Toktet som Oljedirektoratet var med på, ble gjennomført den siste uka i august i fjor. Her ble en ROV (et fjernstyrt undervannsfartøy) benyttet på skipet Seabed Worker. Professor Rolf Birger Pedersen, fra Universitetet i Bergen, var toktansvarlig og Nils Rune Sandstå var prosjektansvarlig.
- Vi tok prøver ved den sørlige forlengelsen på Gjallarryggen, på 2200 til 2900 meters dyp, og ved Vøringutstikkeren, på 2800 til 3550 meters dyp, forteller paleontolog Robert W. Williams, Oljedirektoratet representat på toktet.
Alle prøvetakingene er dokumentert med HD-film og nøyaktig tid, dyp og posisjon.
- Vi visste det var basalt i Norskehavet – men ble likevel overrasket da vi fant 100 meter tjukk søylebasalt under den ekstrusive basalten som dekker store områder vest i Norskehavet, sier Williams på etatens nettsider.
Søylebasalten fant de i den sørvestlige del av Gjallarryggen vest i Norskehavet og ligner det som finnes ved turistattraksjonen Giant’s Causeway i Nord-Irland og Devil's Tower i USA. Tidlig i dannelsen av Nord-Atlanteren har lava trengt inn den omkringliggende sedimentære slamsteinen, og har deretter avkjølt som søylebasalt. "De sedimentære bergartene er lite påvirket av varmen fra den vulkanske hendelsen," kommenterer Williams.
Både Gjallarryggen og Vøringutstikkeren er tilknyttet Jan Mayen bruddsone. Den blottlagte ryggsekvensen som er undersøkt er enestående, siden dette er den konjugerte marginen (konjugert = å binde to ting sammen) etter separasjonen fra datidens nordlige del av Jan Mayen på Øst-Grønland i paleocen/eocen.