Hjelper navigatører i Arktis

Utfordringene står i kø for alle som har sitt virke i våre nordligste havområder. Lave temperaturer og ekstreme værforhold, over lange perioder lite dagslys, begrensa kommunikasjonsmuligheter og infrastruktur, dårlig kartgrunnlag og store distanser er noen av utfordringene som skipsfarten må forholde seg til i arktiske farvann. På toppen av dette er det nesten alltid svært begrensede ressurser i nærheten om uhellet først er ute.  

Et bidrag fra Kystverket var derfor å samle og tilby mest mulig viktig seilingsrelatert informasjon digitalt på ett sted.

Tjenesten er kartbasert, gratis og tilgjengelig for alle. Som bruker må man registrere seg for å få tilgang til å redigere data om eget fartøy ‒ maksfart, isklasse, bruttotonnasje, redningskapasitet, kommunikasjonsmuligheter, og om fartøyet har helikopterdekk og lege/sykepleier om bord.

Avdelingsleder for Navigasjonsteknologi og losforvaltning i Kystverket, Jon Leon Ervik, påpeker at tjenesten dekker et stort område, som innbefatter farvann rundt Norge, Island, Danmark, Færøyene og Grønland. Herunder Polhavet, Barentshavet og Nordsjøen.

‒ Tjenesten utvikles kontinuerlig og nytt innhold inkluderes fortløpende. Vårt ønske er å tilby et stadig bedre verktøy som kan støtte navigatører i å ta veloverveide og trygge valg underveis, forklarer Ervik.

Informasjon som ligger inne inkluderer isfjell rundt Grønland, ising, iskonsentrasjon fra Meteorologisk institutt i Danmark og Norge (drivis og fast is), uværsvarsler for Norge, Canada, Island og Russland. Værstasjoner og skipsinformasjon i form av AIS fra Kystverket.

Kartlag som iskant, værdata om vindretning og –styrke, strøm og temperatur ligger også inne. Her finnes dybdekurver som gir oversikt av havbunnens topografi, opplysninger om kaiforhold, oversikt over norske maritime grenser, og mulighet til å sende seilingsplan digitalt til grønlandske myndigheter.

Brukerstyrt verktøy

Etter lansering tidlig i 2020 har brukergruppen vist seg å være svært variert. Et utgangspunkt for tjenesten var økende cruisetrafikk i forkant av pandemien, men både fiskebåter, kystvakt-, forsknings- og ekspedisjonsfartøy har tatt informasjonen om forhold i arktiske farvann i bruk.

‒ Jeg bruker ArcticInfo for å sjekke fartøysbevegelser i farvannene rundt Grønland. Avhengig av når på året bruker jeg funksjonen «Iskonsentrasjon» for å se iskanten i kartet.

Taitsianguaq Olsen er los med base i Nuuk, og medeier i selskapet Imaq Pilot. I tillegg til losoppdrag tilbyr de tjenester for sjøfarende knyttet til Polarkoden og service for fartøy av typen yacht og andre større fritidsbåter.

Tilbakemeldingen ellers er et ønske om å bli mer kjent med bruken av rapporteringsfunksjonen for fartøy som melde om sin aktivitet til grønlandske myndigheter. Olsen håper også å få brukt nettsidene mer når cruiseskipene igjen får lov til å gå inn og opp langs kysten av Grønland, forhåpentligvis fra neste år.

Terje Solberg Johansen fra Arktisk Kommando Færøerne opplyser at de bruker ArcticInfo som et supplement til annet navigasjonsutstyr om bord på fartøyene.

‒ Spesielt i forbindelse med AIS, for å se hvilke fartøy som operer i den færøyske fiskerisonen FFZ (Faeroese Fisheries Zone), 200 nautiske mil fra grunnlinjen og grensen som støtter opp til norsk farvann. Og mest av alt bruker vi tjenesten til å se danske navigasjonsvarsler for vårt område.

Færøernes Kommando har base i Mjørkadalur på Streymoy er kommandomyndighet i det danske forsvar og er underlagt Søværnets Operative Kommando (SOK). I tillegg til å ivareta riksfellesskapets suverenitet, løser de i tillegg oppgaver som fiskeriinspeksjon, sjøredningstjeneste, pasienttransport og andre oppgaver av samfunnsmessig karakter.

Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) er en internasjonal organisasjon som nå er en del av Arktisk råd, og har som formål å skaffe informasjon om status for, og trusler mot det arktiske miljøet.

‒ Sammen med mange andre aktører gjør vi i en miljøvurdering av konsekvensene av klimaendringer i Nordishavet. I dette arbeidet er det viktig for oss å vite hvor mange, og hvilken type fartøy som benytter seg av området, forklarer Mario Acquarone.

For Sjøfartsdirektoratet i Norge er dette også et nyttig verktøy.

‒ Jeg ser for meg å bruke den på observasjon av skipsbevegelser i det polare området, og hvilke forhold det er i det området skipet opererer, forklarer Port State Coordinator, Bjørn Ove Hansen, som i etaten jobber med havnestatskontroll og har nettopp tatt tjenesten i bruk.

Gjennom prosjektet Arven etter Nansen bruker Charlotte Stark, fra Universitetet i Tromsø (UiT), ArcticInfo aktivt for å formidle til publikum at de kan følge forskningsskipet FF «Kronprins Haakon» på tokt i Barentshavet.

‒ Vi ønsker at interesserte kan følge fartøyet og se hvor det er. Følgere av prosjektet, blant annet på Facebook, liker at vi deler slik informasjon når forskere er ute på viktige oppdrag i Arktis. Vi kikket etter en tjeneste som kunne vise frem fartøyet i sanntid og kom over tjenesten fra BarentsWatch, som i tillegg er lett å bruke, sier Stark.

Prosjektet Arven etter Nansen vil fortsette å benytte tjenesten for å vise frem hvor forskere og forskningsfartøy er på tokt.

‒ Det er fint å kunne følge forskningsfartøyet i et interaktivt kart, slik BarentsWatch tilbyr sine brukere.

Tilbakemeldingene fra brukerne er noe Jon Leon Ervik setter stor pris på.

‒ Vi har bred og god kompetanse som bidrar til rette veivalg i Kystverket, men det er dialog og tilbakemelding fra brukeren som til syvende og gjør at vi utvikler og levere gode tjenester.

Vil utvide tjenesten

Det var den danske Søfartsstyrelsen (Danish Maritime Authority) som skulle utvikle ArcticInfo, men på grunn av omorganisering og mangel på midler fikk Kystverket en forespørsel om de kunne overta utviklingen og drift av informasjonsportalen.

‒ Jeg så umiddelbart at dette passet godt med Barentswatch sitt mandat, samtidig som vi sitter på store mengder data som kan videreutvikles. Med det som utgangspunkt ble Geir Schulstad og jeg enige om et samarbeid der Barentswatch skulle utvikle en ny informasjonsportal på bakgrunn av data fra Kystverkets avdeling for navigasjonsteknologi og losforvaltning. Informasjonsportalen skulle gi navigatører viktig og nyttig informasjon som støtter sikker seilas og vern av miljøet i nordområdene, presiserer Ervik.

‒ Kystverket sitter på store mengder informasjon, navigasjonserfaring og GIS-kompetanse om nordområdene. Tett kontakt med våre maritime brukere gir oss også innsikt i deres informasjonsbehov, fortsetter han.

For ytterligere å få kontakt med aktuelle sjøfarende har de nå planer om å gjennomføre en brukerkonferanse så snart forholdene ligger til rette for å samles.

‒ Vi ønsker da å få i gang en dialog om hvordan vi kan videreutvikle tjenesten for å imøtekomme brukernes behov. I dag har vi grunnleggende informasjon som bidrar til navigasjonssikkerhet og vern av miljøet, men det er et stort potensial for å lage en enda bedre brukeropplevelse. På sikt ser vi for oss å integrere informasjon som kan støtte turisme, fiskeri, cruisetrafikk og myndighetsforvaltning.

Løsningen gir også muligheten til å legge inn viktig informasjon for myndigheter som ivaretar beredskap og søk- og redning i arktiske strøk. På sikt vil det for Kystverket være naturlig å få inn digitale seilingsruter for Svalbard, informasjon om isruter og isfjell, og observasjoner om hval.

‒ Dagens løsning inneholder også såkalt Maritime Safety Information (MSI) som vi har overtatt fra danskene. Det inkluderer navigasjonsvarsel og etterretning for sjøfarende for Danmark, Grønland og Færøyene. Vi jobber nå for å få lignende informasjon på plass for norsk farvann, og har et håp om å få dette på plass i løpet av 2022. Visjonen vår er en solid og pålitelig informasjonstjeneste der navigatører kan finne viktig og nyttig informasjon om trygg seilas i nordområdene. Vi ønsker også å utvikle en tjeneste som gir en spennende og interaktiv brukeropplevelse.

Artikkelen ble opprinnelig skrevet for Fram Forum.