i forbindelse med klimamålene for 2020. Vindkraft som teknologi har utviklet seg, og lærekurven har vært bratt.

Les mer om Vindkraft hos NVE her.

Bør unngå konflikter

Ved utbygging av vindkraft til havs er det viktig at de lokaliseres til områder der konflikten med andre miljøhensyn og brukerinteresser, som for eksempel skipsfart, fiskeriinteresser og olje- og gassvirksomhet, er akseptable.

Offshore vindkraftverk som planlegges innenfor grunnlinjen  omfattes av energiloven. Grunnlinjen er en tenkt linje mellom de ytterste holmene og skjærene langs norskekysten. Anlegg som planlegges utenfor grunnlinjen omfattes av den nye havenergiloven fra 2010.

Her kan du lese mer om vindkraft til havs.

Fiske og havbruk

Overfiske og illegalt fiske kan få dramatiske følger for flere fiskebestander og for økosystemet som helhet. Det er viktig at det settes klare grenser for uttak i tråd med forskning, og at overbeskattede bestander gis anledning til å bygge seg opp igjen. 

Oppdrettsnæringen er i stadig vekst. Rømt oppdrettsfisk, høy tilførsel av næringsstoffer, sykdommer som lakselus er trusler mot mange sårbare arter og bestander.

Nærings- og fritidsaktiviteter 

Det forventes økning i både nærings- og fritidsaktiviteter lands kysten. Foruten fiske og oppdrett, er stykkgodstransport, tankskipstrafikk og olje- og gassvirksomhet viktige næringsaktiviteter som vil øke i omfang.   

Alt i alt vil den samlede belastningen på sjøen bli større. Det er behov for god planlegging, blant annet når det gjelder hvordan de ulike næringene kan utnytte arealet for  unngå konflikter.  

Forvaltningsplanene for norske havområder og Vanndirektivet - EUs rammedirektiv for vann, er to av rammeverkene som vil bidra til dette.

Marin forsøpling – plast er verst

Miljødirektoratet regner med at plast utgjør rundt 75 prosent av alt marint avfall. Dette skyldes at det tar svært lang tid før plast brytes ned i havet.

Over tid brytes all plast ned til små komponenter som kalles mikroplast. I tillegg slippes det ut mikroplast fra kosmetikk, andre pleieprodukter og fra vasking av tekstiler laget av plastmaterialer.

Avfallet føres med havstrømmene på tvers av landegrensene, og skader dyrelivet både under og over havoverflaten. Kjemikalier i plasten frigjøres, inkludert miljøgifter som har klebet seg til den mens den flyter rundt i havet. Spesielt utsatt er dyreplankton og andre arter lavt i næringskjeden.

Sjøfugl er også svært utsatt for plastforurensning. De forveksler plastbiter med mat. OSPAR-konvensjonen skal beskytte og ta vare på miljøet i Nordøst-Atlanteren. En 2014 ble det vedtatt en handlingsplan mot marin forsøpling.

Les Miljødirektoratets artikkel Mikroplast kveler livet i havet.

Bedre overvåkning av livet i havet

I dag finnes det svært få metoder for overvåking av livet i åpne havområde. Men det foregår mye forskning for å utvikle og utprøve ny metodikk. Det er spesielt vanskelig å påvise effekter av forurensning, og særlig samvirkende effekter av flere forurensningskilder sammen med klimaendringer. 

Det er behov for økt, koordinert innsats mellom landene for å få til en overvåking og oppfølging som gjør økosystembasert forvaltning mulig. Det er viktig at overvåkingen tilpasses nye utfordringer som effekten av klimaendringer og havforsuring.

Nasjonalt arbeid med forvaltningsplaner for alle norske havområder, arbeid med vannforskriften i vassdrag og kystsonen, samt internasjonalt arbeid fører til økt miljøfokus og innsats rettet mot havet. Dette vil bidra til økt beskyttelse av havområdene, deres økosystemer og ressurser.