Mangel på karbonat gjør at skjelett og skall svekkes. Både planktonarter, reker, hummer, snegl og muslinger, sjøstjerner, kråkeboller og koraller er utsatt. I verste fall kan mange arter dø ut eller blir utkonkurrert av andre arter som tåler forsuringen bedre.
Hele næringskjeden rammes
Planktonarter som vingesnegl er en viktig del av kostholdet til mange fiskeslag, sjøfugl og marine pattedyr. Dersom vingesnegl eller andre sentrale arter forsvinner, rammes hele næringskjeder og artsmangfoldet i havet står i fare for å kunne bli redusert.
Lavere pH-nivåer i seg selv kan også gi negative effekter. Nyere forskning viser blant annet at fiskens luktesans kan bli påvirket (Dixon m.fl. 2010). Luktesansen er viktig for at fisken skal kunne kjenne igjen rovfisk og andre rovdyr, territorier og gjør den i stand til å skjelne mellom nære og fjerne slektninger.
Forskning har også vist at endringer i pH kan påvirke hvor tilgjengelige næringssalter og sporstoffer er for organismene i havet. Tilgjengeligheten kan øke eller minke når pH synker. I verste fall kan organismer få for lite av viktige stoffer de trenger for å leve, mens de tar opp mer av giftige stoffer.
Større konsekvenser ventes framover
Effektene av havforsuring har så vidt begynt å vise seg. Til å begynne med løser CO2 seg opp i havoverflaten og pH-verdien synker der. Deretter forplanter det seg nedover. Denne prosessen tar lang tid. Derfor kommer pH-verdien i havet til å fortsette å synke i lang tid framover.
De marine næringskjedene i lengst mot nord er relativt enkle, og økosystemene er sårbare når sentrale arter som vingesneglen får problemer. Her er det svært sannsynlig at økosystemene vil oppleve vesentlige endringer på grunn av havforsuring. Foreløpig er imidlertid kunnskapen om dette begrenset.
Samvirket mellom havforsuring, klimaendringer og forurensning kan forsterke de negative effektene ytterligere. Samtidig viser det seg at bildet kanskje ikke er så ensidig negativt som først antatt. Forskerne forventer ulike konsekvenser for forskjellige grupper av organismer. Og nyere forskning tyder for eksempel på at noen arter med kalkhus kompenserer ved å bruke mer energi på å binde kalken, så lenge de har tilgang til nok næring.
