Hovedredningssentralene (HRS) bruker iskart ved redningsaksjoner i farvann der det kan forekomme is. Raymond Prestøy (39) er en av 15 redningsledere ved HRS i Bodø som vet betydningen av gode iskart. Med erfaring fra Kysvakten i både nord og sør, pluss sju år ved HRS, kjenner Prestøy farene ved ishavet. Han jobber i en etat som vet at den store katastrofen når som helst kan skje.
- Tilgang til gode iskart kan berge menneskeliv i isvann. Forskjellen mellom liv og død kan være minutter. Kvalitetssikret informasjon gjør at vi kan planlegge raskere og bedre slik at vi kan spare disse kritiske minuttene.
Store distanser
Ulykker i arktiske strøk skjer ikke ofte. Imidlertid blir konsekvensene ofte store på grunn av ekstremt klima og store avstander. Det som kan være en udramatisk hendelse i kystområder, kan bli svært dramatisk og få katastrofale følger i Arktis. Da trenger HRS blant annet iskart for å velge de ressurser som kan komme til unnsetning raskest mulig.
Mangelfulle kart kan få store konsekvenser.
- Det spesielle for nordområdene er at det er store distanser og få ressurser. Helikopter flyr ofte helt på grensen av sin rekkevidde og ikke alle fartøy kan operere i isforhold.
Derfor er det svært viktig å ha en god plan, både for å redde de som er i nød, men også for at sikkerheten til redningsressursene er ivaretatt. Tilgang på iskart er derfor svært viktig for å planlegge og gjennomføre gode redningsaksjoner, sier Raymond Prestøy.
Dramatisk redningsaksjon
En kjent redningsaksjon som kunne endt katastrofalt for 954 passasjerer, var da det russiske cruiseskipet «Maksim Gorkiy» kjørte på et isfjell i Grønlandshavet 19. juni 1989. Kystvaktfartøyet KV Senja var fire timer unna da nødsignalet ble sendt ut vest av Svalbard. Sølve Tanke Hovden som var operasjonsoffiser om bord i Senja, har skrevet bok om redningsaksjonen. I et intervju med bokstaver.no forteller han at de ikke visste hva som hadde skjedd med skipet. Alt var uklart. Vel framme ved cruiseskipet, fikk de seg en overraskelse da det viste seg at havariet skyldtes kollisjon med is.
- Det låg et isbelte ved havaristen, og cirka 350 mennesker hadde forlatt skipet. De var dels i flåter og livbåter, men mange stod også på isflakene. Isen var gammel og sprø, og vi fryktet at den skulle sprekke, forteller Sølve Tanke Hovden til bokstaver.no.
Gammel teknologi
I dag bruker redningstjenesten iskart fra Meteorologisk Institutt. Kartene viser isforholdene i arktiske strøk fra Øst Grønland til Karahavet i øst. Problemet er at kartene ikke er elektroniske eller mulig å få inn i HRS sitt elektroniske beslutningsstøttesystem. Redningslederne må selv skrive ut kart. Deretter må isgrensen og de ulike istypene manuelt overføres til HRS sitt elektroniske kartsystem. Det tar tid, blir grovt og unøyaktig. Kartene er i liten målestokk, og vanskelige å plotte detalj. Hovedredningssentralen i Bodø har tidligere jobbet med å integrere kartet i eget system, uten å lykkes.
BarentsWatch som enhetlig leverandør
I redningstjenesten benyttes situasjonskart i stor grad. Et korrekt kart med relevant informasjon kan si mer enn all verdens tekst, mener Prestøy.
- I dag får vi informasjon fra flere ulike kilder og er derfor sårbare for endring av tilgangene, som nye linker, brukernavn og passord og kan oppleve at nødvendige informasjonen er borte når vi trenger den.
Vi har eksempler på at relevant informasjon har vært utilgjengelig på grunn av endring. Derfor håper vi at Barentswatch kan bli en enhetlig leverandør som kan levere en sikrere datastrøm når vi trenger det, sier han.
Integrering av systemer
BarentsWatch-portalen vil bestå av en åpen og en lukket del. Alle etater med maritimt forvaltningsansvar er med i den lukkede portalen.
- Det er den lukkede delen som vil ha størst betydning for oss. Der kan etater utveksle informasjon mellom de ulike fagsystemer. Vi tester nå en integrasjon mellom vårt system og Kystverkets SafeSeaNet. Det vil gi oss rask og kvalitetssikret informasjon rett i eget fagsystem, sier Prestøy.
Sparer tid
Redningstjenesten henter i dag informasjon en rekke ulike register. Ofte må vi inn i mange registre for å hente all relevant informasjon. Med bare 2 redningsledere på vakt kan dette ta lang tid, tid vi ikke har i redningsaksjoner i vårt område.
- Ved integrering av systemene slipper vi å slå opp manuelt i mange registre. Den informasjonen vi trenger dukker da opp om den er tilgjengelig.
Skrevet av Willy Haram for BarentsWatch