Uoppdagede ressurser

Foto: Anders Røeggen/BarentsWatch
Foto: Anders Røeggen/BarentsWatch

Norsk sokkel inneholder fortsatt overraskelser. 20 prosent av olje- og gassressursene er, ifølge Oljedirektoratet, ennå ikke oppdaget.

Ved utgangen av 2010 var det produsert 5,5 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.) – eller 34,6 milliarder fat oljeekvivalenter. Det utgjør rundt 40 prosent av ressursene som er mulig å utvinne på norsk sokkel.

Usikkerheten i anslaget over de uoppdagede ressursene er stor. Det spenner fra om lag 1 milliard Sm³ o.e. til nær 5 milliarder Sm³ o.e., med en forventningsverdi (gjennomsnittsverdi) på 2,6 milliarder Sm³ o.e. Samlet utgjør de uoppdagede ressursene 20 prosent av totalen.

Forventningene er høyest til Barentshavet, som er ventet å romme 37 prosent av de uoppdagede ressursene. Oljedirektoratets kartlegging av Barentshavet sørøst og av områdene rundt Jan Mayen ble presentert i 2013. De bidrar til at anslagene over de uoppdagede ressursene på norsk sokkel øker med rundt 15 prosent. Det tilsvarer om lag 390 millioner (Smo.e.).

Norskehavet har lavest forventning med 30 prosent. Nordsjøen, som er det best kartlagte havområdet på sokkelen, antas å romme 33 prosent.

Ulike letemodeller

 Estimatet bygger på Oljedirektoratets letemodeller. Det er et verktøy for å analysere forholdene på norsk sokkel, basert på den geologiske kunnskapen som gjennom 40 års virksomhet er samlet inn av Oljedirektoratet og selskapene som opererer her.

En letemodell kjennetegnes av like geologiske forhold innenfor et klart avgrenset område. Ved å systematisere og beskrive området, er det til slutt mulig å tallfeste hvor mye petroleum som kan påvises og produseres fra hver letemodell.

Et geografisk område kan ha flere letemodeller av ulik geologisk alder. Antall prospekter og hvor mye petroleum hvert prospekt kan produsere bestemmer hvor store ressurser som kan forventes i letemodellen. Usikkerheten i estimatene er stor, særlig i områder med lite kunnskap. Usikkerheten synker jo flere brønner som har blitt boret i området.

Nordsjøen

 Nordsjøen er det havområdet på norsk sokkel som er best kartlagt. Geologien er godt kjent etter som mange brønner er boret. Usikkerheten i anslaget på uoppdagede ressurser i Nordsjøen er derfor mindre enn for de andre havområdene. Likevel kan det komme overraskelser også her. Det viste funnet Johan Sverdrup, som ble påvist høsten 2010 og er blant de ti største på norsk sokkel.

Ved utgangen av 2010 viste ressursestimatene for Nordsjøen at det med 90 prosent sannsynlighet fins mellom 470 og 1305 millioner Sm3 uoppdagede utvinnbare oljeekvivalenter, med en forventningsverdi på 845 millioner Sm3 o.e.

Norskehavet

 Kunnskapsgrunnlaget i Norskehavet varierer. Ressursestimatene for Norskehavet viser at det kan romme mellom 260 og 1580 millioner Sm3 uoppdagede utvinnbare oljeekvivalenter, med en forventningsverdi på 780 millioner Sm3 o.e. De siste årene har skuffende leteresultater på dypt vann i Norskehavet gjort at Oljedirektoratet har nedjustert forventningen til hva som kan finnes av olje og gass i dette havområdet. Estimatet for uoppdagede ressurser er 35 prosent lavere enn i 2006.

Barentshavet

 I Barentshavet er det store områder med lite data og få eller ingen letebrønner. Dermed er usikkerheten stor. Basert på dagens kunnskap er det 90 prosent sannsynlig at det finnes mellom 175 og 2460 millioner Sm3 uoppdagede utvinnbare oljeekvivalenter i Barentshavet, med en forventningsverdi på 945 millioner Sm3 o.e.

I tillegg kommer mulige ressurser i områdene rundt Jan Mayen og i det nye norske havområdet i Barentshavet øst. Disse områdene er ikke inkludert i dagens ressursestimat.

Relaterte lenker

  • Les mer i kapittel 2 i Oljedirektoratets rapport: Petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel 2011.
  • En beskrivelse (på engelsk) av Oljedirektoratets letemodeller finnes her.

 


 

Skrevet av Astri Sivertsen.