Ei gruppe økologer, økonomer, statistikere, matematikere og en statsviter møttes forrige uke på Sommarøy for å finne ut hvordan de kan utvikle modellene som brukes for å beregne blant annet fiskebestander, og hvor mye man kan fiske for å sikre ei bærekraftig høsting av dem. Arbeidsmøtet har vært leda av Benjamin Planque fra Havforskningsinstituttet, og rundt bordet satt de forskere fra Norge, Tyskland og Frankrike.
Enkle, men vitenskapelige
- Vi forsøker å finne ut hvordan vi kan gjøre modellene enklest mulig, blant annet ved å benytte såkalte grunnprinsipper, sier han og gir blant annet disse eksemplene på hva ”grunnprinsipper” kan være:
- Vi vet for eksempel at biomassen av en art ikke kan være negativ, altså mindre enn null. Vi vet også at rovfisk (som f. eks. torsk) ikke kan spise mer byttedyr enn det som faktisk finnes i havet osv.
Planque sier deltakerne på arbeidsmøtet ønsker å legge grunnlag for modeller som er enkle, men samtidig vitenskapelige.
- Fiskebestander lar seg ikke måle eller veie, og da må vi foreta beregninger ved å bruke modeller som sier noe om virkeligheten på en enklest mulig måte. Modellene som brukes i dag trenger ei fornying, blant annet fordi de ikke har holdt tritt med kunnskapsutviklinga de siste årene. Noen modeller er også så kompliserte og gjør at de ikke gjør annet enn å beskrive selve modellen, ikke den virkeligheta vi forsøker å skaffe oss viten om, sier han.
Gigantisk terningspill
Planque beskriver problemene med modellering av fiskebestander og annet liv i havet med å bruke et gigantisk terningspill som eksempel.
- Det er umulig å forutse resultatet av et terningkast, men vi vet en del om hva som kommer til å skje, blant annet at den faller ned på en av sidene, ikke et av hjørnene. Vi vet også at tallet som til slutt vises på toppen av terningen er fra og med én til og med seks. Det er også mulig å analysere et terningkast, blant annet ved å ta videoopptak og deretter kjøre filmen sakte for å se hvordan den oppfører seg når den har blitt kasta. Likevel er det ganske umulig å forutsi hvilket tall som vises i neste kast, forklarer han og legger til:
- La oss si at vi har 1000 terninger. Summen av et slikt terningkast kommer til å ligge på et sted fra og med 1000 til og med 6000. Det svært lite sannsynlig at det blir 1000 og like usannsynlig at det blir 6000. Det er mer sannsynlig at det blir omtrent 3500, men det er umulig å forutsi det nøyaktige tallet. Likevel: Ved hjelp av grunnprinsippene kan vi si noe om de ytre rammene for hva som kommer til å skje, men vi må ha observasjoner som forteller hva som har skjedd, og ut fra dette kan vi forsøke å lage modeller som kan si noe om hva vi kan forvente. Jo enklere modellene er, jo større sjanser er det for at vi treffer.
Av Gunnar Sætra/Havforskningsinstituttet.