Allerede i åpningsinnlegget til Rear Admiral Nick Lambert fra det britiske sjøkartverket (UKHO), ble det slått fast at teknologi ikke er noen begrensing. Det er tilgangen på data som setter grenser i dag.
– Selv om vi selvfølgelig trenger nye data, er poenget at vi først må bruke det vi har på en bedre måte, forteller Boele Kuipers, teknologikoordinator i Kartverkets sjødivisjon i Stavanger, som deltok på konferansen.
Nye koblinger gir ny bruk
Et eksempel på ny bruk av eksisterende data som det ble vist til under konferansen, dreier seg om piratvirksomheten i det Indiske hav. Her skal et fåtall marinefartøy patruljere et havområde som er større enn Europa. Det er en vanskelig oppgave, nesten som om ti politibiler skulle patruljere hele EU-området.
– Ved å bruke tilgjengelig data fra radar og satteliter på en bedre, og også enkel, måte, får man fram kart som til enhver tid viser hvor det er størst fare for piratvirksomhet. Småbåtene piratene opererer fra, kan nemlig ikke brukes over alt. De begrenses av bølgelengdene og bølgehøyden på havet. Fjernmåling og modellering av bølger kan derfor brukes til å lage kart over sannsynligheten for piratvirksomhet, sier Kuipers.
Selv om piratfaren utenfor Norge er minimal, viser dette hvordan eksisterende data kan brukes for å dekke nye behov. Som et redskap for dataformidling, legger Barentswatch til rette for ny bruk av slike data også i de nordlige havområdene.
Norske bidrag
To av konferansens foredragsholdere kom fra Kartverkets sjødivisjon. Direktør Evert Flier holdt innlegget med tittelen «Building the infrastructure for a digital age». Poenget hans var at samarbeid mellom ulike organisasjoner, som for eksempel Mareano, er nøkkelen for å møte framtidens etterspørsel etter maritime data. For å få til det, må man enkelt kunne utveksle data.
– I fjor tok Norge i bruk den nye geodataloven som implementerer INSPIRE, den europeiske standarden for datautveksling. Gjenbruk av data som i samarbeidet «Norge digitalt», er en suksess. Nå trenger vi et Norge digitalt for den nautiske verden. Her kan Barentswatch, i samarbeid med Norge digitalt, være en viktig byggekloss, sier Kuipers.
Roy Mellum, leder for EU-prosjektet BLAST (Bringing land and sea together), holdt foredrag om utfordringene i kystsonen. Data fra land og sjø kan nemlig ikke automatisk kobles sammen, siden de bruker ulike referansepunkt.
– Flere steder finnes det ikke data, fordi land stopper før sjø begynner, sier Kuipers.
Ny standard
Framtidas tilgjengelige data skal bli bedre enn i dag. Dagens standard S57, skal erstattes med S100. Under konferansen Geo Maritime fikk utviklerne av den nye standarden, gode innspill i forhold til brukernes framtidige behov.
– Den nye standarden S100 vil løse problematikken rundt begrensingene til S57, som er til for en todimensjonal verden. I framtida må vi kunne formidle våre data på mer enn bare sjøkart. S100 skal inkludere både 3D-data og tidsaspekt. Det gir bedre datatjenester til sjøs. For eksempel vil det gi bedre oversikt over sjøisens varierende utbredelse, sier Kuipers, som ser fram til å få mer dynamiske datatjenester.
Konferansen var vellykket, så det blir Geo Maritime også i 2013.
Relevante lenker