UD-millioner til prosjekt om skipsfart i Arktis

Forskning på isforholdene i Polhavet blir viktig i årene framover. Bildet viser MV "Nordic Barents" på vei fra Kirkenes gjennom nordøstpassasjen til Kina med 41.000 tonn malm fra Sydvaranger Gruve AS. Bildet er tatt fra den russiske atomisbryteren 50 Let Pobedy som eskorterte skipet gjennom passasjen i september 2010. Foto: Tschudi Shipping.
Forskning på isforholdene i Polhavet blir viktig i årene framover. Bildet viser MV "Nordic Barents" på vei fra Kirkenes gjennom nordøstpassasjen til Kina med 41.000 tonn malm fra Sydvaranger Gruve AS. Bildet er tatt fra den russiske atomisbryteren 50 Let Pobedy som eskorterte skipet gjennom passasjen i september 2010. Foto: Tschudi Shipping.
Et tverrfaglig prosjekt om skipsfart i Arktis er blitt fullfinansiert gjennom UDs Barents 2020-program.

Prosjektet “Regulating Arctic Shipping: Political, legal, technologiacal and environmental challenges” (forkortet til A-LEX for enkelthets skyld) er utviklet med støtte fra Framsenteret, gjennom forskningsflaggskipet ”Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk” og vil inngå i flaggskipets virksomhet de nærmeste årene. De viktigste partnerne i prosjektet er Universitetet i Tromsø, Marintek, Akvaplan-niva og Fridtjof Nansens Institutt.

– Flaggskipet får en flott anerkjennelse for satsingen på tverrfaglig forskning med fokus på skipsfart, og for kompetansen vi besitter, sier leder i flaggskipet og seniorrådgiver i Norsk Polarinsitutt Gunnar Sander.

– Framsenteret/flaggskipet har gjort det mulig å utvikle A-LEX gjennom finansiering av forprosjekter som ledet fram til den endelige prosjektbeskrivelsene som er vurdert og funnet støtteverdig av NFR og UD, sier prosjektleder Tore Henriksen ved det Juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø.

– Det legges stor vekt på at Framsenteret skal skape tverrfaglig forskning. A-LEX er et genuint forsøk på å få til det. Men et slikt helhetlig initiativ blir fort stykket opp når det kommer til finansiering. Samfunnsviterne og juristene kunne først søke på sin del av prosjektet på NORUSS. Så kom UD. heldigvis etter med penger til teknologer og naturvitere. Uten det, hadde det blitt langt mer begrenset. Dette er en illustrasjon av hvordan finansieringsmulighetene styrer hva du kan få til i praksis, enten det er tverrfaglighet som var ambisjonen her, eller mer avgrensede temaer som er viktig å få reist men hvor det er vanskelig å få finansiering, sier Gunnar Sander.

Ekstremt havområde

Prosjektet skal se på de nye utfordringene i forhold til skipsfart i et Arktis der havisen er på stadig sterkere tilbakegang.

– Klimaendringene og forandringen i isutbredelse kan jo åpne for en ny og annerledes bruk av Polhavet, både når det gjelder fiskeri, oljeutvinning og skipsfart, og det er det siste vi skal konsentrere oss om, forteller prosjektleder Tore Henriksen ved det Juridiske fakultet ved UiT.

– Selv om isen minsker, er polhavet fortsatt et havområdet med ekstreme værforhold, det er mørkt store deler av året, og området mangler infrastruktur som for eksempel havner, redningsfartøy og oljelensere. De som ser for seg at en armada av båter skal seile gjennom polhavet i nær fremtid, vil nok bli skuffet, påpeker han.

Men han legger til at om det blir en økt utvinning av naturressurser i nordområdet, så er jo økt skipsfart en naturlig konsekvens.

– Arktis er et særlig sårbart område. Én ekstra båt her, kan utgjøre en like stor risiko som 20 ekstra båter et annet sted. Konsekvensene er større her oppe.

Samarbeid på kryss av akademiske disipliner

Prosjektet skal ta for seg forskjellige innfallsvinkler på problemstillingen, nemlig teknologi, naturvitenskap, juss og statsvitenskap. Over 6 millioner i støtte fra Norges Forskningsråd, sørget for finansiering av delprosjektene som dreier seg om juss og statsvitenskap, mens de nye 12,5 millionene som kom fra UD denne uka sørger for fullfinansiering av hele prosjektet.

– Vi er utrolig glade for at finansieringen er på plass, men det er nå vi må brette opp ermene. Det er nå den virkelige jobben begynner. Vi må bruke pengene på det vi har lovet, vi må bruke den tiden vi har sagt at vi skal bruke, og komme med resultater, sier Henriksen. 

Av Linn Solied Madsen, UIT og Helge M. Markusson, Framsenteret

Les artikkelen hos Framsenteret.